Flere gamle spor og litt anna

Lørdag 8 oktober var det sportrening ved Flassavann. Vi var 3 stk som møttes fredag kveld for å legge ut spora da. Det er flott at flere blir med, viktig å gi hundene erfaring i gamle spor. Og det er viktig at de får ukjente spor innimellom, som man ikke har gått selv. Det var en strålende høstdag, med sol og lite vind. Perfekt for spor!

Min herlige Emma:

Og ikke minst Isi 

Fotograf er Trude Hell

Tenk hun er 13,5 år nå, fremdeles med glimt i øyet:

Da det gamle sporet skulle gås var det blitt 16 timer gammelt. Cecilie og Click startet like nedenfor oss. Vi startet ved sløyfa, i ei myr. Det var litt vått akuratt ved starten, så Emma brukte noen minutt på å få "tak i sporet". Jeg venter mens hun jobber, hun kom seg over det våteste, så fant hun en retning og jeg fulgte på, hun fant etter kort tid en gjenstand. Derfra gikk det veldig bra. Hun fant alle gjenstandene og slutten. Det er ingen sporlogg, for figuranten hadde ikke gps med seg. men sporet var ca 750 m langt.

Her er litt video fra starten:   

Og fra siste del. Hun tok vinkelen rett før slutten veldig bra: 

Litt senere den dagen ville jeg prøve ut noe som instruktøren på sporkurset, Peder, nevnte sist helg. Det var dette ift stimuluskontroll, at hunden gjør det den blir satt til/kommandert til, selv om andre fristelser er til stede. Så Gry la ut et felt til meg, med 4 gjenstander. Og etterpå gikk hun ut et spor fra feltet (fristelse), som bare skulle være noen hundremeter, en gjenstand og slutt. viktig at gjenstanden ikke ligger for nært feltet, i tilfelle hun blir fristet til å undersøke sporet noen meter, mens hun er løs og søker felt...  Dette ble liggende noen timer før jeg tok det. Startet i den enden sporet ikke kunne være, for der var det et gjerde... Siden dette var første gang, ville jeg at hun skulle ha sjanse til å finne gjenstand før hun ev ville få interesse for sporet. 

Og hun søkte feltet godt, og fant ivertfall en gjenstand før vi kom til de sidene der sporet kunne gå fra. Jeg visste ikke, annet enn at det ikke gikk over gjerdet. Hun var litt innpå sporet noen meter men var raskt tilbake i feltet igjen. Og fant alle gjenstandene. Da tok jeg på sporselen og sporlina, og søkte først oppover langs gjerdet. Hun fikk ferten av noe oppover bakken og jeg lot hun utrede litt, så hadde hun en retning og jeg fulgte på. Gry sa at hun nok fikk litt overvær av sporet med en gang, og gikk i den retningen, og at hun så var innpå selve sporet raskt oppi bakken. Hun fant en gjenstand og slutten, alt mens noen nysgjerrige sauer stod og så på oss på andre siden av et gjerde. 

Feltet, til de to første gjenstandene ble funnet: 

 

Litt video fra starten og letingen etter sporet, jeg går på utsiden av feltsløyfene: 

Og fra slutten, det går ganske bratt nedover, så det er vanskelig å følge henne. Hun går raskt på ferske spor. Måtte slippe lina for ikke å falle.... godt jeg har trent på innkalling fra sporet: 

Det har også blitt litt småoppgaver for Emma. Onsdagen gikk hun et 21 timer gammelt spor, som jeg la selv på tirsdagen. Det krysset grusveien på Sviland og var ca 400 m langt. Bortsett fra på selve grusveien, så var hun på sporet hele tiden. Ved grusveien hadde jeg ikke gått rett over, da fyker bare hundene over veien. Jeg hadde gått oppover veien ca 20 m før jeg gikk ut. Derfor mistet hun sporet da hun kom til grusen. Jeg latet som om jeg ikke visste hvor det gikk ut og søkte litt langs kantene nedover først, ingen tegn til å ville dra ut. Så gikk jeg oppover, først på feil side. Ønsket at hun brukte litt tid av sporet. Så på rett side på vei nedover mot sporet igjen. Hun slo momentant på det og fulgte det videre. Fant raskt gjenstanden jeg la der. Deretter videre og fant slutten etter ca 150 m. 

Hadde også lagt ut noen sporoppsøk som krysset stien fra bekken/brua og inn mot storeskogen på Sviland. Hun tok rett vei på første krysning og fant raskt ballen. Men hun ville viddere der ut som sporet gikk etterpå... Hun er ikke vant med at jeg tar henne av sporet så raskt og søker videre der det ikke er spor... Så hun klynket og ville helst dra meg ut i det krattet igjen... Så den baksporet kom fra den siden og krysset stien, føyk hun ut på bakspor og gikk til der hun nettopp fant ballen... Jeg tror på dette med å la hunden gå, selv om det er bakspor, den finner jo ikke noe. Er redd for at hvis jeg holder igjen og tar henne av, så vil hun kanskje bryte sporet hvis jeg holder igjen en annen gang, da jeg lurer på om hun er på spor. Jeg ønsker å kunne kommunisere med lina når vi sporet. Når jeg holder igjen, spør jeg "Er det den veien" ? Og da vil jeg hun skal dra på, og dermed svare "Ja her er det", eller hvis det ikke er spor, da skal hun gi etter og komme tilbake, noe som også er et svar til meg. Dette snakket også Peder om på sporkurset sist helg, og jeg er veldig enig med ham, hundene må selv erfare at bakspor ikke fører fram til noe...

Tok henne med tilbake igjen, og på de neste to krysningene valgte hun rett vei! Så hun erfarte kanskje noe da hun gikk feil.

En fredag fikk Emma og jeg en oppgave på Dale. Cecilie hadde lagt ut ei bukse om onsdagen. Jeg tenkte det var greit å la den ligge noen dager, for å se om Emma fikk ferten av den etter så lang tid. Og hun fant den! Fikk ikke sett om og ev hvor langt fra hun slo på den, for hun var ute av syne for meg... Men vil jo tro at det er endel lukt selv om den har ligget ute noen døgn. Hun fant den ivertfall og kom inn med melding! 

Lørdag 15 oktober dømte jeg B sporprøver ved Bjerkreimsenderen. Emma fikk en liten oppgave denne dagen. Det var å finne Stig som lå høyt oppi fjellsia. Jeg ønsker at Emma skal jobbe seg helt inntil figurantene, selv når de ligger litt vanskelig/at de må streve litt for å komme helt fram. Derfor får hun innimellom direkte belønning i slike situasjoner, hvis hun går helt inntil. Det fikk hun i dag. Da jeg akuratt hadde begynt, kom plutselig Ola gående nedover rett ved Stig lå. Han var på vei tilbake fra et av B spora. Jeg snudde Emma slik at hun ikke skulle se ham, og vi ventet til han var nerde på grusveien. Nå visste jeg jo også at det var ferske spor i området. Ola hadde ikke sett Stig, som lå hodt pakket inn i jervenduk. Stig hadde ikke sett/hørt Ola heller... 

Vi begynte og Emma løp oppover lia. Hun sjekket ut og fulgte litt i det ene B sporet, som Stig en times tid før hadde gått (og bestått!). Så ser jeg hun slår mot høyre og løper oppover i rett retning. Det er litt langt fra meg, men det ser ut som om hun undersøker de ferske spora etter Ola. Veldig bra at hun ikke tar bittet her, endel hunder kan gjøre det på helt fersk fert. Så fortsetter hun søket etter Stig som ligger like i nærheten. Vinden er variabel her oppunder kanten, så hun må jobbe litt før hun finner ham. Veldig bra at hun jobber og jobber og ikke melder før hun er helt borte ved ham. I dag fikk hun belønning direkte da hun fant ham!