FORF øvelse og litt anna

Tirsdag 15 november var vi med på en øvelse sammen med de andre aktørene i den frivillige redningstjenesten.
Området var Vier, utenfor Hommersåk. Scenarioet var at ei hytte, Totembu, stod i brann. På denne hytta befant det seg en skoleklasse og noen lærere.
Som først hundefører på stedet, mottok jeg informasjon fra politiet, som også deltok med to mann.
Vi fikk beskjed om å gå innover mot denne hytta, som lå vel 5-700 m fra veien.
Herman var også kommet så vi gikk sammen innover. Vi tok utstyr på hundene og startet søk fra veien og innover. Noen kunne ha prøvd å komme seg til veien, via stien, men som kunne ha kollapset underveis/ev gått av stien hvis de var skadet, og dermed ligge i nærheten av stien vi gikk. Noen andre hjelpemannskap, og røde kors sin operative leder, var også med i denne første pulja.

Vi ble møtt av politiet og så raskt at det var flere personer i nærheten som så skadet ut, noen ropte og skrek, og det var litt kaotisk. Røde kors, politiet og de andre fikk raskt kontroll og vi klargjorde oss for søk etter de som ikke var funnet ved hytta, antallet var ennå uvisst... Herman og jeg ble enige om å søke nærområdet på nordsiden av hytta. Ved sørsiden lå et vann.
Vi gikk sammen ut, og skulle gå sammen ca 100 m og deretter dreide jeg vestover og Herman østøver. Så skulle vi gå til vannkanten og tilbake mot hytta, og ev dekke området innenfor. Da ville vi finne ev skadede som lå i nærområdet, samtidig så ville vi forhåpentligvis få en indikasjon/at hundene ville  slå på/følge opp ev spor som gikk videre ut fra dette nærområdet. Omtrent før vi begynte skar Emma ut til venstre og der så jeg ei jente inntil et tre. Jeg løp raskt dit og trodde i starten at hun måtte ha blitt sett av hjelpemannskapene ved hytta, for dette var veldig nært. Men da jeg spurte henne om andre hadde vært her, svarte hun nei. Hun var i rimelig god form, snakket, men hun var i sjokk, og "bablet" om en hun ikke kunne se... Jeg ropte på nærmeste Røde korser, og overlot henne til dem.
Gikk tilbake til søkelinja, der Herman ventet. Vi gikk sammen ca 100 m og deretter skilte vi lag.

Da Emma og jeg nærmet oss vannkanten/enden på vannet, forsvant Emma bortover en sti på andre siden av vannet. Jeg visste at ingen hjelpemannskaper hadde gått der, så da var det stor sjanse for at det var spor etter noen av de "savna". Jeg lot Emma spore løs. Da dekker hun også mer terreng, hun kom innimellom tilbake/mot meg, for å se om jeg fulgte på. Etter etpar hundremeter så jeg lyset på Emma forsvinne oppover, vekk fra stien. Stod og fulgte med lyset en stund, så var det vekk. Jeg ventet og ventet... Til slutt hørte jeg bjella komme mot meg, det føltes som om hun hadde vært vekk i minst 5 minutt, men jeg tok ikke tiden.
Og da hun nærmet seg så jeg at hun hadde bittet i munnen! Det var funn!!
Og da måtte jeg oppover den bratte bakken... Tok på sporselen, slik at jeg skulle få litt drahjelp oppover.
Og det trengte jeg, fy fader for et terreng. Bratt, nedfalne trær, bratte skrenter, jeg måtte innimellom KRYPE oppover... Det var skikkelig ulendt og i tillegg bratt!

Her ses toppen, der "den savna" ble funnet, rimelig rett opp ja...:

Det tok dermed tid å komme fram til funnet. Emma holdt imidlertid stø kurs. Og langt om lenge (ca 10 minutt tipper jeg), så vi en ung gutt sittende på en stein. Han var kald men ellers i fin form.

Jeg fikk pakket på ham lue, vanter, jervenduk og underlag. Vi satt og pratt litt, han virket være i god form, og ko ba meg følge ham ned. Da jeg spurte hvor lang tid det tok fra Emma var der første ang, til vi kom sammen opp, svarte han ca 15 minutt...
Han fikk låne ekstralykta mi, og så la vi i vei nedover. Ca halvveis fikk han et "illebefinnende", stønnet og klagde over mageverk og kvalme. Da var det å undersøke ham, se på magen, noen å se? Nei!
La ham så ned på siden, pakket på ham jervenduken og la underlag under igjen, luen og vantene mine hadde han på allerede. Kalte opp ko og bestilte bærehjelp.
Like i nærheten var Cecilie og Click, og jeg fikk henne bort for å ev hjelpe til. Hun hadde også en jervenduk, så vi tok på den også, han skulle ivertfall ikke fryse...

Det var ei gruppe fra Norsk folkehjelp som kom. De hadde med seg utstyr og båre.

Da de sa at de klarte seg, og at de var mange nok til å bære ham ned uten hjelp fra oss, så da søkte vi videre langs den stien vi hadde forlatt tidligere. Det var nå mange letemannskaper rundt omkring i skogen, dvs de gikk på stier i området, men vi så og hørte dem godt. Det virket som om Emma allikevel klarte å søke der hun skulle, uten å la seg forstyrre, omtrent som på urbansøk, der det er mye forstyrrelser.

Da vi nærmet oss hytta og stien fant Emma en sekk. Det var en beredskapssekk, og vi sjekket om noen i nærheten bare hadde lagt den fra seg. Det var ingen av disse sin, så vi tok den med oss tilbake til ko.
I mellomtiden hadde Paul funnet de to siste savna, så da ble øvelsen avblåst.

Det ble debrief på speiderhuset til Riskaspeiderne! Godt oppsummert og en kjekk øvelse, der vi i tillegg til søk og funn, også måtte "behandle" den vi fant. Det er noe som vi absolutt trenger å få trent på innimellom, derfor er slike øvelser så viktige!

Bilde av området og har fritegnet ca der vi gikk fram til funnet på toppen (hvit strek):

Her er noen fra NRH samlet:

Fra venstre: OL Ronny, BA Trond som hadde vært med på å laget til øvelsen (observatør), HF Cecilie og Click og OL Stig (observatør)

Det var litt av ei uke, sånn hundemessig. Først en bra øvelse tirsdag, der Emma gjorde en flott jobb. Deretter en kjekk trening i Sandtaket på Sviland onsdags kveld.
Og på en leteaksjon fredag, gjorde Emma og jeg funn av den savna. Dessverre var han død, men vi bidro ivertfall til at han ble funnet slik at familien fikk svar. Bra jobba av Emma hele uka, stolt av den hunden, som gjorde sitt første reelle funn.

Trening på Sviland. Nede i sandtaket kan vi få funn på rare steder, her blir Emma belønnet: