Langt spor i tåkeheimen

Lørdag var det sportrening oppå fjellet i Bjerkreim (ved Tjørn). Vi hadde alle tenkt å ha litt overvær mens vi venta på spora, men siden nesten alle skulle ha lange spor, så tok det sin tid å gå dem ut. Og når regnet og vinden piske rundt oss.... vel, la oss si at det ble lunsj i skistallen og etterpå ville alle bare gå spora sine og komme seg innendørs...

Anders hadde lagt et langt spor til Isi og meg. Det ble ca 3 km, inkludert høydemeter... og de var det nok av. Sporet gikk rett opp Trollarinda... og der er det bratt.

Sporet hadde ligget i ca 3 timer da vi gikk det. Vi skulle ha en stor gjenstand (jumper) i starten, som Isi skulle finne på overvær. Men da vi gikk sporet hadde vinden snudd litt og vi måtte ha krysset sporet for at Isi skulle få den på avstand. Så jeg sendte henne på et runderingslag mot den, men hu havna på "feil" side ift vinden, men der fant hu sporet og første lille sporgjenstand. Hun apporterte den og jeg tok da oppsøk derfra. Fant 2 gjenstander til, helt i starten, som Anders hadde mista ut av lomma.
Så begynte vi å gå, oppover, oppover, oppover og oppover.... Det var hardt og gikk ikke akkuratt fort. Litt oppi lia fant Isi enda en gjenstand.

Her er det bratt:

 Da vi var kommet til toppen, og vi hadde gått rett opp på Trollarinda... fulgte vi en sti nedover, rundt et vann (Mytatjørna) og så flere bratte oppstigninger. Tåka lå tett omtrent hele tiden, og det var rart å ikke kunne se hvor vi var. Heldigvis hadde jeg gpsèn.
Plutselig stod vi ved et bratt stup... Isi sirkla rundt så jeg skjønte at her måtte Anders ha gått noe tilbake. For framover kom vi ikke... Vi gikk en runde og etter en stund (ca 5 minutt), fant Isi sporet igjen. Vi hadde nå ikke funnet flere gjenstander, siden den vi fant da vi hadde gått ca 500 m.
Jeg lurte jo litt, var det rett spor? Det stod jo en bil nede på parkeringen....
Men så fant vi jo så mange gjenstander i en "klynge" ved starten, så Anders kunne ha mistet dem tidlig.
Anders hadde lagt ut flere, men de var små, og vi har nok ikke trent nok på så små gjenstander. Det var noen tynne reimer fra en sekk (tror jeg). Men det var jo ikke noe annet å gjøre enn å følge på Isi. Hun var definitivt på spor ivertfall.

Da vi hadde gått nesten 3 km ser jeg på gpsèn at vi begynner å gå mot det vannet vi nettopp var rundt... Ser fremdeles ingenting pga tåka. Jeg lurer nå på om Anders kan ha krysset eget spor i tåka. Men plutselig, etter enda noen hundremeter, kommer Isi mot meg med GRISEN i munnen... Grisen var slutten... Er slutten her, midt oppå heia...? Eller har grisen falt ut av lommen til Anders? Det var fremdeles nesten 2 km ned til bilene...  Neida, der lå også boksen med godbiter og Isi fikk sin velfortjente belønning!!!
Vi hadde nå sporet i 1 time og 5 minutt, bra jobba det. Så var det en god halvtimes tur ned til bilene.

Her er profilen, sjekk den bratte oppstigningen i starten...

Sporloggen. Min er gul, Anders sin blå. Isi har fulgt sporet veldig nøyaktig og fint:

Gro Elin og Anders ventet på meg ved bilene. Vi hadde avtalt at ingen skulle kjøre hjem før alle var kommet tilbake fra de lange spora. Det er veldig ulendt terreng her oppe og i tillegg tåke. Det kan fort skje uhell... Så da jeg kom ned igjen var klokka ca 15 tror jeg. Det var greit, til en forandring, å avslutte litt tidligere enn vi pleier. Nå var det hjem og tørke litt klær...