Runderinger i Vigreskogen

Onsdag var lag 2 i Vigreskogen. Emma og jeg ville rundere i Storskogen, ned til "krysset" ( nesten 500 m). Plasserte ut figurantene slik at Emma ikke fikk "spor" på midtlinja, det funket veldig bra!

Først ble det 5 blindslag, så fant hun første figurant. Deretter ble det 7 blindslag før siste figurant(er) ble funnet. Vi hadde med oss Sofia i dag, som var på sin første NRH trening. Hun var figurant sammen med Nina, så der fikk vi funn og melding på to stk sammen :-)
Emma var veldig motivert og løp ut på gode slag, veldig godt fornøyd med økta i mørket.

Lørdag var det også runderingstrening i Vigreskogen, 10 stk totalt, så vi var 5 i Storeskogen. Emma var nest siste hund ut, slik at det ville være mye tråkk langs midtlinja.
Planen var å rundere 800 m med 3 figuranter. Ville ha funn på første slag, de andre to visste jeg ikke helt hvor var, kun at en skulle være gående på slutten av løypa og en annen være ca halveis.

Vi startet med funn av Ola, deretter ble det 13 blindslag før vi fant Cecilie på ca 450 m. Så ble det nye 10 blindslag før sistemann, Tom Christian, ble funnet i rask gange!

Emma var veldig flink i dag, hun runderte skikkelig bra, gode slag, framdrift, god kontakt med meg på midtlinja, kun en gang løp hun over på andre siden uten at jeg så det..., hun hadde gode meldinger og god motivasjon. Artig å rundere med denne hunden, hun er så ivrig og flink. Vi brukte kun 25 minutt fra start til siste figurant var funnet. Hun fikk forresten et "bonusslag" helt til slutt, her fikk hun gå direkte i belønning!

Funn av Cecilie halveis:

Andre økta delte vi oss mer opp, og Tom Christian ble med meg og trente på funn og melding på figurant i mastene oppe ved krysset.
Vi startet med et blindslag, deretter et "vanlig funn", så gikk Tom Christian bort til den første masta og klatret 2 m opp. Jeg gikk inn til midtlinja og Emma fikk et blindslag på andre siden, før jeg sendte henne mot masta. Hun løste det veldig bra, fikk ferten litt bortenfor masta, sirklet rundt masta noen ganger, før hun stoppet, kikket opp og fikk øye på ham. Deretter ristet hun seg, tok fastbittet og kom inn. Veldig bra!
Så gikk vi bort til neste mast. Her fikk hun lydpåvirkning for hun hadde klart å få med seg hvor han gikk ut, og jeg ville ikke at hun skulle løpe og finne sporet. Dermed ble det lyd og rett på masta. Hun gjorde omtrent likt, sirklet litt rundt, tittet opp og fikk øye på ham, ristet seg og tok så fastbittet! Veldig bra!

Sporformen til Emma er bra!

Endelig litt trening igjen! Først hadde jeg en "NRH-fri-lørdag", der jeg fikk gjort reint i hele huset ++
Så gikk det ei uke og jeg lå plutselig strekk ut med influensa.... Var skikkelig dårlig og ennå er kroppen slakk, det sitter lenge i   :-(
Isi fikk ikke noe særlig tur i sykdomsperioden, men Emma var med min søster, Gro, ut på tur flere dager. Jeg klarte også å gå litt selv etter 5 dager, men da var 30 minutt nok...

Men på lørdag våget vi oss ut på trening. Det var meldt sol og ikke for mye vind, men det var litt kaldt, etpar kuldegrader. Jeg fikk ivertfall ta en økt med spor tenkte jeg.

Nydelig vær og sporterreng, selv om all vegetasjon er brun:

Turen gikk til Holmavann, på Høgjæren. I det fine været var også mange andre folk ute på tur, men de fleste går på stiene inn til Synesvarden og Steinkjerringa.
Først gikk jeg ut et spor til Gry, det ble litt over km, og jeg kjente jo at jeg hadde vært syk, var ganske gåen etterpå.
Vi ventet i ca 3 timer. Emmas spor var på 1.3 km. Det gikk veldig bra. Hun fant starten og dro i vei nedover myra. Hardt i bakken, heldigvis for meg. Vi kom til ei stor grøft med vann i, og jeg husket at Gry sa noe til meg før jeg gikk om den grøfta, men jeg hadde glemt hva hun sa... Emma dro til høyre og fulgte langs grøfta ca 30 m. Så stoppet hun, lette etter spor både hit og dit. Jeg stod da bare rolig og lot henne jobbe. Hun sveipet også over grøfta men var raskt tilbake. Så begynte hun å gå tilbake der vi kom fra og fortsatte til venstre langs grøfta. Etter 40 m hoppet hun over og ikke så lenge etter fant hun en gjenstand!!!
Jeg forstod da at Gry hadde gått til venstre ved grøfta, og var glad at Emma fant sporet igjen.
Det jeg ikke visste før jeg snakket med Gry etterpå, var at hun faktisk hadde gått til høyre først, for så å se at hun ikke kom over grøfta. Så hadde hun gått tilbake igjen og videre mot venstre. Så Emma gikk faktisk akuratt slik Gry hadde gått, det var ganske kult å få vite sånn etterpå... !!

Hun fant også 4 eller 5 gjenstander og slutten, veldig fornøyd med Emmas spor, hun begynner å bli veldig god på spor nå. Jeg var imidlertid ganske gåen da vi kom til slutten, får bare håpe at slakkheten gir seg snart.

Starten på sporet til vi fant første gjenstand:

Et lite klipp fra sporet/ved grøfta:

Sporloggen. Gry er grønn, jeg gul:: 

Jeg kom over en gammel film med Emma rett etter at jeg startet å legge gjenstander i sporet. Hun var helst interessert i å dra videre, hun var skikkelig sporsugen og gikk glatt over gjenstander. Da startet jeg å lære henne at gjenstander i spor er kjempekult!!! La ut korte spor med mange gjenstander - og super belønning på hver gjenstand og ingen sluttgjenstand/godbitboks. La også ut noen spor der jeg gikk 10 -20 m rett ut, la ned en gjenstand og gikk rett tilbake igjen i samme spor, altså det var ikke noe spor videre etter gjenstanden.
Og det tok ikke lange tiden før hun skjønte at gjenstander som bringes til meg, det er superkult: balllek, drakamp, veldig gode godbiter, pipegriser osv.

Her er et slikt spor, med gjenstand i slutten og ikke spor videre. 

Farten er ikke akuratt høy inn... og kasteferdighetene mine er nå såsomså...
(februar 2014, Emma er her 11 mnd)

Her er fra et spor den vaskelørdagen, hjemme i haugen rett ved huset. 

Jeg la ut sporet på morgenturen med hundene, så vasket jeg i 4 timer og gikk sporet etterpå, 

nå er det ingen nøling på innkomst av gjenstander og farten er høy, spesielt på den siste gjenstanden i dette klippet her. Jeg gir fremdeles gjenstander høy verdi i form av veldig kjekke belønninger, som gjerne varer en stund. Ikke på hvert funn av gjenstand, men innimellom.

Søk i Ølbergskogen

Onsdag møttes Nina og meg i Ølbergskogen kl 15.00. Resten av lag 2 er "satt ut av spill" akuratt nå, men vi kan få gjort endel, også når man bare er to. Deilig å trene i dagslys også, kjekt med tidligvakt!

 

Nina gikk først ut med en liten 3beint stol og derfra var det spor og Nina lå i slutten.
Emma søkte i langt bånd i starten, jeg hadde sett noen folk som holdt på med de "sjeinebrettgreiene" gå rundt i skogen da vi luftet...
Da vi nærmet oss det område stolen skulle være i slapp jeg henne løs. Hun løp innover der den lille trekken som var, kom fra. Jeg så hun sirklet noen ganger før hun stoppet, så kom hun tilbake med melding og holdt fast til jeg sa "vis". Litt lek med ballen ved stolen, så på med sporlina. Dette var jo et helt fersk spor og Emma fant lett utgangen og fulgte sporet bortover skogen, over "veien" og der, på andre siden, lå Nina!

Da belønningen var over gikk Nina og gjemte seg inni et av bygga, jeg visst sånn ca hvor. Jeg tok Emma med mot bilene, før jeg igjen startet søket. Emma løp så langt at jeg ikke kunne se henne... Hun kom tilbake og da var det en stor pinne tredd tvers gjennom selen, den hang fast med en stikkende opp og den andre slepte langs bakken, hahaha, det så litt komisk ut... Hun ville nesten ikke stoppe heller, hun hadde det travelt. Jeg fikk da pinnen ut og hun for avgårde igjen. Så kom hun etterhvert inn med melding og Nina ble funnet inni byningen her:

Etpar bilder fra en strandtur tidligere i januar:

Herlige Isi

Snart 13 år!

Emma i et rolig øyeblikk

Flotte Emma:

Rundering på barmark!

Nå var kanskje vinteren over for oss...? Vi har hatt noen uker med frost, snø og kaldt vær, så skal ikke klage. Isi synes nok det er godt frosten har gitt seg.... hun virket værre i kuldeperioden, det kjennes nok der hun har forklakninger, samt at stive og gamle bein, nok trives best i varmere vær!

Vi var mange i Vigreskogen lørdag 23 januar. 12 stk påmeldt. Vi delte oss opp i to lag, 6 stk i hver "skog".

Emma og jeg var i storeskogen og vi skulle rundere langt første økta. Startet med 3 funn og direkte belønning. Vekslet mellom å sende henne rett over fra figuranten og gå ut å hente henne.

Her belønnes Emma av Jørn, det er gøy!

Så ble det noen blindslag, god motivasjon og framdrift. Spedde på med litt funn her og der, alle med direkte belønning. Da vi nærmet oss 800 m fikk hun funn på hver side, slik at hun skulle få oppleve hvor kjekt det er selv om man er litt sliten. Siste funnet var med fastbittet. Hun meldte fint, kom inn og satte seg, og så slapp hun bittet før jeg sa "vis". Så da måtte hun ut å melde på nytt og nå holdt hun fint til jeg sa "vis".

I pausen fyrte Kaare opp bålet og spanderte pølser på oss andre 3, tusen takk!

Andre økten måtte vi dele oss 6 (egentlig 5 da for en hadde gått) opp i to lag, ellers hadde vi ikke blitt ferdig før i 17-18 tiden.... Cecilie og jeg ville ha melding på "rare" steder, så vi gikk opp til huset og bygningene rundt.
Første funn inni et "skur" som står like ved midtlinja i storskogen. Emma føyk først forbi før hun begynte å sirkle seg nærmere og nærmere. Til slutt hoppet hun rett inn, og meldte - veldig bra!

En liten filmsnutt fra dette:

Så gikk Cecilie og gjemte seg på balkongen på baksiden av huset. Emma sirklet, fant ut hvor hun var, fant trappa opp og for opp og meldte. Dette fikk jeg ikke sett/filmet for jeg var lengre bak.

Siste funn var inni garasjen der traktoren står. Dette fikk jeg filmet litt av: 

Her sitter jeg inni skuret og venter på Click:

Det vi også gjorde helt på tampen, var å ha en figurant liggende der bålplassen vår i lunsjen var, like bak gjerdet ved bilene. Der var det mye spennende lukter, snuler, bålpinner, pølsepinner osv... så det ville bli en fin utfordring for hundene.

Emma ble sendt ut på et slag og fant Cecilie, hun snuste litt rundt først, snuste spesielt på pølsepinnene..., 

så gikk hun helt bort og meldte, veldig bra! 

Så dro hun framover (som vanlig), men jeg hadde glemt å trekke fram... (jajaja... det var seint på dagen)...,

så der framme var bare Aud og Frigg, men jeg så henne plutselig og fikk ropt henne til meg. 

Hun kom inn og satte seg ned og så slapp hun bittet før jeg sa vis. Så da sendte jeg henne ut og denne gang føyk hun først forbi Cecilie, så tok hun bittet på avstand på vei mot henne. Jeg sendte for tredje gang og da gikk alt helt perfekt! Det tar tid å endre "gamle vaner/uvaner".... Så selv om hun sitter ved min side, skal hun ikke slippe/spytte ut bittet før jeg har sagt det er ok :-)

Finpussing av innkomst med fastbittet og rundering ved flassavann

Lørdag 16 januar. Det har faktisk snødd og det er kaldt i Stavangerdistriktet. Det var en nydelig vinterdag. Sol og endel snø, men heldigvis ingen vind. Men det var kaldt... 8 kuldegrader fra morgenen. Parkerte bilen med frontvinduene rett mot sola, slik at det ikke skulle bli så kaldt inni, og var klar over at jeg kanskje bare tok en økt hvis det var veldig kaldt i bilen for Isi. Hun sliter mer nå i kulden selvfølgelig, forkalkningene i ryggen er nok verre nå i kulda... Korte turer ( 10 - 30 minutt) med potesokker og dekken er det hun får nå når det er så mange minusgrader.
Men sola gjorde at det var ca 10 grader inni bilen, og det ble også litt "varmere" ute, utover dagen. Dermed fikk Emma to økter.  Vi var 5 stk som alle ville rundere.

Flott vintervær, Emma er fornøyd etter en flott rundering:

Litt tidligere i vinter, da Emma hadde løpetid, startet jeg med å finpusse og justere litt ift innkomsten med fastbittet. Da jeg tidligere gikk over fra direkte innsitt til å komme rundt meg, startet hun med å spytte ut bittet akuratt da hun var like bak meg, og ikke vente til jeg sa "vis". Jeg tok ikke tak i det med en gang, noe jeg like godt kunne ha gjort, og burde ha gjort...  Men sålenge hun holdt helt inntil meg, tenkte jeg at det var "sånn passe ok". Men siden det ble litt mindre vanlig trening i løpetiden, fant jeg ut at jeg likesågodt kunne få dette på plass igjen, slik at jeg egentlig skulle være mer fornøyd med meldingen som helhet. 

Så nå er det ivertfall gjort, vi trente i garasjen, hun meldte på en sekk og jeg brukte klikker og belønte selv, når hun holdt fast, og hun måtte holde til jeg sa "vis"... Ingen nåde! Hun ble sendt på ny ganske mange ganger, før poletten datt ned.... Vi repeterte så å si hver dag i garasjen, i ca 2 uker. Det hadde vært mye enklere å tatt tak i det med en gang, men bedre seint enn aldri!

Etter å ha trent i garasjen la jeg sekker ut i skogen og fikk dermed trent ofte. Det hjelper. Så var det figuranter, kun momenttrening, der figuranten var forholdsvis nært/åpent. Min søster Gro var sporty og stilte opp som figurant når vi hadde vært på tur, så da ble det mange små økter ila ei uke.
Da belønner jeg ikke selv, men nå var hun så drillet og visste at spillereglene var endret, så hun gjorde ikke mange feil. Det var gjerne på første forsøket, så da måtte hun løpe ut på nytt og da skal jeg si hun holdt fast, hun omtrent bet tennene sammen. Vi har øvd flere ulike steder, også på lengre avstander bl.a. på NRH treningen på Orrestranda, og flere andre steder der NRH treningen har vært i desember og januar.
Nå er det full rundering som gjelder og nå er også siste delen av meldingen helt bra igjen, slik den var tidligere!

Første økta ved Flassavann hadde jeg plassert ut to figuranter. Først noen blindslag, før hun fikk funn bak den første haugen. Finfin melding, hun holder fast og venter på "vis"!
Deretter noen blindslag før funn igjen, og så avsluttet vi med et funn. Det var ganske bra med snø i terrenget så det var litt tungt for både hunder, figuranter og hundeførere. Derfor ble ikke runderingene så veldig lange. Det var vel ca 300 m tror jeg.

Andre økta var ukjent. To figuranter utplassert. Først ble det et blindslag, så, på andre slaget, løp hun rundt haugen og nedi myra der fikk hun ferten av siste figurant og dro langt fram for å finne denne... Så gikk jeg tilbake nesten til starten og da finner hun første figurant, nesten oppå haugen. Plasserte en figurant til på slutten av løypa, men på andre siden.
Så tenkte jeg etpar blindslag, men Emma løp så langt og godt fram/ut at hun, faktisk på vei innover mot meg, fikk ferten av Cecilie. Og dermed var alle funnet og vi avsluttet. Ikke noe å si på motivasjonen og hun følger opp veldig lite fert, og det er bra!

Litt bilder fra dagen: 

Langt spor på Alsvik

Det er noen uker siden, lørdag 2 januar. Emma fikk et langt spor, 1.7 km. Det fikk ligge i etpar timer. Fikk bare beskjed om at det var en "dement" som hadde gått og vasa i terrenget...

Emma var veldig klar for litt sportrening, hun dro på oppover fra der startsløyfa var, over gjerder og oppover langs myra. Det gikk fort, så jeg måtte la henne jobbe på egenhånd noen steder, da jeg hadde mer enn nok med å fote meg i det ulendte terrenget! Hun har heldigvis lært å komme tilbake når jeg roper!

Etter vel en kilometer kom vi plutselig ut på noen høye stup... Og Emma ville videre nedover mot kanten... Jeg syntes det var litt skummelt, for vinden var økt og det var faktisk litt vanskelig å holde seg oppreist. Sendte en melding til Herman for å høre om han faktisk hadde gått nedover mot stupet. Fikk til svar at han hadde gått langs... Jeg tittet litt nedover og gikk litt videre fram, Emma gikk med lina løs og hun fortsatte til høyre og deretter forsvant hun. Tror jeg sendte en melding til og før jeg fikk svar ser jeg Emma nedenfor og på god vei i myra, hun gikk spor det var det ikke tvil om. Fikk ropt henne oppover til meg igjen og så viste hun meg den sikre veien ned, der Herman hadde gått, over et gjerde og så var vi nede, puhh...

Deretter gikk det i en forrykende fart, Emma syntes nok vi hadde somlet nok. Nesten nede ved husene på Alsvik, begynte Emma å sirkle. Jeg slapp lina og lot henne jobbe i fred. Så tar hun en ny retning, over en haug og borte var à... Jeg ropte og ropte. Ingen Emma.... Gikk litt i den retningen hun forsvant, ingen Emma. Ropte mer og plutselig kommer hun, bråsnur da hun ser meg og jeg ser på hele holdningen at hun har funnet noe... Får ropt henne nært nok så jeg får tak i lina og så bærer det avgårde. Så ser jeg grisen (belønningen) men Emma fortsetter ned mot et rotvelt, der ligger godbitboksen! Så får hun spise og kose seg, og jeg tar fram grisen som jeg tok med meg. Hun hadde nok hatt den med seg et stykke da hun hørte jeg ropte, men det er tydelig at maten er viktigst :-)
Veldig fornøyd med jobben Emma gjorde, det er en stund siden vi har hatt et såpass langt og ukjent spor. Hun fant nesten alle gjenstandene, tror det var lagt ut 5 og hun fant 4, veldig bra!

Sporloggen, Herman er rød og jeg gul:

"Balanse, koordinasjon og styrke"

Tittelen er temaet på et kurs jeg og Emma deltok på i går. "Hund i form" - Anita Jansen arrangerte kurset.
Jeg synes det er interessant å lære mer om muskler og hvordan hundens kropp arbeider. Derfor var dette kurset midt i blinken!
I tillegg hadde vi i NRH medlemsmøte på tirsdag, der kiropraktor Marit Brevik var og holdt foredrag om hundens bevegelsesapparat, laser og kiropraktikkbehandling. Så dette var virkelig uka da hundehelsa var i fokus!!!

Det er ikke tvil om at hunder som jobber hardt, som feks redningshunder, jakthunder, agilityhunder, politihunder mm. har behov for skadeforebyggende tiltak. Og hvis skade oppstår, er det nødvendig med rehabilitering.
Det ble påpekt at feks politihunder, som jo har et ekstremt arbeid, dvs de ligger timesvis i bilen, for så å bli satt direkte i krevende arbeid, ofte får skader og at de i mange tilfeller pensjoneres i 5-6 års alder, nettopp pga skader. Sånn sett er jo vi litt heldigere stilt, vi får mulighet til oppvarming og nedtrapping, selv om vi ikke er såååå flinke til å gjøre dette....
Men jeg har tro på at å jobbe med musklene på en slik måte at hundene styrkes, er viktig for å forebygge skader.

Det man kan gjøre selv er:  god nok oppvarming (10 - 15 minutt), ikke kaste pinner/ball ol når den kommer  rett fra bilen, men la hunden varme seg opp først, nedtrapping/gå ned etter harde/lange økter, massere/tørke hunden med et håndkle etter økta, ha på dekken i bilen, gi næringsrik mat, nok vann før økta, massasje/stretching, samt  trene styrke, balanse og koordinasjon!

I tillegg kan man gi hunden jevnlig massasje/laser hos profesjonelle (det finnes flere i distriktet nå, bla Marie Haga/Hundemassøren, som holder til utenfor Hommersåk (her får Isi god behandling), Anita Jansen/Hund i form på Gandal (og flere er det også) og la den få kiropraktikkbehandling,  f.eks hvert halvår - alt dette for å forebygge skader. Isi fikk kiropraktorbehandling jevnlig da hun var redningshund, for å forebygge skader. Emma fikk da hun hadde låsning i nakken. (Det er bare jeg som ikke tør å gå til kiropraktor med ryggen min... hehehe..., men det går jo så fort over). Et paradoks i og med at jeg sender hundene mine dit med en gang det er noe...  :-P

I løpet av 2016 vil det komme både vanntredemølle og vannbasseng for svømming i lokalene til "Hund i form" på Gandal! Veldig bra, og jammen på tide at slikt kommer her til Rogaland nå. Ikke minst for hunder med skader og som er under rehabilitering, men også som forebyggende tiltak for aktive, arbeidene hunder, konkuransehunder osv!


Vi startet kurset lørdag med litt teori. Det er alltid veldig greit å få vite litt om hvorfor og hva som finnes av utstyr og metoder for å styrke hunden. Jeg var jo spesielt interessert i øvelser for å styrle nakken (siden Emma har hatt en låsning der), samt generell styrke av rygg/ryggmuskler og muskler i beina.

Deretter fikk vi selv prøve å stå på noen av putene, og vippe litt fram og tilbake, og vi kjente raskt at her jobbet muskler vi ikke trodde vi hadde...!
Emma ble faktisk ganske trøtt av denne treningen, så jo at musklene hennes jobbet mye. Så det ble en rolig kveld til tross for at det bare ble en morgentur på 30 minutt på dem.

Så var det hundenes tur, Emma syntes dette var veldig gøy! Nå skal etpar produkter kjøpes inn: 

En liten videosnutt: 

to til: