I lys av leteaksjonen, lørdag 21 juni, der jeg gjorde funn av den savnede damen, kom jeg på en annen leteaksjon som også endte godt fordi man som hundefører også gjør annet enn "hundearbeid" på leteaksjoner.
Jeg synes det er viktig å dele denne historien, selv om noen sikkert har hørt den før. Liv kan reddes, av noen av dere, hvis vi som hundeførere er oppmerksomme og en smule "pågående".
Det hele startet med at vi, i 1996, hadde invitert bl.a. Martin Bø, som instruktør på en treningsamling her hos oss.
Han fortalte om en leteaksjon han hadde deltatt på. Den savnede ble funnet fordi han hadde fått tak i viktige opplysninger. Han gikk til de som bodde i området og snakket med dem. Jeg husker ikke mer av historien, men husker godt det han sa om å "bruke våre hoder" også og å spørre og snakke med folk i områder vi søker i.
Så, flere år etterpå, i 2001, tror jeg, var jeg og Pia på leteaksjon i Vest agder. En eldre dame var forsvunnet fra et hyttefelt i løpet av natta.
Mitt oppdrag var å søke etter spor ut fra begge sider av en ca 3 km lang vei. Veien var ikke særlig beferdet men det var et par hus og gårder der.
Jeg husket Martin`s historie og gikk innom alle husene/gårdene langs veien.
Det jeg ikke visste, heldigvis, var at Røde kors hadde vært og snakket med beboerne tidligere.
Da jeg kom til en gård, var det to boxere som stod og bjeffet noe voldsomt da vi kom gående.
Jeg tenkte at hvis noen hadde gått her på veien, så ville hundene ha bjeffet.
Jeg snakket med ei dame i huset og spurte om hun hadde sett noe. Nei, hun hadde ikke det. Da spurte jeg om hundene hadde vært ute den natta og om hun hadde hørt hundene bjeffe?
Ja, da kom hun plutselig på at hun hadde hørt hundene bjeffe i 02 tiden. Jeg spurte om de pleide å bjeffe?
Nei, bare hvis det går folk langs veien, biler som kjører forbi og hvis kalvene var ute, sa dama. Og de hadde ikke hørt noen bil og kalvene var heller ikke ute.
Jeg syntes dette var viktige opplysninger og formidlet beskjeden videre til ko. De sendte så en politimann for å snakke mer med dama.
Jeg fortsatte så søket mitt langs veien.
Plutselig, kom det flere biler som kjørte innover veien "min". Jeg så det var letemannskaper.
Politiet syntes opplysningene fra damen med hundene, var såpass interessante at de ville undersøke en liten "halvøy" i enden av denne veien. Det var noen av disse folka, tror det var fra sivilforsvaret, som fant den savnede dama der på den "halvøya". Så hun måtte ha gått forbi denne gården og det var nok henne hundene bjeffet på den natta.
Så opplysninger vi klarer å "få utav" folk kan være svært viktige. Vi er ofte de første som søker i et område og det er viktig at vi gjør dette grundig nok, slik at denne typen opplysninger kommer frem.
Røde kors, hadde som sagt vært og snakket med dama tidligere, men siden de oftest ikke er "hundemennesker" kom de ikke på å spørre om dette med hundene og bjeffingen deres. Og dama hadde ikke sett noe, kun hørt hundene bjeffe...
Det endte godt den gangen også, og jeg følte meg bitte litt delaktig i at hun ble funnet i god behold!!!
Det er det nærmeste jeg har vært å finne noen, helt til nå på lørdag!
tirsdag 24. juni 2008
lørdag 21. juni 2008
Jeg fant den savnede på leteaksjonen lørdag!
Savnet dame funnet i live!!!
Lørdag morgen litt over kl 07, ringte alarmtelefonen. En dame var savnet fra bopel i Sandnes.
Kom oss raskt avgårde og møtte på politistasjonen i Sandnes. Etterhvert fikk vi søketeiger langs gater i området. Dvs vi søkte inni hagene til folk. Lette også inni lekehus og garasjer. Da vi startet var det tidlig og de fleste sov nok ennå. Men etterhvert kom folk til syne i vinduene. Noen kom ut og lurte på hva vi gjorde i hagen deres...Jeg presenterte meg og fortalte hvorfor jeg var der og ba de melde fra hvis de så den savnede.
Slik ser sporloggen ut når vi søker i hager/langs veier. Litt annerledes enn slik sporloggene vanligvis ser ut... Isi gikk i bånd stort sett hele tiden:
Etter ca 2 timer var jeg ferdig med mitt søk i gatene og fikk da ny teig i et jordbruksområde like i nærheten. Der var et par gamle bygninger/låver og noe åker/eng.
Jeg undersøkte først den gamle låven/uthuset nærmest veien. Alt var låst, men jeg stusset litt da den ene døra var låst på innsiden. Det var mystisk, tenkte jeg, og fikk en litt "uggen" magefølelse, bl.a. utifra noen opplysninger vi nettopp hadde fått ang. den savnede.
Derfor ringte jeg og informerte Paul, som er OL (operativ leder) i NRH. Jeg ville gjerne at politiet skulle komme og undersøke dette nærmere.
Paul formidlet beskjed videre. I mellomtiden gikk jeg rundt de to andre ubebodde bygningene og la merke til at Isi ble veldig opptatt av et "tråkk" i det høye gresset rundt bygningene. Deretter gikk jeg tilbake til der jeg var først og lot Isi lukte og rundt bygget for å se om hun oppdaget noe. Jeg prøvde å dunke hardt for å få opp døra men det gikk ikke...
Politiet ringte og sa de skulle komme. I mellomtiden gikk jeg opp til et bebodd bolighus ca 100 m borte. Ringte på og spurte huseieren om han visste hvem som eide de gamle bygningene. Joda, det var ham det. Jeg fortalte at jeg lette etter en savnet dame og om døra som var låst på innsiden og sa at politiet var på vei for å sjekke dette.
Han sa at den døra var alltid låst fra innsiden..., men at han hadde merket at noen hadde kommet inn et vindu i det samme bygget i løpet av natta. Han hadde sjekket det tidligere om morgenen, men ikke sjekket hele bygningen.
Da ringte det "tusen bjeller" i hodet mitt og jeg skjønte at dette måtte undersøkes - raskt!
Jeg ba mannen bli med ned og han låste opp en annen dør og vi kom oss inn.
Kort fortalt så fant jeg den savnede inni denne låven, sterkt forkommen men hun var fremdeles i live!!!
Det å ha reddet et annet menneskes liv i dag føles utrolig bra!
Politiet var jo også raskt på pletten, fordi de var egentlig tilkalt for å ev åpne opp den lukka døra. De kom rett etter at jeg fant henne, tror jeg. Også ambulanse ble raskt tilkalt.
Selv om ikke Isi var direkte involvert i funnet, så viser det bare at vi som hundeførere også må "bruke hodet" og tenke og undersøke aktuelle steder der ikke hundene kan gjøre stort.
Det er ikke bare hundene som skal gjøre en jobb, det er sikkert :-)
fredag 20. juni 2008
Gammelt spor
I går (torsdag kveld) da jeg og Gro + hundene var på tur på Sviland, fikk jeg en idè om å legge ut et spor til Isi til fredag kveld.
Vi gikk begge to + hundene en liten runde oppe på høyre siden av den øverste grusveien. La ikke ut noen gjenstander eller slutt for jeg hadde ikke med meg noen...
I dag kjørte jeg opp en stund etter jobb. Orker ikke all køsittingen utover mot Sandnes, så klokka ble 17.30 før jeg kjørte.
Da vi gikk oppover mot sporet hadde det ligget ca 23 timer. Hadde ikke de helt store forhåpningene, fordi det i natt og i dag har "regna kattunger". Skikkelig kraftige regnbyger har det vært hele dagen.
Først måtte jeg legge ut slutten. Bandt Isi i et tre litt vekke og gikk "tilfeldig" bortover der sluttsløyfa hang. Tok opp godbitboksen og "kongen" og la dem "diskre" ned. Gikk så tilbake til Isi.
Hun hadde imidlertid fått med seg (selvsagt...) at det var noe på gang. Hun stritta imot og ville ikke gå videre oppover grusveien... Typisk! Det er jo bare latskap som gjorde at jeg ikke gikk opp med slutten FØR jeg hentet Isi.
Ja, ja, fant startsløyfa, men Isi var bare opptatt av å komme seg nedover grusveien...
*klasker meg i pannen og tenker dumme dumme meg...*
Roer ned litt og satte så Isi direkte på sporet. Da gikk det visst et "lys" opp for henne...
"Her er spor"!
Hun fulgte sporet innover, men gikk av i første vinkel. Det var nok lite fert igjen etter all regnet. Men det var høy vegetasjon (lyng, blåbærlyng), så litt fert var det nok for etter litt "rundtomkring" fant hun sporet igjen.
Hun gikk ivertfall i rett retning og der så jeg at vi var ved siden av ei lita rød sløyfe som jeg hang opp i går. Så følte jeg hun dreide for mye ned mot veien. Hun visste jo at der var det "noe"...men så så jeg en liten rød sløyfe til. Vi var på rett spor!
Så så jeg plutselig en stor orange sløyfe. Hmm.. hadde ikke hengt opp det i skogen, nå var vi nok på feil sted... - men det var jo slutten :-)
Sporet var så kort (ca 200 m) og det var uvant at slutten kom så raskt. Kunne heller ikke se grusveien pga den tette vegetasjonen.
Har en følelse av at hun har kuttet en del av sporet, men er ikke sikker. Min hukommelse i slikt terreng er litt "variabel"...
Uansett så kom hu seg igjennom sporet på en fin måte selv om det hadde ligget i omtrent et døgn med tildels store nedbørmengder.
Neste gang skal jeg legge ut slutten så ikke Isi ser det :-)
Vi gikk begge to + hundene en liten runde oppe på høyre siden av den øverste grusveien. La ikke ut noen gjenstander eller slutt for jeg hadde ikke med meg noen...
I dag kjørte jeg opp en stund etter jobb. Orker ikke all køsittingen utover mot Sandnes, så klokka ble 17.30 før jeg kjørte.
Da vi gikk oppover mot sporet hadde det ligget ca 23 timer. Hadde ikke de helt store forhåpningene, fordi det i natt og i dag har "regna kattunger". Skikkelig kraftige regnbyger har det vært hele dagen.
Først måtte jeg legge ut slutten. Bandt Isi i et tre litt vekke og gikk "tilfeldig" bortover der sluttsløyfa hang. Tok opp godbitboksen og "kongen" og la dem "diskre" ned. Gikk så tilbake til Isi.
Hun hadde imidlertid fått med seg (selvsagt...) at det var noe på gang. Hun stritta imot og ville ikke gå videre oppover grusveien... Typisk! Det er jo bare latskap som gjorde at jeg ikke gikk opp med slutten FØR jeg hentet Isi.
Ja, ja, fant startsløyfa, men Isi var bare opptatt av å komme seg nedover grusveien...
*klasker meg i pannen og tenker dumme dumme meg...*
Roer ned litt og satte så Isi direkte på sporet. Da gikk det visst et "lys" opp for henne...
"Her er spor"!
Hun fulgte sporet innover, men gikk av i første vinkel. Det var nok lite fert igjen etter all regnet. Men det var høy vegetasjon (lyng, blåbærlyng), så litt fert var det nok for etter litt "rundtomkring" fant hun sporet igjen.
Hun gikk ivertfall i rett retning og der så jeg at vi var ved siden av ei lita rød sløyfe som jeg hang opp i går. Så følte jeg hun dreide for mye ned mot veien. Hun visste jo at der var det "noe"...men så så jeg en liten rød sløyfe til. Vi var på rett spor!
Så så jeg plutselig en stor orange sløyfe. Hmm.. hadde ikke hengt opp det i skogen, nå var vi nok på feil sted... - men det var jo slutten :-)
Sporet var så kort (ca 200 m) og det var uvant at slutten kom så raskt. Kunne heller ikke se grusveien pga den tette vegetasjonen.
Har en følelse av at hun har kuttet en del av sporet, men er ikke sikker. Min hukommelse i slikt terreng er litt "variabel"...
Uansett så kom hu seg igjennom sporet på en fin måte selv om det hadde ligget i omtrent et døgn med tildels store nedbørmengder.
Neste gang skal jeg legge ut slutten så ikke Isi ser det :-)
torsdag 19. juni 2008
Ferskt spor
I ettermiddag ringte Gro og spurte om jeg ville være med på tur og litt sporgåing på Sviland.
Jeg hadde allerede vært på 1,5 timers tur på Bråstein i øsende pøsende regnvær, men fikk lyst å ta en tur til siden jeg ikke fikk trent på NRH treningen i går.
Vi la først ut spor for hverandre og tok så en tur med hundene. Jeg ble etterpå med å gikk Gro og Maja`s spor før jeg og Isi gikk vårt spor. Da hadde det ligget i 1,5 time.
Isi tok starten raskt og dro avgårde. Gro ble med. Gikk over et sjokoladepapir i det høye gresset på myra. Hun fant så en bæsjepose (tom altså) og på vei inn med den slår hun på noe annet og kommer inn med en ball...Den hadde ikke Gro lagt ut. Måtte frem til bæsjeposen igjen for at hun skulle plukke den opp, noe hun da gjorde.
Så fortsatte vi i raskt tempo mellom trærne. Ikke like lett å fote seg når tempoet er høyt og også lina måtte jeg slippe et par ganger. Isi forsvinner da, men hun kommer tilbake når jeg roper.
Greit å kunne rope henne inn, også hvis jeg er usikker på veivalget hennes. Hvis hun er på vei en retning og jeg roper henne inn og hun etterpå igjen går samme vei, er jeg overbesvist om at det er rett. Det er lurt å trene på dette, slik at hunden ikke tror det er feil spor når den blir ropt inn. Å bli ropt inn for så å få gå igjen, skal være positivt, så gjør det de første gangene der du er helt sikker på at hunden er på spor. Det å bli stoppet, f.eks ved å ta pauser o.l, skal heller ikke bety at hunden har gjort noe feil eller har fulgt feil spor.
Men også det er lurt å trene på innimellom, før man på et 6-7 km langt spor MÅ ha pause.
Fant etterhvert flere gjenstander, hun fant alle bortsett fra sjokoladepapiret i starten.
Vi nærmet oss slutten, og her visste vi at Maja hadde vært i sporet. Hun stakk avgårde på sporet som Gro la da vi kom tilbake til parkeringsplassen etter turen vår.
Hun stikker alltid inn i skogen fordi hun ikke vil inn i bilen og i dag fant hun sporet der som hun fulgte (baksporet). Rart hun ikke tok slutten, Gro var nede og sjekket men den var like "hel" (godbiter i en boks + leke).
Vi merket på Isi når Maja`s fert kom i sporet. Hun stanset opp og snuste veldig rundt. Det var vel ca 200 m igjen av sporet da.
Like ved lå en tennisball, som Gro hadde lagt ut, og den tok hun etter at hun hadde snust seg ferdig.
Vi så for oss at flathjernen jobbet på spreng... " Hva..?? Majafert her.. What"???
Men så gikk hun videre og dro på som vanlig selv med "Majafert" i sporet helt frem til slutten!
Vi var heldige med været også. Det var stort sett opphold og god temperatur til trening (dvs ca 14 grader :-)
Jeg hadde allerede vært på 1,5 timers tur på Bråstein i øsende pøsende regnvær, men fikk lyst å ta en tur til siden jeg ikke fikk trent på NRH treningen i går.
Vi la først ut spor for hverandre og tok så en tur med hundene. Jeg ble etterpå med å gikk Gro og Maja`s spor før jeg og Isi gikk vårt spor. Da hadde det ligget i 1,5 time.
Isi tok starten raskt og dro avgårde. Gro ble med. Gikk over et sjokoladepapir i det høye gresset på myra. Hun fant så en bæsjepose (tom altså) og på vei inn med den slår hun på noe annet og kommer inn med en ball...Den hadde ikke Gro lagt ut. Måtte frem til bæsjeposen igjen for at hun skulle plukke den opp, noe hun da gjorde.
Så fortsatte vi i raskt tempo mellom trærne. Ikke like lett å fote seg når tempoet er høyt og også lina måtte jeg slippe et par ganger. Isi forsvinner da, men hun kommer tilbake når jeg roper.
Greit å kunne rope henne inn, også hvis jeg er usikker på veivalget hennes. Hvis hun er på vei en retning og jeg roper henne inn og hun etterpå igjen går samme vei, er jeg overbesvist om at det er rett. Det er lurt å trene på dette, slik at hunden ikke tror det er feil spor når den blir ropt inn. Å bli ropt inn for så å få gå igjen, skal være positivt, så gjør det de første gangene der du er helt sikker på at hunden er på spor. Det å bli stoppet, f.eks ved å ta pauser o.l, skal heller ikke bety at hunden har gjort noe feil eller har fulgt feil spor.
Men også det er lurt å trene på innimellom, før man på et 6-7 km langt spor MÅ ha pause.
Fant etterhvert flere gjenstander, hun fant alle bortsett fra sjokoladepapiret i starten.
Vi nærmet oss slutten, og her visste vi at Maja hadde vært i sporet. Hun stakk avgårde på sporet som Gro la da vi kom tilbake til parkeringsplassen etter turen vår.
Hun stikker alltid inn i skogen fordi hun ikke vil inn i bilen og i dag fant hun sporet der som hun fulgte (baksporet). Rart hun ikke tok slutten, Gro var nede og sjekket men den var like "hel" (godbiter i en boks + leke).
Vi merket på Isi når Maja`s fert kom i sporet. Hun stanset opp og snuste veldig rundt. Det var vel ca 200 m igjen av sporet da.
Like ved lå en tennisball, som Gro hadde lagt ut, og den tok hun etter at hun hadde snust seg ferdig.
Vi så for oss at flathjernen jobbet på spreng... " Hva..?? Majafert her.. What"???
Men så gikk hun videre og dro på som vanlig selv med "Majafert" i sporet helt frem til slutten!
Vi var heldige med været også. Det var stort sett opphold og god temperatur til trening (dvs ca 14 grader :-)
lørdag 14. juni 2008
Leteaksjon ved Preikestolen
Lørdag kveld fikk vi en utkalling til Preikestolområdet. Var kjørt ca 2 mil da kontrabeskjeden kom. Den savnede var funnet omkommet av seakingen.
Trening på Tjørn
I dag var vi 4 stk som reiste opp til Tjørn for å trene praktisk og spor.
Det var litt mer normalt "Tjørnvær" i dag. 5,5 grader og lett regn når vi startet. Det bedret seg endel, ble mest oppholdsvær, men litt småregn og det var 8 grader når vi var ferdige.
Men det var altså 20 grader mindre enn det vi hadde her oppe sist helg.
Først la vi ut spor. Frode D la ut et spor for meg. Utfordringen i dag var sau. Da vi kom kjørende var det endel sau på høyresiden og der ville jeg ha sporet. Det var første spor med saueforstyrrelser i år, og da er det alltid litt spennende.
Men først fikk Isi søke i en teig. Jeg ønsket å søke i et område vi ikke har søkt i tidligere. Det var på venstre siden av veien, på baksiden av Nonsfjellet. Teigen var ca 200 x 500 m og veldig ulendt. Det var tilogmed ganske tett bjørkeskog baki her og masse knauser og skrenter og urer å avsøke. Spennende terreng som vi må bruke mer!
Gro Elin gikk ut i teigen og gjemte seg.
Søkte i ca 1 time før Isi slo oppover på en topp. Der oppe løp hun litt rundt og det var tydelig at hun hadde mistet ferten. Så forsvant hun og kom ikke tilbake...
jeg lurte litt etterhvert og gikk etter henne oppover. Så sier Gro Elin på sambandet at Isi er hos henne og får belønning. Hun fikk gå rett i lek, fordi posen med pølser ramlet ut akuratt da Isi kom og da belønnet Gro Elin likesågodt. Det er jo helt greit, for jeg lar ofte Isi gå rett i belønning.
Gro Elin kunne fortelle at vinden vekslet veldig og at Isi hadde brukt tid på å lokalisere henne. Hun hadde løpt rundt henne og lett en stund. Godt hun ikke gir opp. Når hun først har fått indikasjoner på at her er det folk, så leter hun til hun finner dem.
Her er loggen over der jeg gikk. De svarte strekene er sånn ca teig grensene. Måtte innimellom utenfor teigen pga bratte skrenter. Sendte Isi ganske mye både oppover og nedover, spesielt da jeg gikk ca midt i teigen, så mer terreng enn det som vises her er gjennomsøkt:
Etter lunsj gikk vi sporet. Da hadde det ligget mellom 3,5 og 4 timer. Det hadde vært tre sauer ved de tre stolpene som var starten på sporet, så dette kunne bli spennende.... Isi tok sporet fra veien og dermed et stykke fra stolpene. Og da vi kom dit sauene hadde vært så merket jeg ikke så mye til det. Hun snuste litt ekstra men durte så videre. Litt vanskelig i dette hullete terrenget når sporene er så ferske. Det går fort... men det gikk bra med beina mine også denne gangen.
Sporet gikk oppover mot vannene og langs det ene før det gikk nedover mot veien. Nesten nede ved veien kom vi igjen inn i et område der jeg så sau i morges, men det kunne jeg ikke merke på Isi. Vi fant alle 9 gjenstandene, dvs jeg fant to og Isi apporterte 7 og hun fant slutten!
Sporet var ca 1,5 km.
Det var litt mer normalt "Tjørnvær" i dag. 5,5 grader og lett regn når vi startet. Det bedret seg endel, ble mest oppholdsvær, men litt småregn og det var 8 grader når vi var ferdige.
Men det var altså 20 grader mindre enn det vi hadde her oppe sist helg.
Først la vi ut spor. Frode D la ut et spor for meg. Utfordringen i dag var sau. Da vi kom kjørende var det endel sau på høyresiden og der ville jeg ha sporet. Det var første spor med saueforstyrrelser i år, og da er det alltid litt spennende.
Men først fikk Isi søke i en teig. Jeg ønsket å søke i et område vi ikke har søkt i tidligere. Det var på venstre siden av veien, på baksiden av Nonsfjellet. Teigen var ca 200 x 500 m og veldig ulendt. Det var tilogmed ganske tett bjørkeskog baki her og masse knauser og skrenter og urer å avsøke. Spennende terreng som vi må bruke mer!
Gro Elin gikk ut i teigen og gjemte seg.
Søkte i ca 1 time før Isi slo oppover på en topp. Der oppe løp hun litt rundt og det var tydelig at hun hadde mistet ferten. Så forsvant hun og kom ikke tilbake...
jeg lurte litt etterhvert og gikk etter henne oppover. Så sier Gro Elin på sambandet at Isi er hos henne og får belønning. Hun fikk gå rett i lek, fordi posen med pølser ramlet ut akuratt da Isi kom og da belønnet Gro Elin likesågodt. Det er jo helt greit, for jeg lar ofte Isi gå rett i belønning.
Gro Elin kunne fortelle at vinden vekslet veldig og at Isi hadde brukt tid på å lokalisere henne. Hun hadde løpt rundt henne og lett en stund. Godt hun ikke gir opp. Når hun først har fått indikasjoner på at her er det folk, så leter hun til hun finner dem.
Her er loggen over der jeg gikk. De svarte strekene er sånn ca teig grensene. Måtte innimellom utenfor teigen pga bratte skrenter. Sendte Isi ganske mye både oppover og nedover, spesielt da jeg gikk ca midt i teigen, så mer terreng enn det som vises her er gjennomsøkt:
Etter lunsj gikk vi sporet. Da hadde det ligget mellom 3,5 og 4 timer. Det hadde vært tre sauer ved de tre stolpene som var starten på sporet, så dette kunne bli spennende.... Isi tok sporet fra veien og dermed et stykke fra stolpene. Og da vi kom dit sauene hadde vært så merket jeg ikke så mye til det. Hun snuste litt ekstra men durte så videre. Litt vanskelig i dette hullete terrenget når sporene er så ferske. Det går fort... men det gikk bra med beina mine også denne gangen.
Sporet gikk oppover mot vannene og langs det ene før det gikk nedover mot veien. Nesten nede ved veien kom vi igjen inn i et område der jeg så sau i morges, men det kunne jeg ikke merke på Isi. Vi fant alle 9 gjenstandene, dvs jeg fant to og Isi apporterte 7 og hun fant slutten!
Sporet var ca 1,5 km.
onsdag 11. juni 2008
Ukjent rundering
Endelig litt kjøligere vær - herlig!
Ca 13 grader og ganske fint vær, sol og opphold.
Kveldens trening på Sviland startet med at Dagmar sin hund, rottissen "Passopp" fikk tatt egnethetstesten i forbindelse med introduksjonskurset hun skal ta denne helga.
Da det ble Isi sin tur gikk Dagmar og Ola ut i den "lille" skogen for å gjemme seg. Jeg ville ikke vite hvor de var.
Isi startet som en rakett på høyresiden. Der løper de fleste "litt tullball" og Isi tok hele siden i et slag. Sendte over på andre siden, i det tette og der fant hun Ola. Så runderte vi tomt til litt oppi bakkene. Løypa dreide nedover mot grusveien og gården fordi både sporfolk og meldingstrening foregikk oppetter den vanlige grusveien.
Isi kom etterhvert inn med melding på høyresiden etter ca 200 m tomslag. Tok på line og det var jammen bra.
Påvisningen ble lang... ja så lang at jeg begynte å lure på om hun hadde meldt på noe(n) annet(n) enn Dagmar... Men det var Dagmar hun hadde funnet ca 150 m fra midtlinja... Ikke så lett å være ny figurant og "tulle seg litt bort" ;-)
Avsluttet med tre blindslag. Alt i alt en bra rundering( ca350 m), selv om det i starten blir litt mye løping på høyresiden. Men denne typen terreng innbyr til villmannsløping, det har flere erfart ;-)
Ca 13 grader og ganske fint vær, sol og opphold.
Kveldens trening på Sviland startet med at Dagmar sin hund, rottissen "Passopp" fikk tatt egnethetstesten i forbindelse med introduksjonskurset hun skal ta denne helga.
Da det ble Isi sin tur gikk Dagmar og Ola ut i den "lille" skogen for å gjemme seg. Jeg ville ikke vite hvor de var.
Isi startet som en rakett på høyresiden. Der løper de fleste "litt tullball" og Isi tok hele siden i et slag. Sendte over på andre siden, i det tette og der fant hun Ola. Så runderte vi tomt til litt oppi bakkene. Løypa dreide nedover mot grusveien og gården fordi både sporfolk og meldingstrening foregikk oppetter den vanlige grusveien.
Isi kom etterhvert inn med melding på høyresiden etter ca 200 m tomslag. Tok på line og det var jammen bra.
Påvisningen ble lang... ja så lang at jeg begynte å lure på om hun hadde meldt på noe(n) annet(n) enn Dagmar... Men det var Dagmar hun hadde funnet ca 150 m fra midtlinja... Ikke så lett å være ny figurant og "tulle seg litt bort" ;-)
Avsluttet med tre blindslag. Alt i alt en bra rundering( ca350 m), selv om det i starten blir litt mye løping på høyresiden. Men denne typen terreng innbyr til villmannsløping, det har flere erfart ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)