Leiteaksjon på Birkenes i Aust Agder

Søndag morgen ringte alarmtelefonen. Jeg var opptatt med å være instruktør på C kurset denne dagen, men sa fra at jeg kunne møte senere, samme dag eller neste dag.
Fikk ny oppringing søndag kveld om jeg kunne være på Birkenes kl 08.30 mandag morgen. Det svarte jeg ja til. Har heldigvis en grei arbeidsgiver/styrer (og Stavanger kommune gir sine medarbeidere fri med lønn for slike oppdrag) - Veldig bra - og skulle egentlig bare mangle, men vet at flere andre har arbeidsgivere som ikke er like innstilt på å gi folk fri med lønn for denne samfunnsnyttige og viktige oppgaven, forstå det den som kan... ;-/

Etter en rask hoderegning fant jeg ut at jeg måtte kjøre hjemmefra senest kl 04.30 for å være der i tide. Kom meg faktisk avgårde litt før også, 04.20...

Vel framme i Birkenes fikk vi som skulle søke info fra operativ leder (Paul) og vi var ganske snart klare til søk. Det var mange NRH ekvipasjer (fra dio Sør rogaland) ute også mandag: Frode, Sylvelin, Bjørn, Helen, Paul (OL), Ola og meg. I tillegg to fra Telemark (eller var det Vestfold...?).

Store styrker lette i 3 dager. 

Frivillige fra røde kors, roverne, sivilforsvaret, heimavernet (både med og uten hund), og ikke minst hele 16 NRH ekvipasjer var i sving i løpet av de tre dagene.

Det ble en lang dag i tungt terreng. Det var kupert, veldig, veldig kupert. Det tok på både lår og legger. Mye undervegetasjon, skrenter/stup, tett skog - og lite vind. Altså vanskelige søksforhold. Været var ellers bra, sola kom og varmet godt etterhvert. Etter neste 7 timers søk (pause mellom to søk), kom mørket og vi var alle slitne.
Jeg er fornøyd med Isi sin innsats under de bratte og utfordrende forholdene. Det ble mye opp og ned på henne også, faktisk mer enn meg, for jeg sendte henne opp på hauger og opp bakker der jeg selv kunne gå nedi "dalsøkk". Hun fikk dermed dekket mye terreng men jeg så det tok på kreftene på slutten av dagen. Hun var sliten etter å ha søkt  i nesten 7 timer. Hun måtte ha en dytt i rompa da hun skulle inn i bilen, var nok litt "sår" i musklene hun også, som jeg...  
Vi klarte heldigvis å få til et funn av en HF da vi var ferdige med andre økta. Det var nesten blitt mørkt. Jeg var førstemann ved bilene og la meg ut for Sylvelin og Sibbe. Så la Sylvelin seg ut for meg og jeg sendte Isi på et runderingslag. Til slutt gikk jeg ut og gjemte meg for Bjørn og Krimp. Orket ikke gå så langt og det var mørkt, så det ble like ved bilene, men det er greit å se at hundenre melder og finner, også når de er slitne :-)
Dessverre var søkene resultatløse denne dagen også og vi ble bedt om å fortsette neste dag.

Sporloggen fra mandags første søk, rimelig mye opp og ned. 

Den neste teigen var like ille, men den har jeg ikke sporlogg over (den ligger på OL sin pc...). 

Gikk over 2 mil denne dagen og det tok lang tid pga det ulendte terrenget og det at vi måtte "sy" terrenget tettere pga lite/ujevn vind

Jeg ordnet med overnatting hos Kari Anne og hundene Emil (jaktlabrador) og Ayla (rottweiler). Jeg ringte og fikk en veibeskrivelse. Vet ikke om jeg skal skylde på at jeg var trøtt.... men for å si det rett ut - jeg kjørte meg helt bort... og da jeg fant ut at det var feil og at jeg ikke visste hvor jeg var (jeg var oppi noen småveier på "heia" mellom Birkeland og Vennesla), var det ikke mobildekning...
Fant et hus og spurte om hjelp. De var hjelpsomme og fikk veiledet meg trygt ned til Vennesla. Der var det mobildekning og Kari Anne ringte og sa at Vetle var på vei for å finne/hente meg :-))  Så en 30 minutters tur, ble på nesten 2 timer. Men det var kjekt å besøke Kari Anne og Vetle, hilse på Emil og ikke minst - DEN gode og myke senga. Det trengte jeg virkelig, og var verdt all kjøringa...

Tirsdag: Denne dagen skulle jeg i første omgang være operativ leder for ekvipasjene fra NRH. Paul hadde vært OL fra søndag morgen til mandag kveld.
Jeg startet OL jobben mandags kveld. Vi ble bedt om å ha hunder på lyttepost om natta. Det var bare meg og Bjørn igjen fra NRH da, og vi hadde søkt ca 7 timer på dagen og var ganske slitne. Skulle vi sitte lyttepost, kunne vi ikke søke dagen etterpå. Tenke...tenke... og prøve å få andre HF ned hit. Men så, plutselig, stod det tre stk HV soldater i ko. De hadde hunder og ville gjerne sitte på lyttepost!!!  Det var knallbra. Da fikk Bjørn og jeg hvile (og hundene) og kunne søke igjen dagen etterpå. Visste også at det tirsdag morgen kom 4 ekvipasjer fra andre distrikt, telemark, Oslo og Vestfold. Da var det bare å bli enige med RK og politiet om søketeiger og tegne dem inn på PC`en slik at alt var klart til tirsdag morgen.

Fra vårt dio var det kun Bjørn og meg denne dagen. Jeg satt mest i ko men søkte en times tid på slutten av dagen.
Det ble heller ikke i dag gjort funn av den savnede, og tirsdag kveld ble aksjonen avblåst for de frivillige. Trist når dette skjer, og det gjør det jo dessverre fra tid til annen.
Da var det å snu nesen hjemover. Var hjemme litt over midnatt og etter å ha hengt opp klissvått tøy, diverse hundetepper og dekken, sko osv, traff hode puta litt før kl 01.00. Tror jeg sovna momentant og det er ikke ofte.
Les om aksjonen her.