Været var ikke like bra som sist, for å si det mildt... Det var tåke, tett, tett tåke og det blåste stiv kuling fra nord og det regnet til tider ganske mye... brrrrr.... Kaldt var det. Vi sitter jo stille på ATVèn og vi blir kjørt ut i terrenget, så vi får ikke varmen i oss, som vi pleier når vi er på trening.
Her blir figuranter kjørt ut:
Isi var første hund ut i dag og jeg visste ikke hvor figurantene var. Det var spennende! Fikk beskjed om at det var hengt opp sløyfer i nærheten av der de var, slik at vi kunne sjekke vindretning ol.Men det regnet sånn og jeg må jo kikke på Isi og lese henne, så de røde sløyfene så vi ikke før vi passerte de. Første figurant slo hun fint på og fant Sylvelin rett etter at vi startet.
Så kjørte vi videre og plutselig kjørte vi forbi ei sløyfe. Jeg fulgte ekstra godt med på Isi og ved de minste små tegn på "noe" stoppet jeg atvèn. Isi hoppet ut men det var ingen fert av figurant. De små signalene var kun at hun sjekket vinden. Greit for meg å lære hvordan hun reagerer. Flere ganger stoppet jeg og vi sjekket med Isi på bakken. Jeg var jo sikker på at den røde sløyfa betydde at noen var her... Men det var det ikke, det var kun ei sløyfe for å sjekke vindretningen når de la ut figurantene...
En våt Isi i søk fra AT:
Kjørte jo videre og plutselig får jeg se en helt annen reaksjon på Isi. Nå var jeg ikke i tvil og hun løp direkte oppover i terrenget med en gang hun fikk beina på bakken. Hun hoppet over kanten på atvèn. Løp opp på en haug og kom deretter med melding.
Så kjørte vi videre på jakt etter siste figurant. Det var også lett å lese Isi når hun kom inn i fertsbildet fra denne. Han lå et stykke lengre vekk enn de to første, og Isi måtte bla over ei steinrøys og opp på toppen av en stor haug.
En kjekk trening og jeg tror at erfaringen fra første helga, også gjorde Isi sikrere på å vise meg tegna på fert når hun ble holdt fast på tilhenger. Det er jo ganske stor forskjell ift å løpe løs og selv følge opp fert direkte.
Her må vi stoppe kjøringen og slippe ut hunden når vi synes vi ser tegn på at hunden har fert. Kanskje også dirigere hunden i ulike retninger, for vi kan ha kjørt forbi stedet der ferten kom mot veien.
Tusen takk til Norsk folkehjelp, Sandnes, for nok en lørdag med viktige erfaringer for oss og hundene!
Figurantbilder, tåka lå tett og vinden var sterk (se sløyfa):
Det letter litt og vindmøllene viser seg:
Sola kom nesten igjennom her. Den kom helt igjennom da vi hadde
siste ekvipasje ute og da vi var ferdige var det blå himmel...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar