SARDA samling 2010

Så var det igjen klart for en ny samling med instruktører fra SARDA Lakes ( Search and Rescue Dog Association). De holder til i et distrikt litt nord i england, Lake district.

Det er tre store forskjeller på hvordan de og vi i NRH driver/trener i organisasjonen.

1.
De er, i tillegg til å være hundeførere, også medlemmer av et større redningsteam ( mountain rescue team recognised by the Lake District Search and Mountain Rescue Association (LDSMRA)).
Det betyr at de er med på alle slags redningsoperasjoner (også uten at hunden søker) som feks å frakte folk ut av fjellet, å klatre etter folk som sitter fast på fjellhyller, osv - som en blanding av det arbeidet røde kors og NRH gjør. De er også derfor gode førstehjelpere og har kurs/kompetanse til feks å sette medisin via sprøyter ol, samt det å holde seg "i live" i fjellområder i all slags vær/årstider. Hundene trenes på både barmark og i snøskred.

2.
De har egne figuranter som ikke trener hund. Alle som vil starte å trene opp hunden sin til redningshund, må først være figurant over en tid. Tiden kan variere fra ca 3 måneder til opp mot to år. Noen er figuranter hele tiden, for de liker å være ute og har ikke planer om å starte med hund selv. Dette sparer hundeførerne for mye tid og det er enklere å planlegge. Dette er spesielt effektivt fordi de ofte sender figurantene sine opp langt til fjells. Da blir figurantene der oppe hele dagen og en etter en av hundene kommer for å finne dem. Uten disse frivillige figurantene, ville mye tid gått vekk hvis de i tillegg skulle gått opp/ned fjellsidene for å hente/føre egen hund/figurere for de andre.

3.
Leteaksjonene foregår mest i store fjellområder der det er mange som går seg vill eller setter seg "fast" pga mørke og/eller terrenget. Den søkemetoden de bruker er likt vårt "Fritt søk". Store og bratte teiger dekkes av raske border collier som er trent til kun å løpe langt fra føreren.
Ca 90% av hundene er bordercollier. De hundene er raske og er avlet for å løpe langt vekk (på leting etter sau).
De trener verken rundering eller spor. Men i teigsøket styrer de hundene med kroppen og andre tegn (armer/stemme). De bruker kun halsmelding, der hunden pendler mellom figurant/funn og fører og halser hos begge.


Så over til langhelga vår med disse instruktørene på besøk.

Vi hadde leid hytta på Tjørn også denne gangen. Da instruktører fra SARDA Lakes var her i 2008 sa de at terrenget var ganske likt i noen av de stedene de trente. De liker de bratte fjellsidene og de store steinene/steinblokkene.

Jeg startet hjemmefra tidlig onsdag og var fremme ca kl 14.00. Været var flott med sol og værmeldingen lovet oss sol nesten hele resten av uka!!!
Slapp heldigvis unna all langhelgskøen. Da jeg kom, var allerede Line på plass. Der hadde hun vært siden kl 9 om morgenen. Hun trodde vi skulle starte kl 10 onsdag - og hadde tatt feil dag. Bedre å være for tidlig enn for sein Line :-)
Etter litt utpakking osv gikk vi en liten times tur og etterhvert kom flere og flere deltakere.
Instruktørene kom "standsmessig" i hver sin bil.... (vi har jo bare tosetere hele gjengen...) i 19 tiden.
Instruktørene var Kaz Frith (som også var her sist), Mick Guy (deres training officer) og Olly Benson (en av deres nyeste hundeførere, som skulle fungere som observatør og instruktør "under oppsyn" av en av de andre).

Mick (fotograf Alena):

Mick forteller(fotograf Alena):

Kaz og Olly(fotograf Alena):

Etter middag holdt instruktørene et flott foredrag om sin organisasjon og sitt trenings/godkjenningsopplegg, med lysbildeshow og videoer.

Samlingens yngste, lille søte Diesel, den nye jaktlabradoren til Kent og Jannice.
Den fikk masse super sosialisering og miljøtrening:

Torsdag våknet vi opp til lettskyet fint vær og en liten bris. Nydelig treningsvær, selv om vi kunne ønsket oss litt mer vind, men det økte på litt utover dagen.

Jeg og Isi deltok på A laget, sammen med Sylvelin, Bjørn, Kristin M, Helen (torsdagen) og John. Instruktøren vår var Mick, en kunnspsrik og hyggelig mann som villig delte sin kunnskap med oss.
Vi stallet opp hundene ute, så sekken oppover mot Trollarinda var temmelig tung... men når vi er mange som trener samme moment, er det utrolig effektivt å kunne stalle opp hundene våre i nærheten av søkeområdet. Spesielt når det er 15 minutt ned til bilene/hytta.

Vi er på vei oppover:

Helen og Mick:

Første søk var i haugene litt nedenfor "Trollarindaskråningen". Vi visste ca hvor figurantene lå og fikk utdelt søkeområde. Mick spurte hvor lang tid jeg trodde det ville ta å søke dette området. Jeg tok i betraktning at det var lite vind og at den kunne veksle litt, så jeg sa ca 30 minutt. Vi brukte 14 minutt...

Isi fikk ferten av første figurant etter kun få minutt og jobbet seg flott fram mot denne.
Det var Helen og hun lå vel ca 200 m fra der vi startet. Neste fig var Kristin og hun lå lavere og på et mer lunefullt sted, ift vind. Men Isi slo fint på henne, men var noe nærmere enn første figurant.

Ser at Isi, som jo omtrent bare har trent rundering siden i fjor høst..., går mye nærere meg enn hun gjorde tidligere. Hun stopper også ofte og ser på meg og kommer også ofte inn til meg, før hun løper ut igjen.
Tror nok at all runderingen er grunnen til dette, for hun var mer selvstendig tidligere. Det som er positivt er at hun jobber hele tiden og på den minste lille fertslukt så tar hun avgårde, gjerne flere hundre meter, og da hverken snur hun seg eller annet - veldig bra!

Mist halser på meg:

Lunsj i finværet for "The A team":

Funn:

Isi har funnet Mick og jakter på et pipedyr:

Det blir for omfattende å beskrive hver dag/økt...men vi fikk utrolig mange kjekke overværsøk, de fleste i bratte og steinete områder. Blant annet var vi en hel dag i fjellsiden mot toppen på Trollarinda. Alle som har vært der vet at den skrånigen er BRATT!
Vi hadde også søk i fjellsiden opp mot Nonsfjellet, det var utfordrende, men hundene jobbet bra oppover.

Mick forteller om en demo John og Odin skal gjøre for alle:

Søketeigen vår på lørdagen....

Her er det ring rundt der Odin har funnet Olly.
Like nedenfor et kryss og der var John for meg etterpå:

Funn av John langt oppunder Nonsfjellet:

Isi har ferten av Mick på ei fjellhylle, like til venstre for der hun løper nå. Hun brukte laaang tid på å lokalisere ham, løp rundt og rundt knausen/fjellhylla han lå på:
Her er det en rød ring rundt der Mick ligger:

Isi fant Mick på ei lita fjellhylle, høyt oppe i Nonsfjellet.
Hun kom ikke opp til ham, så jeg dyttet henne opp:

Mick utfordret oss også på å la oss fortelle om hvilken strategi vi ville bruke, og hvis vi forandret på den underveis, måtte vi kontakte ham og fortelle hvorfor. Veldig nyttig - og litt vanskelig å gjøre på engelsk...

Mick (og de andre to instruktørene), var veldig flinke til å se hunden/førers sterke sider og gi positive tilbakemeldinger. Men de var også ærlige ift svakere sider og de ting vi burde jobbe mer med.

Line var med oss en økt som figurant. Hun fikk raskt stempelet som "super-body" :
(superfigurant)

Jeg fikk feks tilbakemeldinger på at min strategi var veldig god, jeg og Isi var et bra team, vi dekket terrenget bra, hun hadde gode markeringer og gode meldinger.
Der Isi går seinest og mest nær meg, er i steinurer eller i bratte opp/nedoverbakker med mange hull/steiner under lyngen. I lettere partier løper hun mer og lengre fra meg, også opp/nedoverbakker) men jeg kan alltid stole på at hvis hun kjenner fert så løper hun og gir seg ikke før figuranten er funnet ;-). Jeg kan jobbe mer med å få henne til å løpe/søke lengre fra meg ("extend the invisible lead").

Noen koser seg i sola:

Om kveldene hadde vi det også morsomt. God mat og mye humor blandt deltakerne og ikke minst blant instruktørene, bidro til en veldig god stemning.

Kaz deler ut gaver til oss:

Vi fikk pins, klistremerke, nøkkelhalsbånd:

Og litt morsomheter måtte vi finne på, på instruktørenes "bekostning"..he..he.. Blandt annet fikk Kaz besøk av "sin egen" politimann på fredagen. Hun hadde vært litt "stor i kjeften" kvelden før og fortalt hvor mye hun likte politimenn osv... Hun har jo selv vært i politiet, så det er vel grunnen??
Godt med gode kontakter, så vi fikk faktisk en politimann til å komme innom oss og Kaz fikk gjette på hvem det var som var "på besøk":


Og på lørdagskvelden fikk Olly sin første runderingsprøve (som hund), med Kaz som hundefører. Vi gjemte sekker med små "presanger" inni, samt en skadet person (takk Alena - glimrende jobb). Han fant alle sekkene og bestod runderingen.

Kaz og Olly har fått på utstyret og får nå en kjapp innføring i rundering:

Litt tørrtrening på melding før prøven:

Vi er snart igang (fotograf Kjetil):

"Runderingsprøven" er igang:

Olly kommer med melding - funn:

Påvisning:

Funn:

Den skadde personen er funnet:

Den skadede bæres opp av "hunden Olly":

Prøven ble bestått:

Tror aldri jeg har ledd så godt som da Olly spratt rundt i lyngen, med trekanter og bringkobbel på...

Søndag, siste dagen, våknet vi til regn og tåke. Det var en liten nedtur etter alle de flotte dagene.
Vi skulle ha en liten øvelse denne dagen og Mick gikk for å gjemme seg i et gitt område av Øykjarfjellet.
Vi delte området inn i 4 mindre deler og hver ekvipasje fikk sitt litte område. Etter 50 minutt i søk gjør Isi funn av Mick, som lå under en stor stein i ei lita steinur. Vi måtte ganske nær ham, for han hadde lagt seg et sted med lite/ingen vind - noe som var planen hans... Det var en liten "dal" mellom to høye topper og jeg skjønte at jeg måtte inn i dalen for å få dekket den skikkelig. Jeg stod akkuratt og snakket med Sylvelin på radioen da jeg ser at Isi står ved meg med melding i munnen... Hun løper ikke mer enn 10 m og der var han ;-). Alle fikk etterpå komme opp og gjøre funn. Vi avsluttet dagen der og det var helt ok, for både hundene og vi var trøtte etter 4 dager med hard trening og "løping" opp og ned fjellsider.

Tusen takk alle sammen, for en SUPER helg med masse god trening, sosiale og gøyale kvelder og ikke minst var det kjekt å bli kjent med "de nye" fra vest Agder.

John og Kristin på vei tilbake etter øvelsen:

Her er spologgen, John er lilla (helt til venstre), så er jeg blå, Sylvelin grønn og Kristin rosa nede ved vannet (fikk ikke inn hennes sporlogg).
Hovedvindretning fra vest/opp dalen fra vannet - se pil):

Flere bilder her.

"Trygg hverdag"!

NRH deltok på arrangemanget "Trygg hverdag", som ble avholdt i Sandvedparken søndag.
Helen hadde gjort mesteparten av jobbet, skaffet oss telt og NRH standen.
På dette arr. deltok mange ulike bedrifter/organisasjoner.

Appollo og Trond ankom plassen standsmessig - med 330 skvadronen sin seaking!

Her er NRH standen vår, der vi solgte "kose-redningshunder":

Feltsøk: Isi leter etter ballen som ei jente gjemte.
Det var populært blandt barna som gikk forbi, å få gjemme ballen:

Det var litt gøy å søke felt, og også da noen gikk for å gjemme seg, med så mye forstyrrelser rundt. Det kom og gikk folk lang grusveien hele tiden og jeg hadde veeeldig lang hals og øyne på stilker for å se om jeg så barn med mat i hånda... Men det gikk flott. En gang stod en liten gutt rett bak meg, med en vaffel i hånda... (jeg så ham ikke). Isi kom inn og avleverte ballen, uten å legge merke til vaffelen :-)

Vi hadde også to demonstrasjoner der barn fikk gå og gjemme seg. Det var spennende for dem og for foreldre som stod og så på.

Trond og Appollo skal søke etter noen barn, som sammen med Nina gikk for å gjemme seg:

Isi sin tur. Gro Elin og 3 barn gikk opp i skråningen for å gjemme seg:

Isi kommer med melding:

Trond og Appollo:

Godt å hvile litt mellom "slaga":

På vei tilbake etter søket:

Trond forteller om NRH og hundesøk:

All ære til Helen som virkelig har stått på for å få dette i stand for oss, det var veldig god reklame for NRH og for "hundesaken" generellt.

Flere bilder her.

Mange gratulasjoner på en nydelig dag!

8 mai er jo husket av de fleste, som den dagen freden kom til Norge, men tror også at etter i dag, vil mange huske denne vakre, solfylte dagen, av helt andre årsaker :-)

Det var nemlig A/RE søksprøver i dioet i dag. Paul og jeg var dommere og det var en sann glede å konstatere at vi fikk 4 beståtte runderingsprøver og 3 beståtte sporprøver!!

En kjemestor gratulasjon til Ola og Helen som nå har bestått begge søksøvelsene, på første gangs A godkjenning, og det allerede i god tid før ukas arbeid.

En stor gratulasjon også til Sylvelin og Frode som var oppe til 1Re prøver. Sylvelin bestod runderingen, men var uheldig med sporet. Frode bestod både spor og runderingen og er dermed tilbake på beredskapslista igjen!

Ola og Leo:

"Lærer..."!

Helen og Mist:

Glade etter bestått rundering:

Frode og Bandit:

Bestått 1 RE:

Sylvelin og Sibbe:

Sylvelin er fornøyd etter å ha bestått runderingen:

Gratulasjoner og klemmer hører til:

Vi må heller ikke glemme å TAKKE prøveleder Kristin U og prøvelederassistent John, og ikke minst tre trofaste figuranter, som alltid stiller opp - nemlig Kai Erik, Ritva og Ronny!!! Dokke e goe!!!
Uten figuranter hadde vi ikke kunnet arrangere prøver - TUSEN TAKK for hjelpen, på vegne av diostyret og dommerne :-))

Vi var ikke helt ferdige før nærmere 17 (tror jeg), men allikevel stilte Frode og Ola opp som figuranter for de som ville trene litt av figuranter (og andre = meg...).
Det er skikkelig lagånd det, og det liker vi :-)

Isi fikk en kort, kjapp motiverende økt. Siden hun gikk en lang rundering med mye blindslag på onsdag, ønsket jeg en kort økt med mye funn.
Hun fikk 5 funn og et blindslag, rett i lek og full rulle, i et nytt terreng!
Slitne, men fornøyde, kjørte vi hjemover i 18.30 tiden :-)

Jeg og Isi venter på at det blir vår tur:

Litt bading i ventetiden:

En nydelig dag på et nydelig sted:

Innstillingen i boks!!!

Isi en annen dag i Vigreskogen

Onsdags kveld fikk jeg og Isi innstilling. Nå er vi klar (rettere sagt, har lov til) å melde oss opp til nye Re prøver!!!
Det var en knallkjekk opptur etter en lang (synes jeg ivertfall) sykdomsperiode for Isi. Det har vært tider jeg har vurdert å førtidspensjonere henne, men nå ser det ut til at vi ivertfall får prøvd oss igjen på prøver i løpet av året ;-)

Selve runderingen (800 m) gikk ganske bra, har sett henne bedre, men også mye verre...
Hun startet veldig flott med et kjempeslag på venstre side, og så videre over på neste. Tror det var 3 blindslag før det første funnet og Isi suste over midtlinja i kjent stil!
Så ser jeg hun jobber med noe et stykke fra midtlinja, hun forsvinner og blir borte en stund. Kommer inn uten melding og jeg får en melding på sambandet, fra figuranten, om at hun har funnet henne og prøvd og prøvd å få tak i bittet uten å lykkes... For en MEGATABBE - av meg... :-((((
Stakkars Isi, hun gjorde jobben sin. Jeg derimot... arrrrrgggggg!!!%#&&&## , jeg var skuffet av meg selv og syntes forferdelig synd på Isi.
Jeg hadde nemlig, på søndag, heist opp bittet da jeg demonstrerte løsbittmelding i retrieverklubben. Det gjør jeg jo aldri ellers og dermed glemte jeg helt å tenke på om bittet var riktig justert da vi startet i dag.
Heldigvis var det kun innstilling og ikke prøve, så jeg justerte bittet ned og sendte henne på ny. Nå kom hun inn med melding :-)
Figuranten lå vel ca 150/200 m fra starten og etter dette gikk vi tomt til ca 700 m. Hun hadde noen få stopper underveis, de tror jeg ikke jeg vil få helt vekk.
Dette kommer nok av at det i sykdomsperioden, har lagt seg noen "uvaner" på repetoaret. Men de fleste slaga var gode, lange og dype.
Hvis noen har noen gode ideèr til hvordan få vekk disse stoppene, tar jeg imot alle gode råd :-)

Det begynte å bli mørkt og den figuranten som lå på ca 500 m gikk hun sannsynligvis over. Jeg sier sannsynligvis, fordi hun hadde vært like i nærheten av denne (gående), men jeg tror ikke hun har hverken sett eller luktet henne. Hun har ivertfall aldri tidligere latt være å melde (når bittet er nede, vel og merke...) og hun ville nok heller ikke ha løpt ut igjen på andre siden etterpå, slik hun gjorde.
Så heldigvis kom tvilen "tiltalte" (Isi og jeg) til gode. På innstilling er det jo utførelsen man ser på, om runderingen er god nok til å kunne klare kravet på en prøve, det er ikke et krav om å finne alle, slik det er på prøver. Det ble derfor mange blindslag fra første til siste figurant, noe jeg syntes hun taklet fint.

På siste strekket, der barnålskogen startet, tok hun litt vel selvstendige avgjørelser. Hun løp over midlinja langt fra meg og jeg syntes det var litt vanskelig å vite eksakt hvor hun haddde vært. Derfor ble det kanskje noen sendinger i samme område hun tidligere hadde vært i, så her fikk jeg noen stopper. Men hun kom seg igang igjen, selv om jeg nok kunne vært flinkere og heller ta et "hjelpeslag" på andre siden, før jeg prøvde på ny.
Det er så lett å se dette når andre trener, men vanskelig å holde hodet kaldt når man trener egen hund... Men hun fant heldigvis siste figurant og vi fikk innstilling - JIPPI!!!

Treningshelg med brukskomiteen i retrieverklubben

Sist helg var jeg sammen med kjekke retrievervenner for å hjelpe dem litt ift runderingstrening.
Det var 6 motiverte eiere og hunder som møtte opp tidlig lørdag morgen. Været var flott med sol, men en ganske kald vind føyk gjennom skogen.... Brrr... inni skyggen/skogen ble det rett og slett kaldt.
Det ble en lang dag, vi var ikke ferdige før nærmere 18.00. Men tiden flyr og det er viktig å sette av nok tid til hver hund også :-)

Isi fikk også en økt med ukjente figuranter. Noen blindslag og noen funn. Hun løp lange slag og hadde også en passering som vel best kan regnes som "ikke eksisterende"... dvs hun løp på andre siden, vel 50 m fra meg. Men inni denne "valpeskogen" tar hun lett litt av og da blir slagene og passeringene deretter.

Søndag var det også strålende sol, men fremdeles en kald vind. Vi startet kl 10 og var ferdige litt over kl 17.
Isi fikk en økt denne dagen også, med melding på sekk, etpar figuranter og noen blindslag. Så tok vi en liten meldingsøkt på tampen, der hun hentet løsbittet og jeg terpet litt på "hold fast".
I dag brukte vi grusveien og da blir det mindre "galmannsløping". Bortsett fra starten, der hun tok en liten "startrunde" før hun kom ordentlig i gang, så gikk hun bra slag.

Takk for en kjekk helg folkens og lykke til videre med treningen. Heldige hundene deres som har så aktive eiere - de har det kjekt og det tror jeg har dere også har :-)

Gratulerer med bestått orienteringsprøve!

Gratulerer til Bjørn, Ola og Helen som bestod orienteringsprøven i dag - HIPP HURRA!!!

Her er Bjørn og Ola:

Helen og Mist: