Endelig spor igjen...

Lørdag var sporgjengen på Høgjæren, nærmere bestemt ved Holmavatnet. Dette er starten på flere populære turer på Høgjæren, og parkeringsplassen ble etterhvert fylt med flere og flere biler. For oss gjør det ikke så mye om det kommer folk, for de aller fleste går på de oppmerka stiene i området. Sporene våre går i utmarka, over mo og myr... mye myr...
Det var deilig med sol men en kald vind gjorde det litt guffent de første timene... Etterhvert varmet sola ganske godt og det ble litt vårstemning!

Det er lenge siden Emma har fått gå "ordentlig" spor. Jeg har innimellom lagt småspor selv, for på NRH treningene har jeg siden i høst prioritert rundering og meldingstrening. Siden det nå begynner å bli ordentlig bra, så jeg fram til en spordag!

Jeg ville ha et langt spor, over 1,5 km. Gry la et spor på 1.7 km til oss. Mens vi ventet på at sporet skulle få litt liggetid, benyttet jeg sjansen til å trene fastbittmelding på utilgjengelige figuranter.
Først la Gry seg oppå et tak på ei lita "bu". Emma fikk raskt ferten av henne og føyk avgårde. Først sirklet hun litt rundt "bua", men så klarte hun å hoppe opp på taket og meldte der. Så utilgjengelig figurant ble det ikke, men et artig funn! Dermed gikk Gry litt videre for å plassere seg oppi et tre. Emma slo også her fint på henne på lang avstand og dro avgårde. Hun kan ikke klatre i trær, så her ble det en flott fastbittmelding!

Sporene hadde ligget i ca 3 timer da vi gikk for å ta dem. Gry viste meg oppsøket (100 m mellom to punkter). Har ikke hatt mange slike oppsøk, men Emma fikset biffen. Siden jeg ble med for å se på Gry`s oppsøk og få henne avgårde på hennes spor, fikk jeg vite retningen på mitt spor, men ikke hvor det gikk.
Vi startet ved sløyfa og etter ca 40 m hadde hun et utslag mot venstre. Jeg fulgte på noen meter for hun dro i lina. Men så stoppet hun opp og sirklet... jeg stod bare stille og avventet men hun dro ikke videre. Da tok jeg henne med tilbake til oppsøket. Etter kun få meter slo hun igjen på noe og nå dro hun ordentlig på. Da var sporet funnet. Mulig det første hun dro på var ferten av sporet, det kunne stemme med vindretningen. Vi ser det også på sporloggen, en liten avstikker i oppsøket.
Deretter gikk det så det kostet. Innimellom, i myrene, sirklet hun litt før hun igjen fant nok info til å holde retningen. Hun apporterte 4 av 6 gjenstander og slutten gikk hun rett på! Veldig godt fornøyd, for med så lite sportrening som vi har hatt i det siste, så ser dette lovende ut!

Gry er "grønn" og mitt er gult:

Slutten er funnet, godbiter i boksen og pipegrisen:

Jippi!

Herlig sporterreng og fint å kunne gå spor her i midten av februar: