Sportrening på asfalt og i skogen

Onsdag var vi 3 stk som møtte på Dale kl 15.00. Deilig med tidligvakt og at tidlig trening  passet noen til, så hundene fikk noen spor før og også etter mørket.

La ut to skogsspor, et til Isi og et til Emma, med en gang jeg kom fram. Ville ha litt liggetid på disse.

Så var det litt lufting av hunder og etterpå fikk Emma gå 3 asfaltspor med varierende lengde (50 - 100m). Det ene fikk litt liggetid, ca 20 minutt, de andre to gikk jeg med en gang. Merker ikke noe særlig på Emma, at det med liggetid var vanskeligere, men det var vanskeligere for meg å huske hvor jeg hadde gått.... :-/ Og det begynte å mørkne, så jeg så ikke de små krittmerkene jeg hadde laget. Dermed kom Emma litt for langt fra sporet i en vinkel, og jeg så ikke hvor jeg hadde gått, så Emma fikk søke til hun fant sporet igjen selv. Det var ganske lett å se på henne når hun fant det igjen, for da satte hun opp et stort tempo...
Vi jobber ellers med vinkler, på asfaltsporene. Gjør litt forskjellig for å lære henne å få med seg vinkelen, bla. en godbit rett før, slik at tempoet går noe ned, tråkker ekstra godt opp (går fram og tilbake) i vinkelen - det ser faktisk ut til å funke best, harogså lagt ned en liten tapebit i vinkelen, som hun markerer (dvs stopper litt opp og snuser på), det fungerer også ganske bra. Men det er fremdeles vinklene som er vanskeligst ift asfaltspora, så det må trenes mer på!
En annen ting er også vanskelig, og det er skifte av underlag, fra gress til asfalt, motsatt går bra, natulig nok. Fra gress til asfalt bruker Emma litt tid på å finne sporet igjen. Hun gjør det med stor intensitet, noe som gjør at hvis hun har mye line, tar hun store sirkler. Holder jeg henne strammere/nærmere meg, drar hun mye mer, men finner kanskje igjen sporet litt enklere/raskere.

Det virker også som om at når lina er veldig stram, dvs når jeg holder henne igjen, så legger hun seg bare enda mer på, og drar som bare det... mens når jeg gir henne litt mer line, så drar hun ikke så mye. La ingen slutt ned, kun kastet skinnfilla foran henne. Underveis prøver jeg å belønne, ved ros og innimellom klikk/godbit.
På et av spora hadde jeg gått oppå en rampe, fulgt denne et stykke og så gått ned igjen, det taklet hun fint. Gikk opp på rampen og ned igjen der jeg hadde gått.

Jeg synes hun har hatt bedre asfaltspor tidligere. Da har vi ofte gått tur i 1-2 timer før vi startet sportreningen. Nå hadde hun kun fått en kjapp lufting på ca 15 minutt og lekt mye med to andre hunder, så hun var nok temmelig gira, i utgangspunktet.Virker også som om lengre spor går bedre enn de korte...! Kanskje de korte blir vanskeligere pga kortere avstand mellom vinklene, eller at hun rett og slett behøver litt tid i sporet for å "sette seg"...?? Andre som har lignende erfaringer tro??


Så skulle skogspora gåes. Det var blitt endel mørkere nå. Isi fikk gå sitt først. Det gikk bra, men det var godt jeg tok hodelykta med, for underveis i sporet ble det skikkelig mørkt. Isi gjør jobben som hun skal, der går jeg bare bak og lar hun styre meg.

Emmas spor har jeg alltid, fram til nå, hatt kontroll på. Henger opp sløyfer og vet hvor sporet går.
Det gikk ikke denne gang, for det var nå blitt stummende mørkt! De få sløyfene som hang oppe så jeg ikke før jeg var rett ved dem. Sporet ble nesten 3 timer. Ingen gjenstander, kun 2-3 godbitdepoer underveis og godbitboks og leke i slutten!
På med hodelykta og stole på hunden.... Heldigvis hadde jeg hengt opp en refleks i starten, så den fant jeg. Emma startet i god fart og den holdt seg gjennom hele sporet. Jeg hadde mer enn nok m ed å se hvor jeg satte beina og måtte bare la emma dra meg rundt uti skogen, en befriende følelse, jeg kunne ikke gjøre noe fra eller til... fikk bare stole på at hun fant fram! Og det gjorde hun med glans! Flinkingen min!!!
Snart må jeg starte med mer ukjente spor/andre sporleggere enn meg :-)

Her er sporloggen. 

Jeg glemte å sette den på ved start når jeg gikk ut sporet.

Rødt er jeg som sporlegger og gult er jeg når Emma sporer: