Trening med 330 skvadronen på Sola flystasjon

Lørdag var vi på trening på Sola flystasjon. Tilvenning til helikopter er viktig å gjøre for en kommende redningshund!
John stod for et glimrende opplegg, og vi var vel ca 25 ekvipasjer på alle nivå, alt fra pensjonerte redningshunder, A godkjente, B godkjente, nybegynnere og den yngste var en valp på 4 mnd. Det var også folk fra Haugesundområdet og fra Hordaland/Bergen. Man gjør selv det man ser hunden takler og de som ønsket skulle også få bli firet ned sammen med hunden. Været var vått, det blåste og regnet, haglet og sluddet. I tillegg var det tordenvær litt rundtforbi... ikke så nært heldigvis, da tror jeg ikke vi kunne ha gjennomført alt vi hadde planer om.

 

 Jeg har jo tidligere vært med på dette med både redningshunden Pia og redningshunden Isi, både heising/firing og flyving under leteaksjoner. Men Emma hadde kun vært i helikopteret en gang, og da var hun liten, ca 3 mnd, så for henne var det greit å prøve igjen. For da hun var liten var vi bare inni med motor og rotor avslått, og vi satt dengang på avstand da de startet og lettet.

 Vi fikk en kort briefing inni hallen, der sikkerheten ble gjennomgått! Viktig å vite hvordan man oppfører seg utenfor og inni helikopteret. Vi fikk streng beskjed om å bruke hørselvern/ørepropper, da det er ca 135 (tror jeg det var...) desibel inni helikopteret...
Også hundene må "sikres", dvs de må bruke munnkurs ifm heising/firing og selve flyvingen. Tror de fleste hadde fått trent på dette på forhånd. Noen hunder liker overhode ikke å få noe over snuten, så det kan kreve endel tid på å tilvennes dette. Det å ha på munnkurv er jo også en ekstra stressfaktor i tillegg til støyen og det fremmede fartøyet som er mørkt og vibrerer når det flyr. Veldig greit å venne hundene til dette før de en dag står der og skal ut å fly til et ekte søkeområde. Da må hunden takle både flyturen og ikke minst å klare å søke etterpå. Noen hunder blir så stressa av flyturen at de ikke fungerer i søk etterpå...  Derfor hadde vi også lagt opp til at hundene kunne få et funn av en figurant etter firing/mot slutten av opplegget.

Emma takla fint å ha på munnkurven. Jeg har en type som kan justeres rundt snuten også. Den er egentlig kjøpt til Isi, så den er litt stor for Emmas mindre snute, men den fungerte fint. Siden den kan justeres kan man starte med den litt slakk og så ta den strammere på etterhvert som hunden vennes til den:

Vi venter i spenning:

Seakingen kommer inn for landing:

Først gikk alle gjennom mens den stod helt i ro ute på gresset utenfor hangaren. Vi gikk gjennom 2 ganger.
Emma hoppet raskt opp trappa og viste ingen reservasjoner. Jeg satte meg ned på setet der vi sitter under flygning. Holdt Emma i båndet sånn at hun måtte være rolig, litt godbit gjorde susen! Så gikk vi til luka bak og hoppet ut.

 

Etterhvert startet motoren og da blir det mye lyd.På med øreproppene, det hjalp. To ganger igjennom igjen og det gikk veldig fint. Ingen reservasjoner, hoppet rett opp trappene.
Til slutt startet også selve rotoren og da kom det enda mer lyd, mye "vind" og mer risting inni helikopteret.
Men det taklet Emma fint. Gikk gjennom helikopteret to ganger til samt satt oss på benkene og trente på å være i ro.

En liten filmsnutt:

 

Så var det tid for firing. To og to skulle få på hundeseler og helikopteret gikk opp noen titallsmeter. Det som var dumt for min del, var at man skulle fires med såkalt slynge rundt armene/bak på ryggen... Jeg har et sår og 4 sting på ryggen (har fjernet en snill føflekk), og det var akuratt der selen ville bli liggende. Dermed fikk vi ikke testet selve firingen, men vi som ikke gjorde det, fikk etterpå heises inni hallen og der kunne jeg få bruke Johns klatresele som jeg kunne sitte i. Det gikk veldig fint, Emma hang helt rolig og avslappet og taklet fint å miste bakkekontakten.

 

Da vi stod og så på de andre ble heiset, hoppa Emma plutselig opp på bordet...

Hehehe... hun er en liten "hoppetussa" :-)

Ute gjorde vi noen øvelser til. Jeg la ut et feltsøk like i nærheten når de andre ble firet. For det jeg vet ift helikopter og leteaksjoner, er at de ofte "henger"/søker over og rundt omkring oss, der vi også søker. Jeg ville sjekke om Emma søker i slike omgivelser. Det bråkte og hun var nok ekstra stressa i kroppen etter gjennomgangen tidligere. Men feltsøket gikk veldig bra. Hun søkte fint og apporterte fint, holdt fast til jeg klikket/belønte.

Vi fikk også et søk etter figuranten som lå ute i et lite skogholdt i nærheten. Hun løp og etterhvert fikk hun ferten av figuranten. Jeg hadde gitt et løsbitt til figuranten, da jeg tenkte at hodet til Emma nok ville være fullt av nye og stressende inntrykk, og siden fastbittet ikke er helt på plass ennå, så var det greiest med størst mulig sjanse for at det skulle bli vellykka, å bruke løsbitt. Hun fant figuranten, men så ikke løsbittet og løp deretter tilbake til meg, før hun for ut igjen og denne gangen holdt figuranten det i hånda slik at hun så det. Da fikk vi en fin melding!

Vi hadde også en pause innendørs, med deilige julekaker og 

det var godt å få varmen i oss igjen. Koselig juleavslutning.

Avsluttet dagen med en vindfull, våt og sørpete tur på Ølbergstranden med John, Stig og Bodil. Hundene løp og koste seg og heldigvis fikk vi de uti bølgene før vi gikk til bilen...