Emma fikk også trent hver dag. Og vi reiste opp og bodde i campingvogna. Det er herlig å ha sin egen seng og en rolig plass å trekke seg tilbake! Emma trives godt i vogna og oppfører seg eksemplarisk. Isi ble hjemme denne gang! Onsdag kveld startet med lagmøte og grilling og deretter gikk det slag i slag. Opp kl 07.00 og i seng i 24 tiden, lange, men artige dager!
Onsdag kveld, litt sosialt foran den lille koselige vogna mi:
Fra lufteturen like ved campingplassen en tiiiidlig morgen:
Emma fikk først et ukjent spor som var ca 1.5 km. Det lå i ca 4 timer. Oppsøket og sporet gikk veldig greit. Emma fant de fleste gjenstandene, en plukket jeg og en annen ville hun gå over, men det så jeg og så trente vi litt apport på den, der og da, før vi gikk videre. Etpar ganger når hun sirklet og lette etter sporet, slapp jeg lina og lot henne jobbe i fred. Når det så ut som om hun fant en retning, kalte jeg henne inn og sjekket deretter om hun gikk ut igjen samme sted. Gjør hun det, får jeg en dobbeltbekreftelse om det er rett, eventuelt at det ikke er spor der, hvis hun ikke går tilbake/går en annen vei. Slutten ble også funnet!
Her er loggen min, sporleggerens logg glemte jeg å spørre om:
Vi runderer opp noen bratte bakker
(Fotograf Alvhild Bjørlykke)
Da jeg kom tilbake til campingplassen, var det iskaldt i vogna. Hadde skrudd av varmeovnen når jeg dro om morgenen, og da var det nå 10 grader innendørs... i tillegg var jeg kald og litt våt. Under dyna bar det og Emma fikk beholde dekkenet på en stund til. Heldigvis blir det fort varm, enda en fordel med liten vogn!
Fredag var det finere vær, endel sol og ikke noe særlig nedbør. Vi trente i Olalia og der oppe var det tåke, regn og sludd... men det varte heldigvis ikke lenge. Det var det ei åpen og fin runderingsløype der, i tungt myrterreng. Sporterreng "rundtforbi" var det også.
Tåke
Så sol:
Også denne dagen fikk Emma en rundering og litt senere et spor.
Rundering først, ca 3-400 m. Mye funn og mest direkte belønning. Husker faktisk ikke om vi hadde melding i det hele tatt... Hun ble litt opptatt av spor der vi nettopp hadde vært med en meldingstrening, like ved midtlinja, men da det var sjekket ut, løp hun fint ut, flotte passeringer og med god fart og motivasjon.
Sporet tok vi etter lunsj. Det var utfordrende ift terrenget, endel skikkelig bratt terreng med krattskog, krysning av grusveien/Olaliveien opp til parkeringsplassen og en bratt skråning med hogstfelt i.
Sporet lå i 5 timer, og allikevel dro Emma ganske godt, så jeg er glad det ikke var ferskere, da kunne det gått ille....
Sporet skulle starte ved en slik metallforrundeing, for høy/halm. Men det viste seg at det var to slike og jeg fikk ikke tak i sporleggeren... jaja, da startet jeg ved den nærmeste og sjekket om det gikk noe spor der, det gjorde det ikke så jeg gikk til den neste og her slo Emma fint på sporet og fulgte det nedover beitemarka. Her var variert for å si det mildt, et artig spor men vanskelig å fote seg... Etter beitemark/myr var det litt stein/grus/gravemaskin vi passerte, så over grusveien og rett ut i hogstfeltet som lå i en bratt oppoverbakke... deretter kom vi til skog med store steiner, glatte og moselagte, før vi kom ned til noe mer normalt skogsterreng, nedover mot grusveien igjen og til slutt bortetter/langs grusen oppå en slags "steinete traktorvei". Der fant hun slutten, på tross av at jeg holdt på å dra henne av fordi vi var rett ovenfor et annet spor og jeg trodde hun fikk ferten av det... men hun dro meg tilbake til slutten, som hun sikkert hadde ferten av der etpar meter fra. Sporet var (heldigvis) ikke mer enn ca 900 m, og jeg tror vi fant alle untatt en gjenstand! Her jobba Emma veldig bra under utfordrende forhold! Flinke lille snuppa, her ble jeg faktisk litt imponert!
Lørdag var vi på Fjellstøl, i nærheten av Sandeid. Det var en dag med mye sol, en herlig dag i flott terreng! Emma skulle få en litt roligere dag og vi la opp til to lange sporoppsøk langs vei (400 m og 200 m) og et spor med krysning.
Det ble mye venting i bilen og oppsøka var 5 timer da vi startet det første. Oppsøket gikk lanngs en grusvei. Nesten med en gang vi startet gikk vi rett på en svær hoggorm... ÆÆæææææ
Heldigvis så jeg den like før Emma var borti, og fikk dratt henne opp av grøfta vi gikk i...
Oppsøket gikk ikke så bra her langs veien. Emma ville bare dra seg innover i terrenget, så det ble mye stress, holding igjen, kalling inn osv og vi ville ikke funnet sporet hvis ikke sporleggeren var med oss. Dette har vi trent for lite på, så det må vi gjøre mer av. Selve sporet var bare ca 10 m.
Det andre oppsøket gikk bare litt bedre, også her ville hun dra seg utover i terrenget, og det ble mye stopping og styring. Trene mer, er eneste resepten!
Det lengste oppsøket:
(fotograf Terje Olsen)
Så var det et kort spor ( 4-5 timer gammelt) med et fersk krysning (2 minutt). Sporleggeren sa at også her lå det en hoggorm da hun gikk ut sporet... men siden det var så lenge siden og det var begynt å bli kjøligere, så jeg regnet ikke med at den lå der ennå. Det stemte heldigvis! Sporleggeren hadde også hatt med seg egen hund når hun la sporet.
Dette sporet gikk kjempebra og da vi kom til krysningen var det bare såvidt hun snudde hodet før hun durte videre på rett spor! Like etterpå fant hun slutten!!
Helt til slutt fikk hun noen slag rundering. Benytter sjansen siden det er nytt terreng hver dag her. Viktig erfaring det, for Emma! Funn og fastbittmelding, deretter passering over og direkte belønning. Avsluttet med et blindslag og belønte på midtlinja.
Fint på Fjellstøl:
Før vi avsluttet kjørte vi til søndagens terreng og 3 av oss la ut "overnattaspor". Vi var ikke tilbake i campen før kl 18.30, så det ble en lang dag.
Søndag var vi igjen tilbake i Olalia. Emma fikk gå overnattasporet. Det var 350 m. Det var endel vind denne dagen og starten på sporet ble litt vimsete. Men etter ca 50/100 m kom vi litt i ly for vinden og plutselig ble sporingen mye bedre. Hun sporet fint gjennom vinkler og fant slutten, samt 3 av 4 gjenstander!
Senere fikk hun ei lita økt med et overværrsøk. En figurant gikk opp på en haug, ca 300 m vekk. Og like etter at vi startet fikk hun ferten av ham og dro avgårde i full fart. fastbittmelding og en laaaang påvisning!
Kveldsstemning på campingen, litt kald kveld, men man har da jervenduker må vite:
Cecilie og Click ble B godkjent, gratulerer så masse. Den har dere jobbet for og var vel fortjent!!!
Fotograf Terje Olsen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar