Etter opptur, kommer.....

...enda en OPPTUR!!!!
Lørdagens trening i Vigreskogen var nok en kjempebra opplevelse :-))
Det var en varm og flott høstdag. Ca 19 grader i lufta og mye mer i sola... Litt varmt å trene men en flott dag :-)
Første økta ville jeg strekke runderinga noe mer og se om Isi fremdeles holdt koken. Og det gjorde hun jammen.
Startet med to blindslag og så to funn før ca 4 blindslag, funn, noen flere blindslag og etpar funn på slutten. Vi gikk nesten 500 m. Isi løp så fint og flott ut på slag etter slag. Ingen stopping eller annet. Ved funna fikk hun belønning med en gang. Slaga er fint og lange, god framdrift og ikke minst, en sinnsyk fart.

Her kommer Isi i full fart mot meg:

Og svusj så var hun passert og jeg ser bare en svart prikk ca midt på bildet:

Dette ser absolutt veldig lovende ut. Men det er nesten så jeg ikke kan tro det vil vare.... Er hun helt frisk nå, eller vil det komme treninger der hun igjen viser tegn på sykdommen???  Det vil jo bare tiden vise, men jeg er ivertfall forsiktig opptimist nå, med tanke på en regodkjenning i løpet av høsten. Nå håper jeg at blodprøveresultatet kommer og at tyroksiner igjen er på et bra nivå.
Tror faktisk også det stemmer det som veterinæren sa, at tennene også har vært vonde....og da blir det jo ikke lettere å yte bra.

Det var også tre skjønne valper på treningen. Her er Joy, den nye valpen til Line:

Her er både Joy og Ficus til Ghita:

 Andre økta tok jeg endel kortere. Hun startet med blindslag og hadde 3 funn. Gikk ca 350 m. Veldig bra dette også. Hadde en litt gøyal melding her... hun gikk egentlig rett i lek. På et slag ved "myrhullet", der jeg sendte Isi ut i forkant og håpet at hun hadde framdrift gjennom dette "hølet" slik at hun fikk figuranten jeg hadde plassert der. Hun hadde et kjempeflott slag, men fant ikke figuranten... hun var faktisk mye lengre ute enn figuranten var, og det var omtrent vindstille så det var bare uflaks. Men hun kjente tydeligvis at det var fert i området. Vi kunne se henne og hun sirklet og sirklet noe voldsomt like ved midtlinja... Plutselig kikket hun opp i et tre og meldte...???   Var det noe(n) der da? Jeg gikk for å se, men ingen var der. Det var nok bare ferten som forvirret Isi. Hun kjente fert og av erfaring vet hun at hvis hun kjenner fert, men ikke ser noen, så kan de være oppi trærne. Line var faktisk bare noen få meter til høyre for oss/treet og Isi fikk finne henne etter at hun gav et lite klapp fra seg :-))