Vannsøk i Hallingdal

Da jeg fikk mulighet til å delta på, og lære mer om vannsøk, slo jeg til! Det skulle være 3 dager med vannsøkstrening i Hallingdal, nærmere bestemt i Nesbyen.Det var veldig greit, siden Sommercampen, der jeg hadde meldt meg på vannsøk og A trening, ikke ble noe av i år!

Dro hjemmefra lørdag ettermiddag, pakket alt mulig, for alle værforhold, inn i bilen, som ble rimelig fullstappa. Hadde også kjøpt meg noen billige vadere, for hadde sett på bilder at man går uti vannet sammen med hundene (kald elv fristet ikke å bade i...).

Vadere må man ha!

Stappfull bil:

Kjørte først til Bore og hentet campingvogna, så til Kinsarvik, der vi var framme i 21 tiden. Greit å dele opp kjøringen når man har anledning. Det går også endel seinere å kjøre med campingvogn, spesielt langs den smale og svingete Sørfjorden... 

Venter på ferja over Boknafjorden:

Kveldstur i Kinsarvik:

Natta, deilig med egen vogn (og seng...)!

Søndag kjørte jeg først innom Dyranut og fikk gått litt tur med hundene og snakket med Kari om Jubileumssamlingen vi skal ha der i august! Det var kaldt på vidda, kun 6 grader...

Så gikk ferden videre mot Nesbyen.

Ankom Sjong camping utpå ettermiddagen og fikk en flott plass like ved elva. Her var det godt og varmt, 22 grader. Utpå kvelden kom først campingvogna til Karen Sofie fra Bergen. Anders hadde kjørt opp vogna hennes, som stod på østlandet et sted. Deretter kom Karen Sofie og vi grillet og koste oss!

Dag 1. Mandag var det vekslende skydekke, sol og skyer, ikke nedbør og varmt! Vi kjørte til vårt første treningsted ved Hallingdalselva. Instruktører var Frode Haraldset og Anders Skarra.

Dette var Emmas første trening i denne type vannsøk. Tidligere har vi søkt mye fra båt, dvs overvær opp mot land/øyer. Nå skulle hun lære å konsentrere seg om det som var/kan være under vann!

De første øktene var det et objekt/gjenstand såvidt synlig i overflaten. Gjenstandene var godt brukte sokker/t skjorter/hår, i en pose/nett. Dette var senket ned i vannet ved hjelp av dregg/anker og et finurlig system på å få heist dette opp og ned etter behov/hundens nivå.

I starten av innlæringen er det viktig at gjenstandene synes, slik at hunden skjønner at den skal finne noe i vannet. Man belønner med å kaste/klikke + kaste belønningen til hunden i rett sekund. 

Bilder fra de første søka i kulpen:

Full konsentrasjon!!!

Emma fokuserer, hun så nettopp gjenstanden, men så forsvant den gitt:

Noen videosnutter fra første økta:

Emma første søk var i en stille og rolig kulp, hun gikk villig i vannet med meg og vaderne! Hun svømte rundt og fikk plutselig øye på den ene gjenstanden, satte opp farten og i det hun griper den kastet Anders belønningen.Vi gjorde dette noen ganger.

Neste skritt var at da hun så gjenstanden og var på vei mot den, så forsvant den ned litt. En medhjelper på land styrte dette, på anvisning fra Anders. Da hun så startet letingen/svømte i ring, så ble den heist opp litt, så hun ev kunne gripe den og hun fikk belønningen kastet til seg.

Etter bare de to første funna, var hun veldig klar over at noe gøy skjedde uti vannet, og da vi skulle gå litt til siden fordi gjenstandene skulle flyttes litt, heiv hun seg uti vannet før jeg fikk tatt bånd på henne, hun lette og lette – og fant!
Vi prøvde også å utnytte at hun har et godt minnesbilde, ved å først la henne finne på synet, få belønning, for deretter å la den være på samme sted, men senke den litt ned. Da husket hun sånn ca hvor den var, men da hun ikke så noen der måtte hun bruke nesa og da gjorde hun funn, flere ganger på den måten.
Det er allikevel viktig å bytte sted på gjenstandene ofte, slik at hundene ikke bare bruker minnesbildet.

Vi gjorde vel en 6-8 søk her i kulpen. Deretter prøvde vi  i selve elva. Der var strømmen så sterk at til tider kom ikke hundene av flekken... Dette var for vanskelig for Emma, selv om hun fant de to første. De var nå under vann og de ble heist opp litt slik at hun skulle lykkes. Den tredje syntes hun var litt skummel med en gang, men det løste seg fint. Men hun fikk endel hjelp og styring her. Så det var nok for vanskelig å både kjempe mot strømmen, og konsentrere seg om å finne, men hun gjorde det så bra i kulpen, at vi glemte litt at dette var helt nytt for henne!

Her er bilder fra andre økta, søket i elva:

Her kastes belønningen:

Fotografen var her mer spennende enn grisen...!

Mandag kveld var vi hos Tonje og Frode og grillet og koste oss! Også Marianne og Anders bodde der. En herlig gjeng og det var mye «lått og løye».

Utpå kvelden ringer alarmtelefonen til hundeførerne i Buskerud. Det var en leteaksjon etter en mann som var falt i elva... Det var nesten ikke til å tro, at det skulle skje akuratt det vi var der for å trene på...
Vi hadde jo kost oss med litt pils, vin og cider, så vi sa først at vi kunne komme dagen etterpå. Men da ville piolitiet komme og hente oss. Like etterpå ringte telefonen på nytt og da var mannen funnet i elva, dessverre omkommet.

Dag 2 var litt gråere rent værmessig. Det var varmt, men det regnet litt utpå dagen! 

Campingvognkos:

Noen som også vil ha frokost...?

Sukk... 

Nå var vi et nytt sted. Det er viktig å veksle på steder vi trener dette (også), for minnesbildet (kanskje spesielt hos retrieverne) er sterkt. Nå var vi lengre nedover elva, men det var endel rolige steder der Emma fikk søke. De fleste andre var uti båten denne dagen, men Emma må først gjennom noen innledende runder!

Vi startet med såvidt synlige gjenstander og dette gikk veldig bra. Emma svømte godt ut og inn i elva og hadde helt tydelig forventninger til at det var noe gøy å finne her.

Vi fikk endel søk/økter gjennom dagen og på slutten var gjenstanden like under vannskorpa og hun fikk ferten av den og jobbet bra (svømmer i sirkel) når hun hadde ferten. Så gjalt det for meg å belønne markeringen! Jeg brukte klikker og kastet, følte jeg fikk timet det bedre da. Bortsett fra da hun var for langt fra meg, da bare kastet jeg + roste henne! Det gikk veldig bra hele dagen, mange gode søk og erfaringer fikk hun, og jeg.

 Der fikk hun belønningen:

Filmer fra dag 2: 

Også tirsdags kveld var vi hos Tonje og Frode. Det ble mer grilling og vi koste oss uti de små timer...

Dag 3:

Vi våknet til et nydelig vær! Sol fra klar, blå himmel og varmt... Puhh, det ville bli varmt i vaderne i dag...

Vi kjørte til enda et sted, Liodden campingplass. Der var en flott strand, men det kom jo endel folk dit etterhvert. Men hundene lot seg ikke distrahere. Men vi flyttet oss litt lengre vekk.

Våknet opp til denne utsikten fra vogna!

Treningsfeltet vårt siste dagen!

Nå var Emma virkelig PÅ fra første sekund. Jeg begynte å bruke kommando i dag, mens jeg holdt i båndet: «pass på» sa jeg og da heiv hun seg uti vannet. Nå lå gjenstandene like i vannskorpa/like under og Emma jobbet bra, langt fra meg. Jeg måtte rope slik at hun svømte mot meg også for å få dekket alt vi skulle. Hun ser ting (pinner ol) i elva som hun også undersøker, før hun svømmer videre. Hun hadde noen flotte markeringer og det var litt vanskelig å kaste til henne innimellom, for hun var et stykke fra meg. Et av søka, der gjenstanden lå like under vannskorpa, der hun først fikk ferten og så svømte hun og lette etter den i 6-7 minutter. Hun gav ikke opp, eller ble frustrert, så vi lot henne søke videre uten hjelp! Kjempeflink var hun til nybegynner å være!

Film fra tredje dagen: 

Lang film.. Hun gav seg ikke og etter 6-7 minutt fant hun den!

Vi skulle egentlig også ha prøvd litt fra båten i dag, men motoren sviktet, så det fikk vi ikke prøvd. Fikk dermed flere søk i elva og det gikk veldig bra, jeg må bare huske å belønne markeringene, ikke at hun skal ta gjenstanden i munnen (når den er under vann).

3 fantastiske dager var over! Tusen takk alle som har hjulpet oss i gang med dette!

Jeg håper på å få trent mer når jeg kommer hjem. Håper noen andre vil være med, for dette var både gøy og kan fort vise seg å bli svært nyttig også! 

Her er de andre deltakerne på samlingen

Det klargjøres. Brita og Happy venter på tur:
Brita hadde også en unghund, Easy, men fikk ikke tatt bilde av dem.

Karen sofie og Spinnvill er klare:

Anders og Arwen:

Sikring må til der strømmen er sterk, både hunder og førere var sikra her:

Tonje og Mozart:

Bra! Men litt for kort... Herlig bilde!

 Noen har det... Fin måte å forflytte seg på:

Frode med Brago eller Ulv

NRH har fått regnponchoer:

Karen Sofie og Spinnvill søker. Frode kjører båten:

Tonje og Mozart:

Anders og Arwen:

Brita og Happy:

Utstyr vi brukte: 

Etpar dager etter at jeg var kommet hjem, var det igjen en leteaksjon i og ved Hallingdalselva... Frode og Brago stilte fra NRH og gjorde en god jobb under vanskelige forhold! 

21 timer gammelt og ukjent spor

Tirsdag 22 juni kl 18.00, la Gry ut et spor i Hålandskogen og annonserte det i "Sporkarusellen" vår. Sporkarusellen er en gruppe på facebook og fungerer slik:  en går ut et spor, annonserer sted, tid, lengde, antall gjenstander/slutt og annen relevante opplysninger. Førstemann som skriver "Tar det", får ta sporet når det måtte passe ift hvor langt man er kommet. Da må man også selv legge ut et nytt spor til noen andre i sporkarusellen.
Jeg ønsket sporet til Gry og det var lagt der vi skulle trene dagen etter, onsdagen. Så da tenkte jeg å gi Emma og meg selv en utfordring. Et 24 timer gammelt og ukjent spor er gøy å prøve! Gry hadde også med seg hunden sin, Silja, da hun gikk ut sporet. Emma er vant med å ha hundelukt i spor, jeg har jo titt og ofte lagt ut spor, mens jeg lufter Isi eller begge.

Jeg var litt tidlig ute, og fikk tatt sporet da det var 21 timer gammelt. Det var sol og 22 grader, samt vind. Det hadde ikke regnet siden sporet ble lagt ut. Kun sol og vind, noe som kan gjøre et spor vanskeligere... Noe også MYE vann/regn kan gjøre... Jeg var veldig spent før vi startet. Ville hun i det hele tatt finne sporet som hadde ligget så lenge i solsteiken?

Jeg fant greit sløyfa og slapp Emma mot den. Hun sirklet litt rundt omkring og jeg prøvde å la være å tenke hvilken vei Gry kunne ha gått...
Etter ca 1/2 minutt så det ut som om hun hadde funnet et spor/en retning hun fulgte. Og jeg antok det var gammelt for tempoet var rolig. So far so good... tenkte jeg og fulgte på. Emma dro rimelig greit på oppover, litt sirkling innimellom, men hun holdt en "stø kurs"! Jeg ante jo virkelig ikke om det var riktig, måtte bare følge etter Emma. Det er en rar følelse, å ikke vite, men en viktig følelse å kjenne på, teste ut. Den følelsen må trenes på... Vi må bare følge på, vi må lære å stole på hunden. Tar hunden feil, kan vi alltid gå tilbake og prøve på nytt. Det er veldig spennende med slike spor, jeg liker godt slike utfordringer!

Videosnutt av starten: 

Det var mye gress i starten men etterhvert kom vi til en sti og Emma gikk rett over. Så kom vi inn i et barnålskogområde på ca 100 x 100 m. Like etter krysningen av stien fant hun første gjenstand! Det er en deilig følelse!!! Men terrenget foran oss var utfordrende, det visste jeg. tørr barnålbunn er ikke det letteste når sporet er så gammelt som 21 timer. Jeg hadde også en tanke om at hvis vi ikke fant/klarte å følge sporet inni her, skulle jeg gå på utsiden av området, og satse på at sporet fortsatte. Jeg så grønn skog/gress omtrent rundt hele barnålområdet. Emma jobbet og jobbet, sirklet og sirklet. Hun kom lengre og lengre mot høyre og etterhvert så det ut til at hun hadde litt fert. Plutselig satte hun opp farten og holdt en retning. Vi brukte over 5 minutt fra vi startet etter gjenstanden, til hun hadde en fast retning. Det var helt i utkanten av barnålområdet og nå bar det inni gress og lyng igjen. Da gikk det unna, her er det spor, det var jeg sikker på. Om tempoet var fremdeles rolig, det lovet bra med tanke på at det var et såpass gammelt spor.

Sporet forsatte vel ca 200 m til, over falne trær og mye kvist og kvast. Men nå holdt Emma seg godt på sporet og det var faktisk veldig behagelig å gå bak. Plutselig kom hun imot meg med slutten, en tennisball, i munnen.!!! Da var jeg imponert, dette var et veldig bra spor, og Emma hadde jobbet kjempebra! Jeg var så glad, og det hører man  på videoen under....

På videoen under er det like før hun drar avgårde i skogsterrenget, etter å ha jobbet seg gjennom ca 100 m barnålterreng, noe hun brukte 5,5 minutt på. Det viser at det var vanskelig, og da er det fantastisk å ha en hund som ikke gir opp! Jeg hadde egentlig filmet hele tiden mens hun jobbet i barnålskogen, men 5,5 minutt med sirkling ville blitt litt langt, så jeg klippet videoen slik at bare 30 sekund av hele 5,5 minutters jobben vises her, samt videre sporing fram til slutten:

Gpsèn viste at sporet var 450 m. Vi fant en av to gjenstander samt slutten. Jeg er imponert over hvordan Emma jobbet! Slike spor er gull verdt og veldig viktig å få testet hunden og ikke minst seg selv, på denne typen (ukjent/gammelt) spor. Det gir trygghet for fremtidige oppdrag og fremtidige gamle spor. Ser ut til at Emma vil bli minst like god som Isi var på spor! Hun trenger ennå mer erfaring, men hun er bare 3 år... Dette lover bra for framtiden!

Oppdrag fullført, Emma er varm, og det er jeg også:

 Her er hva vi fant!

Vi har trent litt mer ila juni, Emma har hatt løpetid, men noe trening er det blitt. Lørdag 11 dømte jeg A prøver og Emma fikk seg både en rundering i det "nye" terrenget på Bue, ved Røyslandsvatnet , samt det ene A prøvesporet/ekstrasporet som lå oppe ved Bjerkreimsenderen. Her fant hun 3 gjenstander, et kart som sporlegger hadde mistet og slutten som var en fjellstøvel.

Så var det en uke uten trening, før vi tok dette gamle sporet onsdag 22 juni. I går, lørdag 25 juni, var jeg ikke på oppsatt trening. Jeg hadde endel ting å gjøre lørdag, bl.a. å kjøre rundt og levere de nye koseredningshundene. Emma er det denne gang. Vi selger disse for kr 150,- så hvis du vil støtte oss er det bare å ta kontakt! 

Men Emma fikk en liten oppgave ute i Vigreskogen, som vi kjørte forbi på vei til Bue og bytte av koseredningshunder. 

Da jeg luftet begge, tok jeg med en jakke, noen gjenstander og en slutt. Gikk ca 300 m nedover runderingsløypa, gikk ut ved bekken og hang opp jakken. Så gikk jeg en km spor derfra mot bilen. 

Så ble Isi satt i bilen og Emma skulle få rundere til jakken. Det er rart å se forskjellen på henne når vi er på trening (masse folk, biler, hunder osv). Da er hun i treningsmodus og drar meg oppover mot runderingsløypa. Nå gjorde hun ikke det. Etter en litt treig start, måtte sende henne noen ganger før hun koblet at det var rundering. Da satte hun inn giret og gikk bra tomslag nedover. Belønte på midtlinja noen ganger med både grisen og godbiter. 

Så fant hun jakken (tror hun kom på at den hang der da vi nærmet oss - det er jo bakdelen med å ha henne med når den legges ut). Hun ville nemlig ikke ut på andre siden der, hun stakk bare over på den siden jakken var... Ok, greit nok, hun er jo ikke dum, hun visste at den var der. Kom inn med melding og påviste jakken. 

Etter litt lek, tok jeg fram sporline osv. Emma fant da sporet på egenhånd, uten line osv på. Hun kom inn raskt med første gjenstand. Egeniniativ liker jeg. Så satte jeg på selen og lina og fortsatte på sporet. 

Her kommer emma med første gjenstand:

 Så fortsetter vi:

 

Emma fant alle 4 gjenstandene og slutten. Hun sporet også i et veldig greit tempo, godt drag i lina, men ikke sånn superfort som hun kan gjøre på så ferske spor. Kanskje hun rett og slett bare har "modnet" eller så var det at hun hadde rundert 300 m først, eller en kombinasjon??

Så kjørte vi til Bue og traff runderingsgjengen. Der fikk hundene bade og avkjøle seg! Det var nok deilig for det var en varm og solrik dag!

Isi bader

Isi blir alltid litt pigg av å bade, så her er hun med på pinneleken:

Deilig i vannet en varm dag:

Emmas første leteaksjon

Torsdag ble vi kalt ut til vår tredje leteaksjon, men denne gangen kom vi i søk også. Det ble dessverre ikke gjort noe funn denne dagen.

Det ble frisøk/patrulje langs sjøkanten, fra Røde kors sin båt og frittsøk på noen øyer. Der traff vi først en flokk ungdyr (kyr), som nok ble noe overasket over at Emma bjeffa på dem. Så de trakk seg unna og Emma var ikke mer interessert i dem. Litt senere på samme øya så jeg noen sauer fra der vinden kom, men det brydde Emma seg ikke om. Geitene på ei anna øy var hun mer interessert i, hun har ikke truffen geiter tidligere.
Er fornøyd med jobben Emma gjorde. Hun løp godt ut og jeg kunne styre henne/sende henne på runderingsslag dit jeg ønsket.
Emma jobbet bra i båten også, hun stod som en påle fremst, og visste godt hva hun skulle gjøre! Dette har vi heldigvis trent på på to samlinger på ResQ, i 2014 og i 2015. 

Her startet vi søket langs sjøkanten, masse store steiner og ganske ufremkommelig til tider:

Flott fokus opp mot vinden hele tiden:

Emma har nesen på, mens vi venter på Røde kors sin båt som skulle plukke oss opp:

Båtbildet er fra ResQ:

Sportrening på Dale

Onsdag var lag 2 på Dale. Jeg og Cecilie møttes noe tidligere, vi ville ha noen oppgaver nede ved de fraflytta husene ved sjøen. Tenkte det var der det var minst sjanse for å møte andre hunder, dvs hannhunder... Emma er veeeeldig villig for tiden, for å si det mildt. Løpetid er noe herk...

Emma skulle først få finne en sekk, og derfra skulle det gå et spor... Det gikk fint å finne sekken. Hun løp så langt fra meg at jeg så ikke akkuratt hvor hun slo på sekken, jeg var midt mellom de to øverste langhusa. Gjorde klar videoapparatet på hodet, og plutselig så kom hun inn mot meg, med melding, fra en litt annen retning enn der hun løp ut, så jeg rakk ikke å filme henne da. Men fikk satt på filmen på påvisningen. Var jo ikke sikker på om det var sekken eller Cecilie som var funnet...

Slik var påvisningen, full fart, måtte virkelig holde igjen ellers hadde jeg skadet meg....:

Der sekken lå var det smalt og kronglete og jeg tror det var dumt å leke så nært sekken, for plutselig oppdager Emma hva som er oppi sekken, masse hundeleker. Hun blir skikkelig gira og prøver å åpne den. 

Jeg stopper henne og tar på sporutstyr, så kommer min tabbe nr 2, jeg tar ikke vekk sekken (burde gjort det denne gang siden hun var så interessert i den), så da jeg sa søk spor, tok hun bare fastbittet i munnen, hun var ikke ferdig med sekken nei...

Så da pekte jeg i en retning (av to mulige figuranten kunne ha gått her. Emma gikk den veien, det var litt steinet og kronglete, så hun dro ikke akkuratt som hun pleier, så jeg ropte henne tilbake og viste henne andre retningen. Der fant hun spor gitt, bakspor på gressplenen.... Cecilie hadde laget en liten felle for oss der og vi gikk 5 på... Rette veien gikk nemlig rett uti det krattete og steinete der Emma først var, men hun kom jo tilbake da jeg ropte for det så ikke ut som om det var et ferskt spor der... Vi var på baksporet  ca 10 - 20 m, så plutselig dro hun meg rett gjennom en hekk og ned mot en vei. Så videre ned mot en haug (der fikk jeg vite etterpå at Cecilie hadde gått. Ser altså ut som om hun faktisk skjønte at det gikk feil vei, og at hun derfor prøvde å finne sporet igjen. For det enkleste hadde vært å følge baksporet videre bortover gresset/plenen.  Ja,ja, nå var hun på sporet og hun fulgte sporet helt til en skråning ned mot sjøen, der stoppet Emma. Jeg måtte fram for å se hva dette var, og her er det som møtte meg da: 

 

Siden det ennå var tidlig, så fikk jeg to til sekker med spor lagt ut i skogen på Dale. Det første gikk vi etter ca 1 time. Vi møtte en mann med to hannhunder rett før starten.... Vel, vel, nå fikk vi se om Emma klarte å konsentrere seg midt i løpetiden. Vi gikk patrulje/i line langs grusveien. Hun slo fint på sekken og jeg tok sjansen og slapp henne, selv om hannhunden var i nærheten (han gikk faktisk parallelt med oss). Ingen fare, Emma bryr seg ikke om annet enn å jobbe når hun har sjansen til det! Hun for ut og meldte på sekken. Dette var den samme kjekke sekken som sist, men nå lekte vi et stykke fra den, og da var hun ikke interessert i den. Hun tok også sporet rett vei og fulgte det og fant slutten, med hannhunden like foran oss på grusveien!! Veldig bra at hun jobber, hadde kanskje vært verre hvis hannhunden var løs og var av den påståelige typen...

Neste sekk/pose m kamuflasje inni, tok vi noe senere. Det sporet hadde Tom Christian gått ut!

Også her startet vi med patrulje i line og hun slår momentant når hun får ferten av den: 

Kommer med melding:

 

Flott oppsøk ved posen, undersøkte baksporet etpar meter men snudde og gikk andre veien. Dette sporet var noe lengre, 3-400 m tror jeg. 

Fant slutten uten problemer: