Lørdag var vi på Tjørn for å trene spor og overvær. Det var ganske fint vær, noe sol. Men en kald vind kom susende ned fra fjelltoppene, og minte oss om at det snart blir snø... :-/
Vi la ut spor først og jeg og Herman la ut et spor til Bjørn og Krimp. Det startet ved en jakke og sluttet ved en sekk :-)
Mens vi ventet på at sporene skulle få litt liggetid fikk Isi et lite overværssøk på en topp rett bak hytta. Bjørn gikk ut og la seg på toppen og jeg og Isi gikk inn fra veien og opp på neste topp. Det var et søkk mellom disse to toppene og jeg håpet at Isi skulle få ferten av ham på toppen og at hun måtte ut av fertssonen, enten nedover eller oppover/bakover, for så å komme inn i fertssonen igjen på andre siden.
Det gikk veldig bra. før vi var over toppen hadde Isi fått ferten av ham. Hun løp oppover/bakover og rundt til hun igjen fant fert og jobbet seg fint inn mot figuranten. Jeg og Herman stop og tittet på henne over kløfta, kult å kunne se all jobbingen. Hun tok bittet og returnerte.
Isi på vei mot figuranten:
På vei tilbake med melding:
Det tar tid å komme tilbake for hun måtte rundt hele kløfta:
Nå nærmer hun seg:
Etter lunsj skulle jeg gå sporet. Det var Bjørn som var sporlegger. Det startet fint og vi gikk og vi gikk... Ikke en eneste gjenstand fant vi, så jeg begynte å lure på om Isi hadde funnet et annet spor enn Bjørn sitt. Han var ikke med når vi startet, så fikk ingen bekreftelse på at det var rett spor. Men spor var det, for Isi dro på så jeg bare gikk etter jeg.
Opp bratte bakker og over fjellknauser. På vei ned mot ei hytte, stoppet Isi plutselig opp. Hun krøp sammen... og så helt rar ut... Tok stand også såvidt jeg kunne se. Jeg hadde nemlig sluppet sporlina her for å komme velberget ned skrenten... Jeg stod bare stille ovenfor henne og hun tuslet nedover skrenten. Måtte faktisk sjekke at hun var ok, for hun oppførte seg rart... Så kom jeg på at det kunne ha vært ryper der, eller et annet slags dyr, som var blitt skremt opp av Bjørn...? Vel, vel, hun startet spor igjen og dro på nedover. Jeg kunne også se fotspor her så jeg regnet med at slutten var nede ved veien.
Vi kom nedover og helt til veien, men ingen slutt... Jeg kastet en neve pølser til Isi for jeg tenkte at hun hadde kanskje vært på en annens spor. Det var biler på parkeringen og minst en jeger ute...
Men for sikkerhetsskyld tok jeg et søk opp og bakover igjen, for å se om vi fant sporet på nytt. Vi gjorde ikke det og jeg tenkte at Bjørn kanskje prøvde å lure meg og dermed lot jeg Isi søke på andre siden av veien også, på begge sider. Plutselig løper hun nedover og finner slutten. Hmm... Hadde Bjørn gått her helt i veikanten tro?
Nei, han hadde ikke det. Men han hadde også sett andre fotspor og en bil stod parkert.
Fikk ikke noe svar før jeg fikk sporloggen. Den viste at der oppe i skråningen over hytta, der Isi oppførte seg rart, der hadde Isi mistet sporet til Bjørn. Da hun kom ned fra skråningen var vi allerede ganske langt fra Bjørn`s spor og da må hun tydeligvis ha funnet det andre sporet og fulgte det helt ned til parkeringsplassen i svingen...
Ja, ja, sånn kan det og gå. Ikke så ofte Isi ikke finner slutten på "vanlig måte", men dette var en av de gangene :-)) Sporet var nesten 1.8 km langt.
Sporloggen. Bjørn rød og jeg gul:
Her er litt flere bilder. Oddvar er en ny deltaker på treningene våre, med flatvalpen Jago.
Her er de under kyndig ledelse av Sylvelin, i ferd med å søke overvær:
Herman, også en ny deltaker. Han går spor med bordercolliemixen Linus:
Det gikk veldig bra og Linus fant slutten:
Himmelen var flott da jeg kom hjem lørdag.
Vil definitivt savne utsikten herfra når jeg flytter:
Søndag var det et strålende vær. Sol og klar blå høsthimmel. Det var mye vind men ganske varmt allikevel.
Turen gikk til Lundekvam, sammen med Gro og Maja.
Vårlivarden i bakgrunnen:
Vårlivarden. Ser at det er folk der oppe:
Måketjønn en vakker høstdag:
Her så vi elg for noen år siden. Ingen elg i dag: