A prøver

Lørdag var Emma og jeg oppe til A prøver. Det var en nydelig soldag, den varmeste hittil i år, og med lite vind. Prøven ble holdt ved Flassavann, utenfor Ålgård.

Vi startet med rundering litt før klokka 11 og det var allerede flere turfolk på vei ut på tur. I det åpne terrenget kunne vi (Emma også) lett se turfolk som gikk på grusveien ca 100 m fra midtlinja...Derfor ventet jeg noen minutt før jeg sendte henne på den siden.
På begge sider av runderingsløypa, de første 2-300 m er det grusveier, så jeg kikket hele tiden etter turfolk. Vil jo helst ikke avlære henne på å løpe til/melde på folk hun ser...
Turfolk ble det bare mer og mer av utover dagen, dessverre. Måtte et annet sted også, vente til ei dame hadde passert oss på midtlinja. Men slik er det når det er slik en flott soldag og når prøveløypa er i et mye brukt turområde. Det at folk passerer oss på midtlinja forstyrrer ikke Emma heldigvis.

Emma startet bra ut og holdt koken. Fant første figurant på ca 150 - 200 m, fin melding. Like før hun fant første figurant, sendte jeg henne i kanten på en haug. Da kom hun inn med melding, men hun ville ikke ut, så det var kanskje en avstandsmelding på folka hun så på veien et stykke fra oss?

Deretter fortsatte vi og hun hadde god motivasjon og løp gode slag, litt selvstendig, men det liker jeg. Så begynte oppoverbakkene, bratt oppover på venstresiden og bratt nedover på høyresiden.
Så det ble både tungt og varmt, men Emma jobbet og jobbet. Så fant vi andre figurant etter å ha søkt av store deler av høyresiden, for så å gå over på venstresiden uten at jeg så det.... Fin melding her også.
Vi hadde nå dreid av den turveien som gikk mot toppen. Deretter tok vi igjen en 90 graders vinkel og fulgte en noe utydelig sti nedover mot vannet.
Emma var ute og hadde lange søk her. Men jeg sendte henne nok flere ganger i områder hun allerede hadde vært, ikke like lett å se hvor hun var/hadde vært til enhver tid.  Hun begynte å bli skikkelig trøtt nå, tungt terreng og sola varmet godt.

Emma løp så nedover mot vannet. Fikk beskjed av dommerne om at det hadde vært noen turfolk der nede de ikke hadde helt kontroll på. Og plutselig kommer Emma med melding...

Hun kommer langsomt innover mot meg, ikke slik i full fart som hun pleier, men hun var nok trøtt... jeg misforstår farten og tror hun kan ha meldt på "sete" der turfolk kan ha sittet, for jeg ser/hører ingen. Følte hun kom inn rett forfra, på "midtlinja", og ikke fra "utslag". Man skal ikke tenke...jeg vet... men det gjør man jo.
Da hun ser jeg er usikker, og jeg roper heller ikke på henne, så slipper hun bittet, endel meter fra meg. Hadde jeg bare ropt og jobbet henne de siste metrene mot meg... Grrrr!!!!..Jeg var helt "tom" i hodet og tenkte ikke klart...  for det var nemlig siste figurant hun hadde funnet, og meldt på! Hun lå i steinene helt nede ved vannet Veldig bra jobba av Emma, som ennå så sliten hun var, meldte flott på figuranten på 800 m. Men da strøk vi jo, fordi hun ikke holdt meldingen helt inntil meg. Skikkelig surt, men slik er det.
Det som var bra da, var at Emma viste meg at det var funn, allikevel. Etter at hun slapp bittet, løp hun nedover, jeg ble litt perpleks, for jeg trodde hun hadde meldt på fert, og da løper hun ikke ut. Da dommerne spør, må jeg jo si det er funn, det ser jo slik ut da hun løper tilbake. Emma står nede ved noen steiner og der er figuranten!!! 50 m lengre borte sitter en familie på tur...

Men føler det var endel mer jeg selv kunne gjort her da, for å hjelpe Emma... Selv om Emma selvfølgelig burde ha kommet helt inntil meg med meldingen, så kunne jeg hjupet henne, hun var skikkelig trøtt (etter å ha rundert i den hardeste løypa vi har). Nå stod jeg bare der....Så hun ble nok påvirket av min usikkerhet. Ja,ja, den feilen gjør jeg ikke igjen! Og så får jeg uansett jobbe med Emmas innkomst, når hun er skikkelig trøtt og selv om jeg oppfører meg "rart".

Så var det sporet. Etter en halvtimes pause, var det klart til å gåes. Sola steika så nå hadde jeg kastet enda flere klær og utstyrt meg med ei lita vannflaske. Dette skulle nok bli varmt.

Vi måtte også her vente litt for ei dame med hund var i ferd med å ta seg ned til sporoppsøksområdet... Heldigvis snudde hun og gikk oppover og litt vekk fra selve oppsøksområdet ivertfall.
Oppsøket var PERFEKT! Hun slo fint på sporet med en gang, valgte rett vei og dro avgårde. Jeg var ikke i tvil. Vi jobbet oss framover, over grøfter og opp på kortspist beitemark. Hun fant første gjenstand, veldig bra. Vi kom opp til en grusvei og der var folk flere steder i terrenget... Emma sjekket og sjekket, oppe ved en gjerdeklyver var hun og rundt i et forholdsvis stort område. Vi fant sporet igjen litt lengre oppe og det var herlig å kjenne draget i lina igjen! Og så fant vi en gjenstand like etterpå. Fortsatte nedover og flere folk dukket opp, hun lot seg heldigvis ikke affisere av hverken folk eller hunder, men det er krevende for dem å holde seg på rett spor, noe som ikke ble enklere av at sola hadde steika på sporet i flere timer. Det kom også flere turstier,  på kryss og tvers, vanskelig terreng dette, ivertfall i så fint vær, midt i et turområde. Emma sjekket og sjekket og jobbet kjempebra, jeg er skikkelig imponert, for dette må være det vanskeligste sporet vi har gjort noengang.
Var på sporet igjen og fant tredje gjenstand. Så dro hun litt for langt mot et gjerde, der det bla var en åpning til å gå igjennom. Hadde figuranten gått over gjerdet her eller var det andre sine spor der...? Så dro hun på nedover i terrenget, og plutselig var nesen litt høyt. Vinden stod mot oss da og jeg lurte på om hun hadde ferten av sluttgjenstanden, så jeg lar henne gå et stykke nedover i løs line. Da oppdager jeg at vi er like ved der vi startet og at Emma kanskje hadde fått ferten av sporoppsøket (det hadde visst gått ei dame der før vi kom, så det var muligens den lukta hun fikk i nesen). Da tok jeg Emma med meg litt tilbake oppover der vi kom fra. Gikk så på tvers i terrenget for å se om hun fant sporet igjen. Og plutselig er hun på igjen og etter ca 30 - 40 m finner hun slutten, bare 80 m fra oppsøksområdet.

Men jeg hadde jo da altså vært i område nedenfor slutten, og det har man ikke lov til. Så da ble det stryk også på sporet. Jaja, Emma jobbet ivertfall kjempebra under veldig vanskelige forhold, hun er knallflink!
Hadde jeg bare ikke sluppet henne "løs" nedover der... Min feil igjen. Jeg burde latt henne finne sporet lengre oppe...

Bare småting hindret oss i å få A godkjenningen i dag, men det kommer nye muligheter. Emma er ung og dette var uansett en fin erfaring for henne og meg!!! Hun viste utrolig gode takter i dag, A nivået er inne og det er betryggende med tanke på framtiden at hun jobber så bra. Redningstjenesten trenger slike hunder!
Så får vi håpe på terreng med færre turgåere i, på neste prøve, de finnes jo, de terrengene også. Måtte april bli regnfull og kald... hahaha!