Hadde verken gjenstander eller slutt, men hang opp ei sløyfe og gikk ca 2-300 m ut mot grusveien. Underveis hang jeg opp to små sløyfer, ei midt i skogen og ei der jeg krysset bekken. La også ut en bæsjepose, som gjenstand, som var alt jeg hadde å legge ut. Ved slutten hang jeg opp ei ny sløyfe, og tenkte at hvis jeg tar sporet i morgen, stopper jeg bilen på vei opp og legger ut slutten før sporet gåes.
I dag, søndag, var jeg på Sviland for å ta sporet. Det hadde nå ligget i 23 timer, og det hadde både blåst og regnet en god del det siste døgnet.
Vi gikk bortover for å finne startsløyfa. Isi startet bra og dro meg avcgårde inn i skogen. Jeg synes farten var litt høy for slikt et gammelt spor, men fulgte på. Inne blandt trærne hadde jeg ikke en sjanse til å huske hvor jeg hadde gått. Isi sirklet og gikk, sirklet og gikk... og slik fortsatte vi. Jeg fulgte på, men var i tvil om det var sporet... Plutselig ser jeg at Isi går like under den ene av sløyfene jeg hang opp - YES! Da er hun jammen på spor gitt...
Vi kom videre, dvs det var "rundt i ring og litt frem". Fant ingen pose, den hadde kanskje blåst vekk i stormen...? Vi kom til elva og jammen krysser hun den akuratt under der jeg hang opp sløyfa :-) Hun er på spor, tenkte jeg fornøyd.
Slik fortsatte vi opp til slutten :-)
Jeg var litt imponert, må innrømme det, for underveis var jeg i tvil om hvor jeg hadde gått.
Og tenk, nå er "sola snudd"!!! Det går mot LYSERE tider og det er deilig!!!
Det er koselig med jul og julefeiring, men det er mørkt nå og bare det å vite at det går mot lysere tider gjør "noe" med meg... :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar