Det var vel ikke vår mest stilfulle rundering... Prøve er prøve, og nerver og slikt spiller inn på litt av hvert!
Men til syvende og sist, Emma jobbet bra og jeg..., jeg prøvde så godt jeg kunne, med de nervene man har, å ikke ødelegge for henne. Det var veldig godt å få beskjed om bestått, for jeg har lenge visst hva som bor i den hunden, og at det nå klaffet på prøven var utrolig deilig!
Gratulerer til Cecilie og Herman, som også bestod runderingen!
Sporene, som er ca 1 km, med 4 gjenstander og slutt i, og med liggetid på mellom 3 - 4 timer, ble gått ved Bjerkreimsenderen litt senere på lørdagen. Der oppe var det om mulig enda mer regn, tåke og masse vind! Dette kunne bli et utfordrende spor... Og før vi startet måtte jeg og Emma over en bekk, som ila liggetiden til sporet, var blitt til ei stri elv... Jeg måtte ha hjelp til å komme over.
Oppsøket gikk greit, Emma fant sporet uti ei myr, og gikk først noen meter bakover, før hun snudde og gikk rett vei. Jeg meldte spor og fikk "armen opp", det var nyttesløst å prøve å rope til meg, det blåste og var altfor mye lyd i elva...
Første del av sporet gikk i ei stor myr, som var blitt veldig våt i dette været. Emma jobbet knallbra, litt fram, litt sirkling når sporet forsvant i "vannmassene", så litt framover igjen. Vi brukte lang tid på de første 300 metrene. Så bar det oppover, oppover, over en bekk, videre oppover. Her fant hun en gjenstand, O - lykke!
Så kom vi opp på toppene og her tok vinden skikkelig tak. Men Emma sporet veldig bra her, nå når vi var borte fra myrområdet. Så på ca 800 m fant vi en ny gjenstand - O`dobbel lykke!!! Nå må vi bare klare de siste 200 m sa jeg til Emma, og surret lina godt rundt hånda, for Emma dro godt i vei oppå her.
Så begynte nedstigningen... OMG... det gikk bratt nedover. Jeg stanset Emma og fikk lina rundt magen for å kunne holde skikkelig igjen. Ville ikke ha samme greie som i fjor, da hun løp forbi slutten da vi var bare 100 m fra den. Hadde det bare vært litt våtere her, så hadde Emma måttet bruke et annet tempo, men neida, her var det lett for Emma, men kjempevanskelig for meg. Hun drar på i sporet og når det går så bratt nedover, klarer ikke jeg å gå oppreist... da ville jeg ha stupt. Så det ble en blanding av å sitte på rumpa, gå etpar skritt og så deise ned/til siden før Emma dro meg overende. Vi sklei nedover en bratt skrent der det faktisk lå litt snø. Her hadde også figuranten sklidd på rompa. Jeg fikk skikkelig stor fart, klarte ikke å bremse med beina og for nedover, rullet ut i lyngen og etpar meter nedover. Tror det kanskje var her jeg slo hull i buksa og fikk sår på kneet.
Så videre nedover, til et stup. Emma sjekket litt fram og tilbake ovenfor stupet, men her kunne ingen ha kommet seg ned, og etterhvert fant hun vinkelen og dro meg oppover til høyre og så nedover igjen, like bortenfor.
Hun var på vei ned en slags kløft, men plutselig stoppet hun. Hmm... tenkte jeg, var det ikke spor der allikevel. Hun stod der litt, tittet på meg. Jeg ville ikke gå ned den bratte skråningen hvis jeg måtte gå opp igjen like etterpå, så jeg avventet litt. Så ropte jeg på henne,og hun kom opp igjen, fikk en godbit og så løp hun ned igjen og stoppet på samme punkt. Så tok hun hodet inn mot brystkassen og plutselig så jeg hva hun gjorde, hun prøvde å melde med fastbittet, som hun ikke hadde på seg. Og først da skjønte jeg at hun hadde funnet en stor gjenstand/slutten! HURRA!!! Vi hadde klart det, vi var A godkjent!
Jeg skyndte meg nedover, best jeg kunne i bratta, og fikk belønnet Emma skikkelig!
Og jeg må si, at dette sporet muligens er noe av det mest krevende jeg har gått, rent sånn terrengmessig. Myr og mye vann i oppsøket, 300 m myr i starten der Emma sleit seg igjennom, vind, regn og blåst på toppen og de siste 200 m nedover i den bratteste nedoverbakken jeg har gått spor i.
Det føltes veldig fortjent at Emma fant slutten, flinke, flinke, flinke Emma, du klarte brasene!!! Hun er blitt en veldig god sporhund også!!!
Vi fant 2 av 4 små gjenstander. Den første, som vi ikke fant, lå i myra på de første 300 m så den var nok mest sannsynlig druknet når vi kom på sporet og den andre vi ikke fant trodde sporlegger måtte ha blåst av oppå fjellet i den sterke vinden... Er veldig glad for de to vi fant og for at de ikke var blåst av/druknet!
Men utfordringene var ikke helt slutt fordi om vi hadde kommet i mål på sporet, vi måtte helt ned fra fjellet også, og komme oss bort til grusveien. Vi var vel ca 200 bratte meter fra den, så vi kravlet oss nedover, men nå kunne Emma gå løs og det var mye lettere for meg.
Men så var det den strie elva da. Den kom vi ikke over. Så jeg måtte gå ca 500 m tilbake, langs elva, over hauger og melom store steiner, i oppoverbakke. Ringte prøveleder Aud og spurte om noen kunne komme og hjelpe meg med å finne et sted jeg kunne passere elva. Jeg måtte helt opp til der vi startet sporet, og der stod Kaare og Aud klare til å hjelpe meg over. Puhh... var glad da jeg kjente grusen under føttene igjen.
Da jeg kom opp til bilene fikk jeg vite at også Cecilie og Click hadde bestått sporet. Gratulerer så mye Cecilie! Nå er søksprøvene hennes bestått og hun mangler orientering og ukas arbeid A før hun og Click er ferdig med sin A godkjenning til høsten, dette går rette veien, du er snart i mål!!!
Vil også takke alle som hjalp til på prøvedagen, dommerne, prøveleder, figuranter, sporansvarlig og sporleggere. Samt alle som har hjulpet oss på treninger, kurs og samlinger! Uten dere, ingen godkjente ekvipasjer!!! Nå gleder vi oss til å kunne gjøre en innsats på leiteaksjoner, det blir et nytt og spennende kapittel for Emma. Jeg gleder meg til å bruke henne i reelle søk!
Her belønnes Emma ved sporslutten:
Ned hit gikk/sklei vi, vet ikke om bildet viser hvor bratt det egentlig var:
Her ses et kartutsnitt over fjellknausen vi sporet i, den røde streken tegnet på frihånd,
men sånn ca der gikk sporet:
Her vises høydekurven og sporloggen min. På høydekurvbidet, legg merke til den bratte skråningen mot slutten (til høyre på bilde) og tenk deg å ha en hund som virkelig drar deg nedover... Det var ikke lett, er glad jeg var nesten like hel da jeg kom ned.. :-P
Her er beviset på at vi har bestått:
Litt trøtte om kvelden, det var både Emma og jeg:
Hundene fikk feire med hver sitt bein:
Du fortjener masse nusser Emma:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar