Terrenget er helt fantastisk. Man har så mange muligheter her, og det er noe spesielt å trene på Nord-Europas største høyfjellsplatå!
Vi bor alltid på Dyranut Fjellstova. En super plass å bo, vertskapet er veldig hyggelige (friluftsfolk/med i røde kors), det er fine rom, maten er fantastisk, og i år var den om mulig enda bedre!
Torsdag kveld startet vi med en sen middag og treningen er fredag, lørdag og søndag! I år var det i tillegg lemen år, så vi var litt spent på hvordan hundene ville reagere. Isi visste jeg jo ville spise lemen hun kom over, og så også i år... Emma var litt mer forsiktig, hun var interessert i dem, men tok dem ikke i munnen såvidt jeg kunne se (ivertfall ikke de første dagene).
Endelig framme. Tur torsdag kveld:
Middag torsdag kveld:
Fredag var været veldig bra. Det var varmt, opp mot 19 - 20 grader og lite vind. Jeg var på sporlaget denne dagen, og målet var å la Emma få gå et langt spor. Morten gikk ut et 2 km spor med 5 gjenstander. Det er det lengste sporet Emma noengang har gått!
Helen la også ut et kort spor, som skulle få ligge til slutten av dagen.
Vi hadde sett to turgåere i terrenget, så det var litt spennende faktisk, også fordi jeg ikke visste hvor sporet gikk. Da Emma kom dit jeg regnet med at turfolka hadde vært (så dem jo på lang avstand, så var ikke sikker...), så hadde hun litt utsjekking, slik jeg tolket det. Jeg stod bare rolig og lot hun sjekke ut. Dette gjorde hun på begge de to turgåernes spor. Men hun durte videre og jeg var jo litt spent på om det var Mortens spor eller en av turfolka.
Da hun fant en gjenstand ca 100 m etter krysningene, ble jeg veldig glad!!! Vi var på rett vei!
Videre gikk sporet utrolig bra. Emma jobbet på og holdt seg på sporet såvidt jeg kunne se av adferden hennes. Det gikk over sletter, tett kratt, over bekker og over fjellpartier (stein). Vinkler og slikt var det også.
Hun fant og apporterte 4 av 5 gjenstander, veldig bra!
Hun hadde også et kort bad underveis, sporet gikk like i kanten på en bekk/kulp og hun var nedi og kjølte seg litt. Jeg bare stod rolig og sa ingenting og hun staret sporet selv da hun var ferdig :-)
Hun brydde seg heller ikke om å jage lemen, noe hun gjorde på de småturene vi gikk morgen og kveld. Og lemen krydde det av i år... de pilte mellom hver en stein og tue.
Slik så sporloggen ut, Mortens spor er rødt og mitt er gult:
Her stemningsbilde fra sporet:
Ferdig. Hun fant en boks godbiter og etter å ha spist opp dem, fikk hun den nye "rus"ballen, lykke på jord:
Det var varmt, men tempoet holdt seg likt fra start til mål:
Vi fant litt vann på vei tilbake:
Fikk trent litt på melding på gjenstander mens vi ventet på flere spor. Emma har imidlertid funnet ut at ballen kan trekkes opp med tennene, ut av ballutkasteren, før man melder... så da satte jeg den vekk og kastet ballen til henne. Dette fant hun ut hjemme en gangen ballutløseren ikke virket... Hun fant gjenstanden, tok med løsbittet og løp på påvisning. Men så spratt ikke ballen opp da jeg trykket på utløseren... batteriene var gått.. arrrgg... Da belønte hun seg selv med ballen, fisket den opp med tennene.. Tips til andre som skal bruke den: Husk å teste den FØR man setter den ut! Nå tar jeg en pause fra å bruke den, så får vi se om hun glemmer hva hun kan gjøre med den...
To filmsnutter fra denne meldingstreningen:
Senere på dagen gikk hun det sporet som hadde ligget i ca 6 timer. I sol og vind og den korte vegetasjonen, gjør nok at et spor her under disse forholda er litt vanskeligere enn feks på fuktg skogsbunn. Men syntes hun klarte det bra. Størstedelen av sporet var ukjent, jeg visste kun hvor starten var, og litt av retningen i starten.
Sporet gikk bra, hun jobber selvstendig og motivert. Hun hadde et lite sportap mot slutten, men vi kom oss igang igjen og hun fant slutten. Hun fant også 2 eller 3 gjenstander. Her er litt film fra dette sporet:
Så fikk begge hundene gå og bade i elva:
Så var det tilbake til Fjellstova, slappe litt av, dusje og så spiste vi den beste laksemiddagen jeg har smakt!
Lørdag var det overskyet og mye mer vind. Det var rett og slett litt kaldt... og etter denne flotte og varme sommeren og våren, så husker jeg ikke sist jeg var kald...
Rundering stod på programmet denne dagen. Emma runderte ca 400 m begge øktene. Første økta gikk 3 figuranter og gjemte seg, jeg visste ikke hvor. Men jeg bestemte at to skulle ha med seg løsbitt, mens den i midten skulle belønne direkte.
Det gikk veldig bra! Emma hadde noen blindslag mellom hvert funn. Første slag fant hun figuranten på høyresiden. Her tror jeg hun meldte og såvidt jeg husker gikk det bra! Neste slag var på vindsiden. Da løp Emma laaaaangt avgårde, så langt at vi ikke kunne se henne. Hun kom ikke tilbake med en gang heller. Grusveien innover er ikke så langt vekk og her er det innimellom både folk, syklister og ikke minst biler... Etter å ha ropt og ventet et minutt eller var det mer...? Jeg begynte ivertfall å løpe utover for å se om jeg så henne. Da kom hun plutselig tilbake litt lengre nede. Puhh... Hun var ganske pest og har nok løpt helt opp til grusveien og kanskje litt rundtomkring der oppe...? Vel, vel, fikk henne igang igjen. Det ble noen fine blindslag, før neste funn som var rett i belønning.
Deretter blindslag igjen ned mot 400 m. Siste figurant hadde med løsbitt. Nå rolset hun litt. Tror ikke vi har trent melding så langt uti løypa. Hun slapp nemlig bittet litt foran meg. Kan ikke huske om hun tok det opp, men uansett så måtte hun løpe ut og melde på nytt. Når hun så fikk det til ble det belønning. Deretter tok jeg litt meldingstrening - eller var det andre økta... hahaha... så fort man glemmer. Men greit å få trent litt på kun melding når hun er sliten. Og hun hadde jo løpt endel ekstra for å si det sånn...
Andre økta ville jeg ha mer styring på henne og dermed ble det plassert ut to figuranter som flyttet seg framover. Det ble en blanding av melding med løsbitt og rett i lek, samt noen blindslag, tror jeg.. Og kanskje det var nå jeg la inn litt meldingstrening på slutten, ved ca 400 m.
Men lemen var hun ikke interessert i, og det var jo bra!
Runder:
Middagen lørdagskvelden var komler med alt tenkelig tilbehør! De beste komlene jeg har smakt, så myke, ferske og knallgode. Mmmm... Gjett om mange var trøtte denne kvelden. Først ute i mange timer i vind og vær (mye vind...), og så spise seg god og mett på komle... mange avsluttet kvelden kl 23.00, noen før og noen sikkert litt etterpå. Jeg køyet ivertfall da!
Søndag var det overskyet og mindre vind. utover dagen bedret været seg. Denne dagen ville jeg trene overvær med Emma.
Nå slo lemenjakten ut for fullt! Hun freste rundt etter lemen... og glemte at nesen skulle opp... Da hun fikk ferten av figuranten, glemte hun heldigvis lemenen og løp direkte til funnet. Men jeg tror hun hadde fått ferten av ham tidligere hvis nesen hadde vært i overværssøk-modus. Nå ble det nesen ned fra stein til stein og helt tydelig på lemenjakt! Hørte at lemen peip også, men om hun beit dem eller om den skreik for å få henne vekk, vet jeg ikke. Hun hadde litt blod på seg, men det så ut som om en lemen beit henne også...? Hun skvatt tilbake en gang og hadde også blod på tunga....
Vi tok en omgang til etterpå, da gav figuranten lyd og da glemte hun lemenene. Dette får vi jo ikke trent noe mer på heller, for i våre fjellstrøk har vi ikke lemen, så det vil ikke bli et stort problem her hos oss. Og heldigvis er det ikke lemenår hvert år på Hardangervidda heller!
Trente litt melding også, der fokuset var å vente til jeg sa "vis".
Om to år er det 20 årsjubileum på Dyranut! Noen som har gode ideer til hvordan vi kan feire/markere dette gi meg et lite "vink"!
Litt flere bilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar