Trening i bynære strøk

Lørdag skulle det egentlig vært FORF øvelse, men den blei avlyst. Men Helen og jeg ville benytte dagen til praktisk trening allikevel. Vi avtalte å bruke områder i nærheten av der vi bor, altså bebygde strøk, og ikke minst at det var et ukjent område for både hunder og førere.

Veldig mange leteaksjoner foregår i nærheten av, og kanskje midt i boligområder. Vi har tidligere trent på dette, men det er en stund siden nå, så det var kjekt med en repetisjon.
Det å komme alene til et ukjent område er jo slik vi gjør på leteaksjoner. Det er nok temmelig "fjernt" fra den vanlige treningen, som gir hundene en masse hint om hva som skal foregå.


Teigen ble sendt på mail sånn at jeg fikk den inn på gpsèn. Lørdag kl 10.00 var jeg klar. Søket var på Høyland, i et utmarksområde mellom bebyggelsen og motorveien. Terrenget liknet faktisk på noe av det jeg søkte i på leteaksjonen på Hommersåk på torsdag, mye tett kratt bla. og i nærheten av hus/veier (og katter....og matrester... mm).
 Isi var nede i noen hager vi gikk forbi, men kom da jeg ropte. Så det var nok ingen katter ute akkuratt her...

Søket ble en blanding av frittsøk og runderingslag. Det var noen tette partier med lite vind og der sendte jeg henne på rundering, ellers brukte vi den lille trekken som var inni her.

Full fart langs grusveien:

Fritt søk her i det åpne terrenget:

"Runder", hun er inni her et sted:

Etter ca 20 minutt i søk ser jeg at Isi får ferten av noe og forsvinner. Et par minutt etterpå kommer hun med melding. Hun påviser i raskt tempo, og jeg regner med at Helen er funnet. Men det er ei bukse som henger i et tre..  Flott at Isi påviser i full fart, for ved gjenstander har tidligere farten vært lavere og hun snur seg ofte mot meg... fordi belønningen kommer fra meg. Men etter mye trening med ballutløseren, har hun tydelig fått opp tempoet mot gjenstandene også :-))

Her kommer hun tilbake:

Med melding:

Buksa til Helen er funnet:

Meldte fra om funnet av buksa og den var "den savnedes". Jeg hadde ikke med hverken sporline eller sele... men det gjorde ikke noe. I påvisningslina og med bringkobbelet rundt halsen fikk Isi søk spor kommando og hun sirkla litt rundt treet og så valgte hun ut en retning.
Jeg hang i påvisningslina rett bak henne, men det ble så ulendt å gå at jeg bare slapp henne løs og gikk etter. Hun kommer tilbake hvis jeg roper, men jeg så henne omtrent hele tiden. Hun kom fram til Helen og meldte og kom til meg.

Her er loggen, teigen var ca 200 x 200 m:

Etter belønning fikk jeg beskjed om at Helen hadde mistet "medisinen" sin... uffda, hun så jo frisk ut hun ;-)
Så da ble det et feltsøk også. Isi tok litt av og søkte ikke akkuratt med nesen ned. Helen lå i ei steinur, så det var ikke så lett å søke her. Nedover var det full fart, for stor fart, men i oppoverbakken bak Helen var hun flink og søkte med nesen ned. Men noe medisin fant vi ikke. Helen viste retningen og jeg sendte Isi, men hun fikk ikke noe i nesa... Jeg gikk litt nedover i ura og da så jeg flaska, den lå nedi et hull/en dump. Da Isi kom rett over den fikk hun ferten og plukket den opp. Flink jente.
Siden dette gikk så raskt så ba jeg Helen gå ut og legge seg på ny. Denne gang like ved bilene. Så skulle jeg gå med Isi i bånd og bare være på vei mot bilen, uten søkskommando eller noe...

Og Isi var skikkelig "på tur" på vei tilbake. Hun stoppet, luktet, spiste gress ol som hun gjør når hun har "fri".
Men da vi nærmet oss Helen gikk nesen opp og hun dro i båndet oppover grusveien. Jeg knipset henne løs og hun sirklet litt før hun løp og fant Helen. Hun tok bittet på litt avstand (10 m) men løp helt bort til henne før hun kom inn til meg som stod like i nærheten.
Godt å se at nesen er "på" selv om vi bare går tilbake/transportstrekninger. Tror det er viktig å gi hundene erfaringer i at det er riktig å reagere på fert også i situasjoner der de ikke er satt i søk. Vi vet jo ikke hvor den savna er, og våre transportstrekninger er således også viktige, og bør om mulig gåes til fots med hundene (hvis vi ikke skal langt avgårde da...).

Så var vi hjemme hos Helen i en times tid, før jeg dro til Forus for å gjemme meg for Helen og Mist. Gikk ut på et av turområdene i nærheten, som heter "Heddå". Dette er et område jeg er på tur i, hvis turen går på Forus. Etter ca 20 minutt fra start hører jeg bjella til Mist og like etterpå titter hun ned på meg, som ligger inni en sprekk mellom fjell og en stein.