søndag 24. januar 2010

Snøtrening på Sviland

Første treningsdagen på en god stund, siden i fjor faktisk. Det har jo vært full vinter her og samtidig har Isi fått treningsfri mens jeg ventet på svar på blodprøver. Og svaret var at hun har sykdommen hypotyreose (lavt tyroksinnivå).

Det er fremdeles mye snø her, men litt "barmarkstrening" får man da gjort.

Dyp snø enkelte steder:


Isi har nå gått på medisin en ukes tid (tabletter for å stabilisere tyroksinnivået, som er for lavt). Jeg ville derfor ta det litt rolig i dag og bare se hvordan hun fungerte på helt enkle søk.

Vi var 4 stk som ville ha overværssøk. Jeg og Aud gikk sammen og først gjemte Aud seg oppe i den "høye skogen". Jeg og Isi startet i motsatt ende og vi basket oss fram i snøen. Inni selve skogen var det ikke så ille, der var faktisk en og annen bar flekk!!!

Dokumentert barmark:

Isi i farta mellom trærne:


Etter ca 15 minutt ser jeg at Isi får ferten av Aud som ligger høyere opp enn der vi befinner oss. Isi løper fint opp, får en godbit og skal så melde. Jeg ser hun prøver å få tatt bittet, men får det ikke til... Hun bøyer hodet flere ganger, får det ikke til og kommer til slutt inn til meg, hvorpå hun raskt løper ut igjen, men jeg får først senket bittet litt. Nå går meldingen fint.

Melding:



Belønning:



Etterpå er jeg figurant for Aud og Odin. Her er Odin i fin hals:


Morten satte seg på sekken.... Snø e no herk!!!


Etter lunsj flytter vi opplegget vårt ned til grustakområdet. Aud går og gjemmer seg og jeg skal begynne. Tar snarveien gjennom skogen og plutselig kommer Isi med melding. Jeg vet at Aud ikke er der, men jeg ser en stor pressenning henge i et tre. Er det den hun har meldt på?
Jeg sier "vis mann", men Isi løper forbi pressenningen. Da ser jeg en mann som sitter/ligger i skogkanten... Hvem f.. er det???

Men det var jo bare John... og det ser jeg etterhvert. Trodde han var ved bilene, men han er gått for å gjemme seg for Kaare, he..he.. Isi får pipedyrlek og er godt fornøyd.


Vi fortsetter raskt nedover mot sandtaket, for Kaare og Speedy er på vei for å finne John.
Nedi sandtaket er det MYE snø. Mye mer enn oppe i skogen. Jeg er glad jeg tok på trugene.
Isi virker svært pigg. Hun løper og basker mye i snøen. Opp en bratt, bratt bakke... Hun kaver på og må virkelig jobbe for å komme opp.

På vei opp:

Hun løp opp på eget iniativ, og jeg tar meg i å tenke om hun hadde gjort det hvis hun nå ikke hadde fått medisin for tyroksinmangelen...? Hadde hun hatt fert hadde hun nok løpt opp, men det så ikke slik ut, hun ville bare opp. Hun har de siste dagene virket mye sprekere på tur, galoppert mer, virket mer yr og glad. Tablettene ser ut til å virke - JIPPI!!!

Siste del av bakken var bratt og her var mye snø. Isi må virkelig kave og jobber hardt for å komme seg opp (klikk på bildene, så blir de større) :


Nesten oppe, det tar litt tid i den dype snøen:


Her er hun oppe, forsvinner så en stund:



Hun liker ofte å løpe opp på høyder for å få oversikt eller for å få bedre fert? Aner ikke, men ser ofte at litt erfarne hunder gjør det.

Etter en god stund med baling i snøen kommer vi opp på "veien" som går igjennom sandtaket og da ser vi Kaare og John komme gående på vei til bilene. Vi venter litt til de er forsvunnet. Forsvunnet er også figuranten. Hun måtte trekke inn i skogen da Kaare og Speedy kom, så ikke Speedy skulle få øye på henne. Dermed får ikke Isi heller ferten av henne i første omgang.

Når hun etter hvert får kommet seg på plass, får Isi ferten av henne utpå marka og nå må hun virkelig baske/hoppe seg vei gjennom dyp, dyp snø. Finner Aud og kommer med melding. Så ny basking frem til belønning!!!

Melding:


Belønning:


Her må John og hans 4 hjulstrekker ha hjelp for å komme løs fra snøen, flaut John...?



John skulle litt tidlig avgårde for å møte en politimann som skal være observatør på vår B øvelse.
Det immidlertid John ikke visste, var at politimannen var "bestukket" av oss for å lure John dit.... For det skulle arrangeres A fest og da blir alle nye A hundeførere lurt... Og det ble han, til de grader. Takk for hjelpen Georg - den satt!

Les mer om det i neste innlegg.

Ingen kommentarer: