Flere gratulasjoner

Det har vært prøveaktivitet for våre ekvipasjer i Vest agder og resultatet er to beståtte mørkesøk i bygg og en bestått appellprøve. Gratulerer alle sammen!!!

Jannicke og Diesel bestod NRHappellen:

 

Kjetil og Joppe bestod mørkesøk:

Kent og Shiba bestod også mørkesøket:

Trening onsdags kveld

Gro Elin ringte og spurte om hun skulle legge ut et spor til meg tidlig onsdag. Det sier jeg ikke nei til og hun fikk frie tøyler ift lengde og antall gjenstander, jeg ville ikke vite noe.... Kl 11.45 tikker det inn en melding om at sporet er lagt, dvs meldingen lød: " Frøken Krongle Kongle e savna. Hu blei sist sett når hu forsvant inn i skogen sammen med sin lille svarte pus (svær riesensnauser.... min kommentar) kl 11.40. Hu sko leida itte sopelimen sin. Hu e kjent for å mista det hu har i lommane. Hu har og mista ein sko med ein matboks m pølser i, dersom det sko skje at hu har gått fra rasteplassen sin ".  Fantasien lenge leve :-))

Jeg var på Sviland ca 17.30 og da var sporet 6 timer gammelt.  Det er herlig nå som det er lyst omtrent til klokka 18.30. Da får vi jo gjort litt mens det er lyst også.
Vi startet sporet ved sløyfa og Isi fant raskt 1 gjenstand. Etter få meter enda en gjenstand og så enda en og enda en.... Det var så jeg trodde vi hadde "ramla" oppi et spor fra i går (noen gikk spor her i går kveld), og at det var en blanding av Gro Elin og noen andre sine gjenstander. Men det var Gro Elin sine alle sammen.

Plutselig skjærer Isi av retningen og går mot en orienteringspost.... Vel, vel,måtte jo undersøke om det var Gro Elin som hadde gått her. Men vi kom liksom ikke noe videre, så jeg gikk bortover mot der vi fant siste gjenstand, Plutselig slår Isi på spor og jeg følger etter. Vi finner en gjenstand til og like etterpå er Gro Elin, nei Frøken Krongle kongle... funnet. Og hun levde virkelig opp til navnet, for det var et skikkelig kronglespor... Hun delte ut rikeslig med pølser, til Isi, som ble veldig glad og litt overasket over at det var en person i slutten på sporet. Det er ikke så ofte jeg har det :-)
Det viste seg at da vi var på vei tilbake fra orienteringsposten, og fant sporet igjen, så gikk vi glipp av en del av sporet som lå nærmere starten. Vi kom innpå mot slutten. Så vi fant bare 5 av hele 10 gjenstander, men vi fant jo det viktigste :-))

Fikk også en liten runderingsøkt i mørket etterpå. Gro Elin la seg ut like bak bilen sin på parkeringsplassen. Jeg startet nede ved veien og det ble en 8-9 blindslag før vi fant henne etter et bra slag, der hun var langt ute og hadde fin framdrift.
Mens vi stod litt å pratet før Gro og Zach skulle "i ilden" (mørkerunderingsprøve), så kom det plutselig masse lys inni lilleskogen.. Hva var dette?? Syklister kanskje? Men det var orienteringsløpere og de var mange.
Figuranten ble etterhvert lagt ut, men vi måtte vente en god stund før lysa inni skogen forsvant. Men selv da vi var igang, kom det etpar nye lys, men de var nok lengre vekk enn vi fryktet, så de forstyrret ikke Zach, og de forsvant også innimellom. På slutten var det plutselig flere lys igjen, men da var vi omtrent ferdige. Prøven gikk bra :-)

Gratulerer til Gro og Zach

Onsdag kveld bestod de mørkerunderingsprøven. Grattis!

Sporgåing i 3 timer!

Lørdag var vi på Tjessheim for å gå spor. Det var oppholdsvær og ca 6 grader da vi la ut spora. Men mens vi ventet ble det kaldere og det begynte å regne og blåse...
Helen la ut spor til Isi og underlaget er vanskelig for vi trener lite på så kort gress... Dette er utmarker/beitemarker og det var mye is og vann i bakken og i tillegg kom vinden og regn/sludd. Alle hundene sleit skikkelig med sporene i dag og det er vel sannsynligvis noe med underlaget og værforholdene som var ugunstige.
Vi gikk sporene da de hadde ligget i 3 timer. Isi sleit allerede fra start. Det var to skritt fram og så en stor sirkel rundt omkring. Fant fort ut at dette ville ta laaaaaang tid, og det fikk jeg rett i :-)

 Gro (søstera mi) tok bilde av oss i starten:

Hun gikk mest med lina løs, for det gikk utrolig seint. Jeg stod og ventet og ventet og Isi sirklet og sirklet... Til tider lurte jeg på hva hun egentlig holdt på med... Vi hadde jo sett hare når vi la ut spora, men at det skulle bli så mye sirkling av det, det trodde jeg ikke. Og det var det nok heller ikke, for sporloggen viser at vi har fulgt sporet store deler av det. Det gikk bare så seint at jeg trodde en stund at alt bare var "tull"... men så var det små glimt innimellom der jeg var sikker på at hun gikk spor, i to meter.
Vi fant ikke de tre første gjenstandene, selv om vi har vært i nærheten av de. Men da vi fant vår første gjenstand ble jeg faktisk litt imponert. Da hadde vi kommet ca halveis (1 km) og hadde brukt ca 1 time... (uten å finne gjenstand, da begynner man å lure bittelitt).

Vi snirklet oss videre, jeg har faktisk aldri opplevd maken til snirkling... Vi fant i alt 4 gjenstander, men slutten fant vi ikke. Rett før slutten hadde Helen tatt en bue oppover i terrenget for å få vinden i ryggen. Her var jeg ca 40 m fra slutten, Isi kanskje nærmere? Se på sporloggen. Min logg er jo der jeg gikk og Isi gikk mye mye mer enn det vi ser på loggen. Hun var til tider langt fra meg. Da vi hadde passert slutten uten å finne den, fant Isi sporet igjen og fulgte det oppover mot en port. Etter litt fram og tilbake gikk vi opp til porten og siden jeg var sikker på at slutten fremdeles lå foran oss, så krysset jeg marka nedenfor grusveien flere ganger. Her hadde Helen gått oppe på grusveien. Ikke rart Isi ikke fant noe spor nede på marka, der var jo ikke noe spor der... Godt å vite at hun ikke har krysset over sporet, uten å fange det opp ivertfall. Jeg trodde jo det da jeg krysset opp/ned der. Hun var sliten nå, vi hadde gått spor i nesten 3 timer, så jeg tenkte at det muligens var derfor hun ikke fant "sporet". Samtidig var jo sporet nå blitt både 5 og 6 timer gammelt... til slutt, etter 3 timer gav jeg opp, Klokka var halv 5 og vi begynte å gå halv 2 :-). Jeg regnet jo med at noen ventet på meg nede ved bilene, noen som begynte å bli en smule utolmodig... regnet jeg med. Vi venter alltid (en ivertfall), til alle er trygt tilbake ved bilene. Det var Gro som var den "heldige" og som måtte vente på meg. Hun og Maja var gått for å se etter oss, så jeg traff henne på slutten.

Gul er Helens spor, Grønn er mitt. Hadde vi hatt gps på Isi hadde det sett litt annerledes ut ja.... jeg stod mye i ro når hun sirklet og lette, det hadde blitt litt av et sammensurium av en logg det ja:

Da jeg så sporloggen ble jeg i litt bedre humør. Isi har gått spor store deler av sporet og at slutten glapp var jo bare et arbeidsuhell, vi var så nært.... og så fant vi sporet igjen på andre siden av gjerdet/gjerdeklyveren.
Det grønne der jeg har gått opp/ned langs vannet, var der jeg lette etter sporet igjen, men Helen hadde jo allerede lagt ned slutten og gikk tilbake langs den stipla linja/grusveien rett ovenfor der jeg gikk.

Nå ligger en sliten Isi og snorker.... ;-))

En vindfull og kald runderingstrening

Onsdag var vi i Vigreskogen for å rundere litt. Det var meldt liten storm og 4 minusgrader så jeg stålsatte meg for en ny kald opplevelse... Heldigvis kom ikke den sterke vinden før på slutten av treningen og skogen tok nok av litt på vindkastene også. Men uten vanter frøys man med en gang, så jeg tipper det var en 10 - 12 minusgrader minst (effektive ivertfall).

 Bildene er fra forrige rundering i Vigreskogen (22 januar).

 Løsbittmeldetrening:

 Full fart i storløypa:

Etter lørdags søk i flere timer uten funn, tenkte jeg at Isi skulle få endel funn. La ut 4 figuranter fra starten til ca 400 m. Startet med blindslag og funn på Krissi, så nytt blindslag og nytt funn av Krissi. Isi gikk rett i godbitposen i dag, på alle funna. Etter dette gikk hun tomslag til hun fant Ola. Tipper det var en 5-6 blindslag. Så nye blindslag før hun fant Runar og ca 3 før hun fant Gro Elin som siste figurant. Det var en bra rundering. God fart hele tiden, stort sett lange fine slag med god framdrift og hun motivasjonen er det ikke noe å si på - "tikk - takk - tikk - takk" - gikk som ei klokke. Begynner å bli vant til det nå, at det går bra! Tyroksinnivået er tydeligvis stabilt og det viser på Isi sin arbeidsiver :-))  Hun er bare en superkul hund, veldig lett å trene med og hun er veldig, veldig flink, synes nå jeg ivertfall  (helt subjektivt selvsagt...).

Leiteaksjon i Sirdal lørdag 19 februar

En tragedie utspant seg i Sirdal sist søndag... Det har sikkert alle fått med seg via media.
Tre døde personer ble funnet torsdag 17 februar og det ble raskt klart at de hadde vært 4 personer i følget og da var det fremdeles en savnet.
Lavinehundene til politiet har vært i søk + scooterpatruljer. Vi har ingen godkjente lavinehunder her i vårt distrikt, men flere av våre godkjente ettersøkningshunder er også trent på å finne folk som gått seg bort i snøen (ikke lavine/dypt nede i snøen). Vi mener at overflatesøk på snø, der fører går på ski eller truger, er viktig for en ettersøkningshund å takle. Vi har trent på dette tidligere og da har figurantene vært dekt over med litt snø/ligget nedi små "huler" ol.

Isi prøver sleden vi snart skal sitte på med:

Vi hadde for lenge siden, planlagt å trene på akkuratt dette (overflatesøk på snø), på Tjørn i Bjerkreim, lørdag 18 februar. Men siden vi visste at det fremdeles var en person savnet i Sirdal, tok vår beredskapsansvarlige kontakt med politiet og sa at vi kunne legge "treningen" vår til området i Sirdal (Taumevasshytta) der leteaksjonen pågår. Politiet ble glade for denne henvendelsen og da var det bare, på fredagskvelden, å pakke om sekken og sjekke værmeldingen!

Yr meldte fint vær og sol, men med meldt 22 effektive kuldegrader  (nede ved Suleskard) ville det bli en kald opplevelse inne på fjellet.... Hentet beredskapssekken i bilen og pakket varme klær, real turmat, truger, ski osv. Fant fram to dekken til Isi, fleece potesokker og hvileposen. Jeg brukte Back on track dekkenet underst og huttra fleecedress over den. Regnet med at scooterturen inn til hytta/søkeområdet ville bli rimelig kald.... Og tyroksinmangelen har gjort pelsen hennes dårligere, samtidig så ønsker jeg at energien skal brukes til å søke, ikke til å holde varmen.

Tidlig lørdag morgen, kl 06.00 ringte klokka. Så var det å gjøre seg klar. Vasket ikke fjeset! (Lars Monsen anbefaling når man skal ut i kulda).... og smørte meg inn med vinterkrem + solkrem oppå der...
Så pakke på seg "ørten" lag med ull..... Underst en "mammelukk" i ull ( halvlang underbukse i ren ull), to par ullsokker, janus longs i 100% ull, så en tykk og varm ullfrottelongs og til slutt en tykk vinterbukse. Oventil, først nettingtrøye i ull, så en tykk ullfrottetrøye og en varm fleecegenser + en tykk dunjakke.... så ut som rene "teletubbien"...he...he...   Måtte hive av halvparten igjen pga kjøreturen.... God og varm lue og gode varme sko er også en forutsetning for å ikke fryse.

Kl 06.45 var vi på vei. Møtte de andre (Aud, Kaare og Bjørn) på Ålgård.

På vei oppover mot Hunnedalen tidlig lørdags morgen:

 I Hunnedalen var det masse snø:

Da vi kom fram til parkeringsplassen ved Suleskard, var det masse folk i sving med snøscooterne, sekker, søkestenger osv, osv.  Blir like imponert hver gang. At så mange folk bruker sin egen fritid og arbeidstid til helt frivillig å lete etter savnede personer. De frivillige organisasjonene (Norske redningshunder, Roverne, Norsk Folkehjelp, Røde kors, Øvre Sirdal leitegruppe) er utrolig viktige for redningsinnsatsen i Norge. Det er helt rått og veldig fint å få være en del av!

Det var 16 kuldegrader her nede, så oppe på fjellet, regnet vi med det ville være ca 20 kalde + ev vind.... Brrrr...

Aud og Kaare gjør seg klare:

 Bjørn er snart klar:

Masse folk i sving. Alle fotmannskapene skulle søke med søkestang ned i alle skavler/forhøyninger rundt vatnet der de tre andre ble funnet. Her er det tidligere søkt med lavinehunder, scootere og helikoter.

 

Vi fikk hver vår scooter med slede. Folka fra Øvre Sirdal leitegruppe var flinke sjåfører. Ingen av hundene hadde kjørt scooter tidligere, så dette var spennende.

Isi oppi scootersleden for første gang:

Fotograf Kaare:

Aud og Odin:

Bildet er fra NRK Rogaland::

Det gikk veldig bra, det humpet godt da... baken var ganske mørbanket og det var nok Isi også, som for det meste lå ned på sleden. Hun var rolig og fattet. Hun har jo vært mye i båter (bl.a små som humper..) og helikopter og hun er veldig miljøsterk, men dette med scooter er en ny opplevelse, som jeg synes hun taklet utrolig bra :-))  Ja, alle hundene var skikkelig flinke.
Det verste var oppoverbakkene, da sklei jeg nedover og måtte pinnholde meg med en arm mens den andre pinnholdt på Isi så ikke hun skulle skli nedover/bakover. Og det var KALDT!!! Isi var helt rimfrøsen i bartene og jeg var iskald i beina... Det kom seg heldigvis da vi begynte å gå.

Etter en 1,5 mil lang scootertur ankom vi Taumevasshytta. Fikk plassert Isi oppi varmeposen og gikk for å få opplysninger.

 Her får vi område utdelt. Bildet er fra NRK Rogaland:

Vi planlegger søket, bildet er fra NRK Rogaland:

Snart går vi avgårde, siste avklaring om retningen

bildet er tatt av Stavanger aftenblad:

 Vi fikk utdelt områder sør for hytta. En av scenarioene er at fjerdemann i følge hadde gått videre for å finne hjelp og at han i uværet lett kunne ha gått forbi hytta og videre sørover.
Det var et flott vær, steinkaldt, men sol og etterhvert som den kom opp ble det varmere. Da ble dunjakken skiftet ut og ullfrottelongsen måtte av....
Det er jo herlig når sola kommer fram og hvite topper og fjell glitrer i snøen, men det kom liksom litt i bakgrunnen og jeg kunne ikke helt nyte været, samtidig som vi lette etter et dødt menneske og kikket etter ski/staver el annet som kunne stikke opp av snøen. 

Isi søkte først med begge dekkena på seg, men etterhvert tok jeg av fleecedekkenet. Potesokkene hang fint på hele dagen!
Det var et vanskelig søk. Det var jo veldig kaldt, selv om sola kom og varmet noe. Det var faktisk omtrent null vind... så vi gikk veldig seint. Godt for oss uten vind ("mindre" kaldt da....) men vanskeligere for hundene.

Isi i søk:

 

Det var trugene som ble med opp og siden vi måtte gå sakte og litt opp/ned skavler, så var det et lurt valg. Vi fikk lånt hver vår søkestang av leitegruppa. Heldigvis var det såpass hardt at hundene klarte seg ganske bra oppå snøen. men ser at farten til hundene også går ned, ivertfall ser jeg at Isi ikke løper like mye når det er slike forhold (og man har på seg to dekken...). Men det var en fordel at det gikk seint for hvis mannen lå under snøen krever det mer av hundene for å få tak i ferten, samt at vindforholdene var vanskelige. Det var i tillegg et veldig kupert terreng, så det var ganske tungt å gå, selv om vi holdt oss mest oppå skaren.
De andre omkomne ble funnet oppå snøen, kun ei ble funnet med litt snø over seg utpå vatnet, så den siste vi leita etter kunne også ligge oppå/delvis oppå snøen eller bak en sten, nedi ei grop ol. Vi brukte jo våre øyne også og kikket overalt etter ting som kunne tyde på ski/staver som stakk opp av snøen.

Vi gikk parallellsøk og etter ca 1 times søk møttes vi ved ei hytte for en pause, litt lunsj og videre planlegging av søket. Nå fikk jeg endelig gnidd litt på den ene foten, som fremdeles var kald... Det hjalp + jeg la på en varmepose, slike små som gir fra seg varme når man gnir på dem. Kaare overtok posen etterpå, han hadde også en kald fot.

En liten pust i bakken, Fotograf Kaare:

Etter pausen delte vi oss og gikk to og to. Aud og Bjørn gikk inn en dal mot scooterløypa og videre langs den opp mot hytta, mens Kaare og jeg gikk opp på et fjellplatå og videre vestover for så å vende nesen mot Taumevasshytta igjen.
Vi var tilbake ved Taumevass etter ca 3,5 time i søk.

Vi stallet opp hundene utenfor i sola. Godt Isi har trent på å ligge inni denne hvileposen tidligere:
(Fotograf Kaare)

Og så gikk vi inn for å spise en "real turmat" pose... nam, nam den smaker godt når man er sulten.
Vi fortalte hvor vi hadde søkt og hvordan ting hadde vært der ute. Politiet var fornøyd med vår innsats og hadde ikke noen flere områder de ønsket at vi skulle søke i. Det er mange fotmannskaper ute nå, som stikker søkestenger i mange skavler ol. Samt at også scooterpatruljer sjekker langs vinterløypetraseen. Vi fikk da tid til å trene litt også og politiet sa vi kunne ta et område vi ikke hadde vært i, litt lengre sør.

Kaare gjemte seg for Isi og da hun fikk ferten av ham fikk hun jammen farten opp :-) Fin melding og påvisning. Det var fint for hundene å få et funn nå på slutten av en hektisk dag. Nå var det bare scooterturen tilbake igjen som ventet. Den gikk også fint og ca 17.30 var vi nede ved bilene igjen.

Isi og jeg på vei for å finne Kaare:

Isi har ferten av Kaare og er her på full fart mot ham :

Hun har tatt meldingen og er på vei for å finne meg:

 Påvisning:

Vi er også blitt behørlig fotografert i ulike avisers nettversjoner, og vi så et glimt av Odin og Isi på TV2 nyhetene.
Stavanger aftenblad    NRK Rogaland

Det var en lærerik lørdag og vi fikk prøvd ut noen nye aktiviteter og ikke minst fått prøvd ut at kunnskapen jeg har om å kle meg (og Isi) for kaldt vær, fungerer bra!!!
Det som hadde vært interessant å finne ut av er feks hvor mye fert er igjen i en gjenstand/klesplagg etter at de har lagt ute i snø og kulde i flere dager. Hvis vi hadde fått lagt ut endel klesplagg/sekker el lign og latt dem ligge der i en ukes tid, for så å se om hundene får ferten av dem, ev hvor mye nærmere må vi være enn vanlig ol. Får prøve å finne utav dette i løpet av den vinteren som er igjen :-)  Er det andre som har erfaringer her, så del dem gjerne :-))

Og husk fjellvettreglene  alle dere som skal på tur i vinterfjellet. Været snur raskt fra "himmel" til helvete - SNU I TIDE!!!!

Et nytt 22 timers gammelt spor :-))

Tirsdag ettermiddag var jeg på Sviland og la et spor som Isi skulle få gå onsdag. Jeg må på jobb onsdag kveld og får derfor ikke deltatt på den vanlige NRH treningen. Men kl 14.00 var jeg på Sviland og skulle prøve på et nytt 22 timer gammelt spor :-)
Jeg måtte jo legge det ut selv, siden det er utenom treningene, men tror det er nyttig uansett, for Isi, i å få erfaring med lite fert i sporet. Så lenge jeg ikke styrer henne og "overtar" sporgåingen går dette fint. Må bare få lagt inn endel spor som andre også går ut, innimellom.
Sporet ble 500 m og hadde 5 gjenstander + sluttleiken (en "gammel" gris, som jeg ikke er så redd for...). For når sporet ligger såpass lenge så kan mange ting skje, både med sporet, gjenstandene og slutten kan forsvinne...

Jeg tok på selen og lina ved bilen (for å ikke få for mye stress hos Isi ved selve oppsøket - det trenges konsentrasjon på gamle spor) og gikk mot startsløyfa. Ser at all oppsøkstreningen de siste ukene, også har gitt gode resultater ift gamle spor. Hun er i søksmodus umiddelbart når jeg peker mot bakken og sier "søk spor". Og hun tok også denne gang sporet helt fra starten. Ikke så rart siden hun har fått 50 repetisjoner på akkuratt dette i løpet av kort tid.

Det har jo blitt mye sportrening i januar/februar, også utenom de vanlige to treningsdagene. I løpet av sporoppsøksprosjektet vi har hatt ( 50 sporoppsøk (de fleste korte- maks 30 m, men noen lengre spor også) i løpet av 3 uker - det er nesten 20 spor pr uke!!!. Tror dette har ført til at også gamle spor går bedre nå enn jeg husker fra tidligere. Synes å erindre at hun rotet noe mer, tidligere, på gamle spor, brukte litt tid på å "sette seg" i sporet og kunne "slurve"/ gå for langt i vinkler ol.

Nå har de 5 gamle spora (20 - 22 timer) hun har gått i løpet av ei ukes tid, gått veldig veldig bra!  Kan jo være tilfeldigheter også, værmessige faktorer ol, men tror også at mye og intensiv sportrening/oppsøkstrening  har mye for seg :-))

Dagens spor ble ivertfall en kjekk opplevelse. Lurte ei stund på å la gpsèn ligge i bilen siden jeg gikk ut sporet selv i går, men det er ganske interessant å se sporloggen, så jeg tok den med og den lå langt nedi lommen. Og ikke var jeg fristet til å se på den heller, for dette sporet gikk "på skinner". Ikke en gang merket jeg at hun rotet eller lette etter å ha gått av. Hun toget videre jevnt og trutt gjennom hele sporet. Hun gikk endel med lina hengende løs, spesielt der det var mange trær. Og hun holdt et bra tempo, jeg måtte rope henne til meg innimellom for jeg klarte ikke å holde følge.... Da vi kom til stien (jeg hadde gått litt på den før jeg vinklet ut), løp hun opp over og nedover litt. Jeg stod bare i ro og hun var "løs". Hun brukte ikke lange tia på å finne utgangen vekk fra stien og hun dro på videre. Etter 13 minutt fant hun slutten og jeg brukte 11 minutt på å gå ut sporet i går, så dette gikk virkelig bra, for jeg stoppet jo og belønnet 5 gjenstander  :-))
Det blåste godt i går, noe mindre i dag, men tror ikke det gjør så mye inni skogen der sporet lå. Bakken var hard av frost da sporet ble lagt i går og det var ca 1-2 kuldegrader, ingen nedbør. Underlaget var dødt gress, litt lyng og skogsbunn med mose ol.

Grønn er sporet som ble lagt tirsdag og lilla er sporet gått av Isi og meg i dag: