Vi fikk to eksterne figuranter, min søster og min mor. Tusen takk for innsatsen!!!
Det er viktig at vi innimellom får figuranter som ikke er de vi vanligvis finner på trening. Emma kjenner jo begge disse godt, så jeg lurte litt på om hun ville melde på dem, eller bare gjøre som hun pleier når hun hilser på dem... Men det gikk fint, hun skjønner forskjell på jobb og fritid!
Vi skulle også søke to hunder sammen, så vi delte området i to. Det var en figurant i hvert område. Etter at begge hadde gjort funn i sitt område, byttet man område. Dette funket veldig bra og var en fin erfaring for hundene, og oss.
Her er Emmas første funn:
Og andre funn:
Så hadde vi lunsj i en gapahuk, det regnet litt nå, så det var fint å sitte under tak. Etter lunsj kjørte vi ned til Hundvåg sentrum, ved et handlesenter. Også her søkte to hunder på likt i to ulike områder. Nå var vi selv figuranter for hverandre.
Emmas andre funn. På det første glemte jeg å ta med kamera:
Onsdag 15 februar fikk Isi sannsynligvis et slag. Plutselig rett før hun fikk maten, datt hun i golvet... Jeg trodde hun sklei i noe vann, for hun stod å trippet da jeg holdt matskålene i hendene. Men reagerte på at hun stod å spiste med halen omtrent mellom beina (men spise gjorde hun...). Etterpå sjanglet hun veldig mot terrassedøra og fikk gå ut og tisse. Hun var skikkelig ustødig, så jeg skjønte jo at noe var galt. hun kom inn og la seg. Hun hvilte godt da jeg gikk på jobb, selv om jeg var i tvil om jeg kunne gå... hadde heldigvis tidligvakt og var bare borte 6 timer.
Tok denne videoen den morgenen. Ikke så lett her å se noe, hun hun viser noe ustødighet her, det ble verre senere den første dagen. Etter veterinærbesøket faktisk, som nok var utmattende:
Da jeg kom hjem var hun ennå sjanglete og da ringte jeg til Hinna dyreklinikk. Fikk raskt time. Det var full sjekk, ultralyd mm. Optimister var vi ikke, hverken veterinærene eller jeg. Jeg sa jeg skulle få tak i kiropraktoren til Isi, veterinær Marit Brevik. Det var de på Hinna enige i kunne prøves. Jeg kjørte trist hjemover og det var en sterkt redusert Isi som sjanglet inn. Jeg var nesten helt sikker på at nå måtte jeg avlive henne, for slik som dette kunne hun ikke ha det. Hun hadde alle symptomer på slag: ustødig gange, gikk i sirkel, hodet tippet i en retning og hun kastet opp etpar ganger.
Fikk time hos Marit torsdag morgen, tok fri fra jobb og reiste til Vikeså. På vei dit rant tårene og jeg vinglet fra håp til håpløshet... Skulle jeg bare "ta henne" nå i dag, for å slippe den siste grusomme reisen en gang til...
Da vi kom fram og Isi kom ut av bilen, var det som om hun viste et glimt av håp! Hun virket mer våken og jeg bestemte meg der og da for å prøve å se om kiropraktikken kunne ha noe å si på tilstanden. Marit var enig og sa at hvis hun ikke ble bedre, da hadde jeg ivertfall prøvd alt. Hun hadde jo uansett ikke vondt, mente hun, smertestillende har hun gått på i 2 år allerede.
Så i løpet av den kommende uka fikk Isi 3 kiropraktokkbehandlinger. Og for hver gang ble hun bedre og bedre. Allerede etter første behandling var det mye mindre sjangling og hun gikk opp trappa!!!
Allerede etter første behandling var hun mye bedre:
Jeg begynte å øyne et håp og innen uka var omme var hun blitt nesten seg selv igjen. Hun var nok trøttere enn vanlig, og fikk ikke mye tur, kun små lufteturer. Men nå som det har gått nesten 4 uker, er hun med på sine vanlige "Isiturer". I dag feks gikk hun nesten 1 km. Vi går jo seint og tar pauser, men hun viser glede og livslyst, det er det viktigste! Tusen takk for god behandling av Isi, Marit!!!
Og 7 mars ble hun 14 år!!! Det hadde jeg ikke trodd for få uker siden. Nå får vi ta dag for dag, uke for uke, hun er jo en gammel dame og de lever ikke evig. Men så lenge hun klarer seg som nå og viser glede over livet og å være ute, så får hun leve!
14 år!
Bursdagspresangen var nytt ulltrekk fra Canelana til biabedden:
Videosnutt fra 14 årsdagen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar