Vi brukte "nærhetsalarmen" på gpsène og la inn en sirkel med 300 m ut fra et midtpunkt (gapahuken). Fuglehundfolka skulle gjemnme seg først og gjeterhundlaget satt inni gapahuken og planla søket. Det gjelder å gjemme seg så godt som mulig... alle triks i boka er lov, bare man er innenfor "sirkelen". Den viser på gpsèn så det går greit å kontrollere. Folk gjemte seg bla. inni biler, i rør under veien, høyt oppi trær, jeg gikk bla. deler av sporet mitt baklengs... Siden det var snø var det enkelt å se spor i snøen når man skulle gjemme seg..., men spor som går baklengs kan misforståes. Det var ikke mer enn etpar steder jeg klarte å sette foten feil vei, for det var så bratt...
Her ligger jeg i brattura og venter...
Det var Ghita og Ficus som fant meg, bra jobba!!
Det blei spesielt morro da Paul rett før tiden var ute, kom inn i gapahuken.... (der Morten var gjemt). Vi på fuglehundlaget visste jo hvor han var, og prøvde etter beste evne å distrahere Paul..
Han skulle ikke søke mer, var ferdig i sin teig, men han hadde ennå tid til å oppdage Morten.
Da tiden var ute og Morten kom fram, ble Paul litt paff... og han følte seg nok litt lurt...he...he.. det var jo planen det :-)
Her ligger Morten og gjemmer seg...
Så var det fuglehundene sin tur til å søke. Vi hadde delt området inn i teiger og satte i gang. Jeg søkte i det området jeg hadde vært figurant i. Et knallbratt område med mye ur og siden det var litt snø, var det glatt! Vi tok det med ro og tiden gikk. Da vi hadde søkt i godt over halvtimen datt Isi nedi et hull med begge bakbeina. Jeg måtte løfte henne opp og ene foten stod hun ikke på... Tusen ekle tanker fòr gjennom hodet mitt (avreven sene, brekt bein ol...). Satte meg ned og holdt henne helt i ro i minst 5 minutt. Hun trødde litt på foten etter det, men jeg tok da kontakt med de andre og sa at jeg avbrøt søket... Tok Isi i bånd og gikk rolig ned til bilen. Vi var heldigvis nesten nede ved stien da det skjedde. Det var utrolig surt å avbryte, og det viste seg også at Ghita lå ikke så langt fra meg. Jeg var på vei bort i det "hjørnet" av teigen min som hun lå i.
Men man gambler ikke når det gjelder skader, så det er bare sånn det er. Selv om hun trødde på foten nedover og ikke haltet, så visste jeg jo at hun hadde skadet seg og hun nettopp hadde så vondt at hun ikke kunne trø på den i det hele tatt!
Pakket henne godt inn i tepper, i bilen og fikk også etterhvert lagt på en bandasje, for å holde foten stabil og varm.
Det viste seg at også Xilly til Sonja var blitt skadet, en avrevet klo... så laget vårt ble redusert. Vi fant ikke flere enn 1 figurant og det var dårlig... men vi får skylde litt på skadene som oppstod.
Så var det tid for lunsj - grilling. Kjempekoselig med grilling og bål i gapahuken:
Etterpå var planen at vi skulle lure Paul, for vi hadde planlagt A fest for ham den kvelden! A fest er noe vi arrangerer for alle i vårt dio som består A godkjenningen. Dette var Paul sin tredje A fest. Han har godkjent 4 hunder, men bare hatt 3 A fester... Hmm... Kan man ha ein fest tilgode...? Vil du ha ein A-fest til Paul...For godkjenningen med Aron...?
Han er ivertfall en veteran på A fester... Sylvelin og jeg halser like bak... med to A fester hver!
Men det var blitt så seint at jeg var redd for at Paul bare ville kjøre hjem, og ikke gå spor/trene slik vi håpet. Det var nemlig planlagt et litt spesielt spor for ham...
Helen kom med den gode ideen at vi kunne lage en konkurranse mellom laglederne på de to laga... Under dekke av at siden vi hadde hatt 2 skader, måtte dagens konkuranse avgjøres på spor!
Paul ble raskt utpekt av meg til lagleder på lag Gjeterhund (he..he..) og på fuglehundlaget ble John utpekt til å gå spor. Helen gikk ut Paul sitt spor og ingen gikk ut spor for John... Vi skulle jo ikke ha noen reell konkuranse, det var bare en plan for å få Paul avgårde ut i skogen på egenhånd...
Da Paul var vel avgårde på spor, gikk vi andre opp og gjemte oss like ved slutten. Slutten var en partyhatt... og alle gjenstandene skulle sette Paul på sporet om at det skulle bli A fest... Gjenstandene var papirbiter med bokstaver på ( A - F - E - S - T ), stearinlys, et plast rødvinsglass og partyhatt. Men tok han hinta...? Nei!
Da Otto kom til slutten og fant hatten, ropte vi høyt og kom fram fra skjulestedet. Paul skjønte da hva som var "på gang". Det var jo avklart med Torunn (kona) at Paul ikke skulle noe den kvelden, så han fikk bare beskjed om at han ble hentet.
Vel i mål og med en styrkedrikk i hånda ( Redbull):
Noen av sporgjenstandene:
Vi hadde leid lokalet i Rogaland Arboretet og hadde en flott fest for Paul og Otto der :-)
Pizza ble servert:
En flott fleecejakke som Ghita har laget.
Ghita har faktisk gjort en tradisjon av å lage et slikt bilde av alle A hundene de siste åra.
Veldig flott gave:
Det gikk heldigvis bra med foten til Isi. Det ble ikke noe mer halting enn det som var da jeg dro henne opp fra hullet. Søndag tok vi det med ro, ikke tur, bare litt lufting. Og etpar dager etterpå gikk vi rolige turer uten å løpe med andre. Nå har hun bala rundt i snøen noen dager og det ser helt ok ut, heldigvis!!!
2 kommentarer:
Så utrolig morsom trening og uhøytidelig konkurranse dere har laget :)! Noe til spore for flere lag det der :)!
... og veldig bra at ikke Isi ble skadet alvorlig ....
Heisan ann kristin!
Ja det er gøy å gjøre noe helt annet enn det vi vanligvis gjør på trening. Fast tradisjon her hos oss på en trening i desember ;-)
Legg inn en kommentar