En annen ting med gjenstander er at jeg har sett at Emma noen ganger slurver litt når hun blir satt på sporet igjen, etter belønning av gjenstander. Nå ville jeg få mange repetisjoner ila kort tid! Og jeg merket faktisk at hun ble bedre og bedre utover i sporet med tanke på dette!
En annen ting jeg ville øve på når vi nå fikk et langt spor, var det å ta pauser. Det har vi ikke gjort ofte i sporet. Hunden må lære å slappe av, ikke lage lyd, hente seg inn osv. Det kan være lurt å ta pause feks rett før et vanskelig "parti"/ulike utfordringer. Da får hunden hentet seg inn og kan kanskje klare utfordringene bedre enn hvis den var mer sliten. Dette er spesielt viktig på lange spor.
Sporet til Emma skulle ikke være så gammelt, det var lengden som var målet med økta, ikke liggetiden.
Så da det hadde ligget i litt over to timer startet vi. Hun dro fint avgårde i oppsøket og da vi traff sporet reagerte hun umiddelbart og dro avgårde i rett retning. Det bar i god fart oppover, oppover og oppover! Godt å ha en hund som drar da ja!
Godt med drahjelp i oppoverbakkene:
Det fikk jeg også brukt for noen steder der hun mister sporet litt, da slipper jeg lina og lar hun jobbe på egenhånd. Når det ser ut til at hun har funnet det igjen, roper jeg henne inn. Belønner alltid dette, og lar henne gå igjen. Hvis hun nå går rett til samme sted der jeg ropte henne inn fra, har jeg fått en bekreftelse, fårtt dobbeltsjekka, at det faktisk var sporet!
Dette har jeg testa ut flere ganger og hvis jeg med vilje, roper henne inn når hun ikke har funnet sporet (legger egne spor innimellom, der slikt prøves ut), så går hun ikke tilbake, da fortsetter hun letingen etter det.
Etterhvert kom vi nedover mot beitegress, langs en traktorvei og bort til en gjerdeklyver. Her var en turgåer akkuratt gått over, så jeg visste at her kunne det bli litt vanskelig for Emma å holde seg på sporet. Men hun tok fint opp sporet igjen etter gjerdeklyveren, og like etterpå fant hun en gjenstand! Trude hadde heller ikke gått rett på stien/traktorveien. Hun hadde også lagt mange gjenstander strategisk bra, dvs rett etter at det hadde vært en utfordring, som denne gjerdeklyveren (og 4 til som vi passerte), når vi hadde gått langs sti/krysset over sti/traktorvei ol. Da får hunden belønning for å jobbe bra/følge rett spor og jeg får bekreftelse og lærer å stole på henne. Så tusen takk for veldig bra gjenstandsplassering Trude!
Vi fortsatte i beitelandskap med kort gress og sporet gikk langs traktorveien/parallelt med denne og langs en asfalt/grusvei et lite stykke. Her så jeg sau da vi kom gående, men de var vekk da vi kom dit. Siden jeg så sau foran oss, tok vi en pause da Emma fant en gjenstand. Jeg regnet med at det ville bli litt vanskelig der med sauen, så greit med en pause nå. Dette var den andre pausen. Den første tok vi oppå heia like før vi kom ned mot traktorveien. Da var emma mer urolig, hun peip litt og ville bare videre. Pause nr to gikk mye bedre. Hun roet seg, slappet av og jeg fikk drikke litt vann. Pausen varte ca 3-4 minutt.
Pause:
Her som sauen hadde vært, vinglet Emma litt fram og tilbake, den ferske sauelukta skapte nok litt vanskeligheter. Vi gikk nede på selve "veien", mens Trude hadde gått litt uti kanten ovenfor vein hvis jeg forstod det rett. Jeg så hun ikke hadde spor her, men tenkte det skyldes sauen. Men der Trude hadde krysset veien og gått ut i terrenget igjen, fant hun sporet. Det gikk like til en ny gjerdeklyver, ny gjenstand like etterpå, fortsatte langs beitemark med grusveien like ovenfor oss/i kanten på denne. Over en ny gjerdekklyver, over grusveien og opp i terrenget. Rett før neste gjerdeklyver fant Emma en gjenstand og hun etter å ha passert denne gjerdeklyveren gikk hun mot neste.
Da ble jeg litt bekymret for nå var vi på vei over i det området der jeg hadde lagt spor til Trude...
Derfor ringte jeg for å høre, og joda, Emma hadde helt rett, Trude hadde gått her... Da vi tidligere snakket sammen om hvor vi skulle gå, også på tlf underveis, hadde vi klart å misforstå hverandre. Dermed var noe av sporet til Emma på den siden jeg hadde gått spor til Essa og Trude... Vi fikk se hvordan det gikk, tenkte jeg, måtte jo bare gå videre.
Nedover langs en sti, ut i terrenget igjen og nå nærmet vi oss ei myr jeg hadde gått i kanten av tidligere.
Men heldigvis hadde ikke Trude gått helt ned til myra, så vi fortsatte. Det var nå bare ca 10 m mellom de to spora, men vinden var gunstig, så Emma fikk ikke ferten av mitt spor!
Like før slutten kom vi imidlertid rett inn på mitt spor, Emma fant sågar en av de gjenstandene jeg hadde lagt til Trude. Trude satt like nedenfor oss nå, og ventet på at jeg skulle vise henne hvor hun skulle gå. Så hun ropte til meg at jeg måtte gå litt tilbake. Og ikke mange metrene derfra fant Emma igjen Trudes spor og etter få meter kom slutten! I tillegg fant hun 11 små gjenstander. Trude husket ikke helt hvor mange gjenstander hun la ut, men tippet ca hver 200 meter. Så det var vel ca 12-13 gjenstander totalt!
Veldig fornøyd med Emma, som hadde godt drag i lina, selv etter neste 3 km spor!
Sporloggen viser at Emma har jobbet veldig bra!
Den gule loggen er meg og Emma.
Den grønne er Trude da hun la ut sporet til oss, og den rosa er der jeg la ut spor for Trude og Essa:
Høydekurven:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar