En kald vinterkveld på Sviland

Vinteren har lagt sin kalde hånd over oss i Rogaland også.... og den har visst tenkt å bli liggende en stund. Synes egentlig det kunne vente til nærmere jul med slik kulde, men slikt rår man jo ikke over :-)  Heldigvis har det ikke snødd særlig, så i lavlandet er det helt bart. Litt snø i høyden, det fikk jo B kurset erfare sist helg da de var på Høgjæren.

Et bilde fra  den kalde og lange vinteren i fjor:

Merker dog at jeg er mindre misfornøyd med kulden og vinteren enn i fjor..... Hvorfor??
Tja, tror det kan ha noe med at da vinteren i fjor kom, VINTEREN med STORE bokstaver, da hadde jeg enda ikke klart regodkjenningen og Isi var ikke i form, og jeg visste ikke hva som feilte henne... Jeg følte nok at maaaange treningsmåneder gikk vekk i snøkav og usikkerhet om Isi`s helse.
Nå, når Isi er FRISK igjen, og vi har klart regodkjenningen, så er roen og fokuset helt annerledes, naturlig nok  :-))
Jeg kjøpte jo nye ski i fjor og jeg gleder meg, faktisk, til å gå på ski i år - La snøen bare komme!!!
(Upps... barmarsansvarlige har visst abdisert...??)

Man trenger ikke alltid så mye snø for å prøve skia...:

( bilde fra i fjor)

Men så tenker jeg plutselig på de som har igjen noen prøver, både A og B godkjenninger. Så i solidaritet med dem og et sterkt ønske om at de som har kommet så langt (både A og B), at det ikke er snøværet som stopper disse fra å klare de siste prøvene i år.  Selv om det alltid er et sjansespill å vente til i siste liten med prøver, så krysser jeg både fingrer og tær for at snøen ikke kommer riktig ennå :-))

Men trene barmark kan vi jo enda gjøre, heldigvis. Noen kuldegrader (- 9), stopper ikke NRH-folk fra å være ute fra kl 18.00 til ca 21.30.  Det var jo en fantastisk fin kveld, månelyst og stille, men kaldt var det. Er glad jeg kjøpte dunjakke i fjor :-)
Vi møttes på Sviland onsdag kveld og 4 ville rundere og jeg ville trene praktisk (overvær med innlagte runderingsslag opp på hauger). Det er så herlig å ikke måtte tenke prøver. Jeg kan fokusere på det jeg ønsker å trene på/forbedre ift realistiske søk på leteaksjoner.
En liten onsdagsøkt begrenser jo selvsagt hva man gjør, men noe momenter ift praktisk ettersøkning er gøy!!!

Isi venter:

Jeg ønsket å gå langs grusveien og ha ulike momenter langs veien. Jeg opplever at Isi, når vi går langs veier, ikke løper/søker så langt fra meg, som hun gjør i terrenget. Det kommer jo av at søk i terrenget har jeg gjort mye mye mer av enn søk langs veien.
Langs grusveier, i løpet av det siste året, har vi jo omtrent bare rundert. Og for mye rundering gjør at Isi er blitt mindre selvstendig, hun går liksom og venter på kommando ("Runder"), spesielt her langs grusveien. Hun løper et stykke fram og så tilbake igjen, så fram og så tilbake.

Hun skulle i dag få både overvær av figurant mens vi gikk og "tuslet" langs veien, og hun skulle sendes opp på noen topper/hauger. Denne måten å søke på er jo noe jeg bruker ganske mye på leteaksjoner - dvs vi går i fritt søk med fokus på å få vind/trekk inn fra siden, men det å kunne sende hunden ut når det behøves, f.eks. opp på topper, inn i tett kratt ol, gjør søket mer effektivt, og mindre å gå for meg.... For det er jo alternativet. Får man ikke hunden til å løpe ut/dekke terrenget der man ønsker, må man gå dit selv! Når man er ute og søker i mange timer og går mange mil, gjelder det å være effektiv og samtidig dekke terrenget best mulig.


Vi startet søket nede ved bilene, fulgte den ytre grusveien oppover mot "storskogen". Etter å ha gått ca 5 minutt starter Isi å virre og jeg ser hun får ferten av noen. Så løper hun oppover og så ut i skogen. Hun melder fint på Trond og får en velfortjent godbitsession.
Etterpå fortsetter vi nedover mot krysset. Isi er nå mye mer tent og hun kjenner nok også ferten av sporet til Trond nedover grusen. Da vi kommer ned til haugen sender jeg Isi opp på den. Der venter Helen. Isi løper forbi henne med en liten meter....  på feil side ift hvor trekken går. Hun kommer etterhvert ned på veien igjen, men farer fram og tilbake og jeg ser tydelig at hun jobber. Jeg trekker meg litt tilbake mot der jeg sendte henne og hun løper selvstendig opp igjen på haugen. Nå finner hun Helen og melder.

Etterpå bærer det videre ned mot gården og vi dreier inn i skogen igjen i bunnen av bakken. Så går vi mot bilene igjen og på den siste toppen i "lilleskogen" sender jeg Isi ut på et nytt runderingsslag. Hun er lett å be og farer oppover og blir borte. Det går litt tid, jeg vet ikke akkuratt hvor John er, men etter ei stund kommer Isi inn med melding, John er funnet :-)

Fornøyd med at opplegget ble slik jeg hadde tenkt. Isi er lett å samarbeide med og selv om hun langs grusveien holder seg nærmere meg, så er nesen på og hun slår på ferten på god avstand og jobber seg selvstendig og bra mot figuranten.