Vi la ut spor først og jeg og Herman la ut et spor til Bjørn og Krimp. Det startet ved en jakke og sluttet ved en sekk :-)
Mens vi ventet på at sporene skulle få litt liggetid fikk Isi et lite overværssøk på en topp rett bak hytta. Bjørn gikk ut og la seg på toppen og jeg og Isi gikk inn fra veien og opp på neste topp. Det var et søkk mellom disse to toppene og jeg håpet at Isi skulle få ferten av ham på toppen og at hun måtte ut av fertssonen, enten nedover eller oppover/bakover, for så å komme inn i fertssonen igjen på andre siden.
Det gikk veldig bra. før vi var over toppen hadde Isi fått ferten av ham. Hun løp oppover/bakover og rundt til hun igjen fant fert og jobbet seg fint inn mot figuranten. Jeg og Herman stop og tittet på henne over kløfta, kult å kunne se all jobbingen. Hun tok bittet og returnerte.
Isi på vei mot figuranten:
På vei tilbake med melding:
Det tar tid å komme tilbake for hun måtte rundt hele kløfta:
Nå nærmer hun seg:
Etter lunsj skulle jeg gå sporet. Det var Bjørn som var sporlegger. Det startet fint og vi gikk og vi gikk... Ikke en eneste gjenstand fant vi, så jeg begynte å lure på om Isi hadde funnet et annet spor enn Bjørn sitt. Han var ikke med når vi startet, så fikk ingen bekreftelse på at det var rett spor. Men spor var det, for Isi dro på så jeg bare gikk etter jeg.
Opp bratte bakker og over fjellknauser. På vei ned mot ei hytte, stoppet Isi plutselig opp. Hun krøp sammen... og så helt rar ut... Tok stand også såvidt jeg kunne se. Jeg hadde nemlig sluppet sporlina her for å komme velberget ned skrenten... Jeg stod bare stille ovenfor henne og hun tuslet nedover skrenten. Måtte faktisk sjekke at hun var ok, for hun oppførte seg rart... Så kom jeg på at det kunne ha vært ryper der, eller et annet slags dyr, som var blitt skremt opp av Bjørn...? Vel, vel, hun startet spor igjen og dro på nedover. Jeg kunne også se fotspor her så jeg regnet med at slutten var nede ved veien.
Vi kom nedover og helt til veien, men ingen slutt... Jeg kastet en neve pølser til Isi for jeg tenkte at hun hadde kanskje vært på en annens spor. Det var biler på parkeringen og minst en jeger ute...
Men for sikkerhetsskyld tok jeg et søk opp og bakover igjen, for å se om vi fant sporet på nytt. Vi gjorde ikke det og jeg tenkte at Bjørn kanskje prøvde å lure meg og dermed lot jeg Isi søke på andre siden av veien også, på begge sider. Plutselig løper hun nedover og finner slutten. Hmm... Hadde Bjørn gått her helt i veikanten tro?
Nei, han hadde ikke det. Men han hadde også sett andre fotspor og en bil stod parkert.
Fikk ikke noe svar før jeg fikk sporloggen. Den viste at der oppe i skråningen over hytta, der Isi oppførte seg rart, der hadde Isi mistet sporet til Bjørn. Da hun kom ned fra skråningen var vi allerede ganske langt fra Bjørn`s spor og da må hun tydeligvis ha funnet det andre sporet og fulgte det helt ned til parkeringsplassen i svingen...
Ja, ja, sånn kan det og gå. Ikke så ofte Isi ikke finner slutten på "vanlig måte", men dette var en av de gangene :-)) Sporet var nesten 1.8 km langt.
Sporloggen. Bjørn rød og jeg gul:
Her er litt flere bilder. Oddvar er en ny deltaker på treningene våre, med flatvalpen Jago.
Her er de under kyndig ledelse av Sylvelin, i ferd med å søke overvær:
Herman, også en ny deltaker. Han går spor med bordercolliemixen Linus:
Det gikk veldig bra og Linus fant slutten:
Himmelen var flott da jeg kom hjem lørdag.
Vil definitivt savne utsikten herfra når jeg flytter:
Søndag var det et strålende vær. Sol og klar blå høsthimmel. Det var mye vind men ganske varmt allikevel.
Turen gikk til Lundekvam, sammen med Gro og Maja.
Vårlivarden i bakgrunnen:
Vårlivarden. Ser at det er folk der oppe:
Måketjønn en vakker høstdag:
Her så vi elg for noen år siden. Ingen elg i dag:
3 kommentarer:
Hei Tone! Du skriver at du kastet et nevne med pølser til Isi fordi hun kanskje hadde tatt en annens spor (og ville belønne ?) Nå er jo det en handling som kanskje ikke var gjennomtenkt?... Men sånn i ettertid - tenker du da at det er riktig å belønne når hunden faktisk har slått fra et spor til ett annet?
Jeg fikk nemlig grundig kjeft på HK i år fordi vi var 2 ekvipasjer som hadde case om to personer som var forsvunnet fra en bil. Jeg tok oppsøk fra bil og hunden fulgte spor på grusvei et lite stykke, og til slutt ut i terrenget. Da stoppet jeg hunden (belønte), og merket utgangen, og fortsatte sammen med den andre ekv. for å finne den andre utgangen. Vi fant den andre utgangen og jeg tok på nytt opp sporet (som nå var merket)og fant fig. Jeg fikk kjeft for blant annet at jeg kunne ha belønt et dyrespor og fikk beskjed om at jeg bare burde ha gått når jeg først fikk sporet. De hadde aldri sett at man hadde gjort noe slikt før... Jeg prøvde å si at det var slikt vi hadde trent på - men jeg fikk orntlig smekk på fingrene, og fikk beskjed om å aldri gjøre det igjen :)
Hva de sier på hovedkurs vet jeg lite om, men det praktiseres vel ulike det også, som alt annet ;-)) Jeg har lært, på hovedkurs, at det er viktig å finne alle utganger og ikke bare dure avgårde og de gangene jeg har trent på det så har det gått helt fint :-))
Ang sporet til Isi på lørdag, så kastet jeg godbiter fordi jeg, der og da, var overbevist om at hun hadde fulgt en annens spor, hele sporet igjennom... basert på at vi ikke fant gjenstander, jeg hadde sett fotspor,og Isi oppførte seg som hun pleier på spor - drar avgårde.
Når det nå viste seg at hun hadde gått av og fulgt en annens spor bare på slutten, så skulle jeg ønsket at jeg ikke hadde belønt... men gjort er gjort og jeg tror ikke det skader. Det var jo et stykke fra der hun tok feil spor til veien hvor hun fikk pølser. Og siden jeg ikke får gjort noe med det, gidder jeg ikke bruke krefter på å lure på hva og hvorfor osv :-D
Er helt enig Tone - ingen vits å gråte av spilt melk (ehh.. pølser) -og jeg tror heller ikke det er noen skade skjedd på en erfaren hund. Det var mer prinsippet jeg var ute etter, og i samme slengen kom jeg på episoden fra HK... Som på et pussig vis ble min store brøler... :D
Legg inn en kommentar