Paralellrundering og spor fra sekk

Lørdag var vi i Melsheia. Paul og jeg ville begge rundere for å finne gjenstand og gå spor derfra. Så vi ble enige om å rundere på hver vår side med grusveien som midtlinje. Det betyr at hundene løper ut på runderingsslag, men bare på ene siden. Dette har jeg ikke prøvd med Emma tidligere.
Først la vi ut skker og spor derfra for hverandre. Gikk et stykke oppover, slik at hundene skulle få endel slag på sin side før de fant skkene.
Vi startet å rundere når spora var ca 2 timer gamle. Det gikk veldig greit å ha en annen hund og hundefører på likt med oss på midtlinja. Jeg var litt redd Emma skulle løpe over på Paul sin side, men fikk belønnet flere innkomster tidlig og da var hun lett å rope inn. Jeg var jo også endel bak henne, da hun løper lengre slag enn jeg går langs midtlinja, så det ble nok at Emma dekket terrenget mer enn en gang... Det går nok fint en sttund, men det kan være at motivasjonen synker når de over lang tid blir sendt ut i samme område de var i. Men nå var det ikke så langt vi skulle rundere før vi kom til sekken, ca 300 m. Hundene virket å bli gira av hverandre, noe man også ser ofte på paralellspor.

Emma fant sekken og kom med melding. Hun påviste i stor fart! Belønnet et lite sykke fra sekken, slik at det ikke skulle bli for mye spor mm rundt den. Etter belønningen tok jeg på sporlina og slapp Emma fram mt sekken. Det var jo et ferskt spor, så hun fant lett sporet videre. Det gikk så det kostet oppover lia og ned flørste bratte skrent måtte jeg virkelig holde igjen/stoppe Emma helt opp, for å komme helskinnet ned.
Vi gjorde unna sporet ila 13 minutter, 9 minutt gåing og 4 minutt belønning. Fant 2 av 3 gjenstander og slutten!

Sporlogg. Den rosa fra sekken er ekte, den blå loggen er tegnet inn i basecamp 

for å vise ca hvordan vi runderte fram til sekken:

Litt senere gikk vi et spor jeg hadde lagt selv. Det startet langs asfaltveien og her sleit Emma med å finne det. Mye folk hadde gått i veikanten nedover her og med den vindretningen som var, så hadde ferten blåst inn i det lille feltet med gress på veiskulderen der jeg hadde gått. Jeg gikk derfor over veien for å se om hun slo på sporet der jeg hadde gått ut i terrenget på andre siden. Det gikk fint, men første gjenstand var vekk, den lå like v veien, så tipper en turhund har funnet den. Videre fulgte hun sporet bra, ned til asfalten igjen, over den og videre nedover i grøfta langs den nyplødde veien ifm familieparken de skal bygge der. Da mister vi også endel terreng her...
Hun fant greit der jeg hadde krysset over denne og fulgte sporet videre på andre siden, mot bilene. Fant greit slutten og 2 av 3 gjenstander. Dette sporet var vel nesten 4 timer og var vanskeligere enn det forrige pga underlaget og at det lå kloss oppi veien og langs stier der mange turgåere gikk, men greit å trene på vanskelige spor.