Jeg ville derfor trene på melding, og ha funn på hvert slag. Da vet jeg sånn ca hvor Emma er, og jeg får flere repetisjoner på at hun skal holde fast fastbittet helt til jeg får koblet påvisningslina.
Det har jeg terpet på i ca 6 mnd. I innlæringen lærte jeg henne å holde fast til jeg sa "vis", men hun er så kjapp, mye kjappere enn meg... så hun testet ofte ut om hun kunne ta snarveien tilbake til figurantene. Jeg så på noen gamle videoer, at jeg sa "vis" nesten med en gang hun hadde satt seg. Så hun fikk etterhvert uvanen å innimellom prøve å stikke til figuranten/spytte ut bittet før kommandoen kom...
Så tidligere i år (februar/mars var det vel), så bestemte jeg meg for å øke kriteriet, hun skulle holde fast i fastbittet også mens jeg fant fram påvisningslina og tok den på, deretter kom "vis" eller at jeg noen ganger tar ut bittet/sier "takk, vis".
Det tok litt tid å lære henne dette, gammel læring kan være vond å vende... Så jeg anbefaler alle å ha is i magen og ikke være så raske med å si "vis" eller "takk" i starten av innlæringen av meldingen. Mye verre å gjøre noe med dette senere. Jeg ble litt tatt på senga, fordi mine to tidligere redningshunder, Pia og Isi, var roligere ved innkomsten. Emma er en kjapp og superivrig liten frøken som vil mye og helst så raskt som mulig...og jeg var ikke oppmerksom nok i starten på at dette kunne bli en utfordring senere. Men bedre seint enn aldri, og nå er hun blitt kjempeflink!
Onsdagen startet med melding på sykkel. Hun løp først litt for langt ut og lette etter figuranter, før hun fikk ferten av sykkelen, som lå litt nærmere midtlinja. Så kom hun inn med melding.Deretter hadde vi ca 6-7 funn og hun holdt fast helt til lina var på og jeg sier "vis". Veldig fornøyd med at dette nå sitter bra!
Torsdag var vi en liten gjeng samlet ved Bråsteinsvannet for å trene kombinert sti- og vannsøk. Det begynner jo å bli kaldere i vannet nå, så vi ønsket ikke at hundene skulle svømme så lenge. Og det er veldig aktuelt å trene på at det kan komme fert (her fra gjenstander) som ligger i vannkanten/litt uti vannet.
Startet med en jumper som lå i vannet like i strandkanten, ved en stein. Først ville Emma bare uti vannet, det er her vi har trent endel vannsøk. Etter å ha kallet henne tilbake til land og tatt på langlina, fikk hun ferten av gjenstanden. Hun prøvde først å dra den inn, men tok så bittet og kom til meg. Flott hun gjorde det, for jeg var jo veldig nært henne. Jeg hadde ikke påvisningsline, for hun hadde jo sporlina på seg, så her sa jeg "vis" når hun hadde ventet ved meg i 5 sekunder.
Vi fortsatte langs stien som går langs vannet. Emma slo på fert nedover mot vannkanten (vi hadde jo også gått ned dit og lagt ut dregg/gjenstander). Der fant hun først den rullen vi brukte til å feste hyssingen i, den som vi legger på land og som er med å senke/løfte opp gjenstandene.
Ahhh... kom faktisk ikke på at den også avgir fert/lukt som hundene reagerer på. Vi kan ikke ha de liggende på land hvis vi skal gjøre noe lignende senere. Læring pågår, ikke bare hos de firbeinte... Og hun apporterte røret med hyssingen og dro i land tråden, og da forsvant gjenstanden til bunns og hun dro dreggen innover mot land... Vi gikk bare videre for å finne neste gjenstand. Gry skulle ordne slik at vi kunne ta denne på tilbakeveien.
På neste funn skjedde akkuratt det samme, Emma fant først den lille gjenstanden/rullen med hyssing... men nå var jeg føre var, og var raskt nede og fikk tatt den fra henne før hun senket denne gjenstanden også. Og da la hun svøm og fant den som lå i vannet.
På vi tilbake stoppet jeg helt nede ved vannet og ba Emma svømme utover. Men hun svømte først for langt ut, men på vei tilbake fikk hun funn!
Første funn:
Gry og Silja:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar