Vannsøk i Hallingdal

Da jeg fikk mulighet til å delta på, og lære mer om vannsøk, slo jeg til! Det skulle være 3 dager med vannsøkstrening i Hallingdal, nærmere bestemt i Nesbyen.Det var veldig greit, siden Sommercampen, der jeg hadde meldt meg på vannsøk og A trening, ikke ble noe av i år!

Dro hjemmefra lørdag ettermiddag, pakket alt mulig, for alle værforhold, inn i bilen, som ble rimelig fullstappa. Hadde også kjøpt meg noen billige vadere, for hadde sett på bilder at man går uti vannet sammen med hundene (kald elv fristet ikke å bade i...).

Vadere må man ha!

Stappfull bil:

Kjørte først til Bore og hentet campingvogna, så til Kinsarvik, der vi var framme i 21 tiden. Greit å dele opp kjøringen når man har anledning. Det går også endel seinere å kjøre med campingvogn, spesielt langs den smale og svingete Sørfjorden... 

Venter på ferja over Boknafjorden:

Kveldstur i Kinsarvik:

Natta, deilig med egen vogn (og seng...)!

Søndag kjørte jeg først innom Dyranut og fikk gått litt tur med hundene og snakket med Kari om Jubileumssamlingen vi skal ha der i august! Det var kaldt på vidda, kun 6 grader...

Så gikk ferden videre mot Nesbyen.

Ankom Sjong camping utpå ettermiddagen og fikk en flott plass like ved elva. Her var det godt og varmt, 22 grader. Utpå kvelden kom først campingvogna til Karen Sofie fra Bergen. Anders hadde kjørt opp vogna hennes, som stod på østlandet et sted. Deretter kom Karen Sofie og vi grillet og koste oss!

Dag 1. Mandag var det vekslende skydekke, sol og skyer, ikke nedbør og varmt! Vi kjørte til vårt første treningsted ved Hallingdalselva. Instruktører var Frode Haraldset og Anders Skarra.

Dette var Emmas første trening i denne type vannsøk. Tidligere har vi søkt mye fra båt, dvs overvær opp mot land/øyer. Nå skulle hun lære å konsentrere seg om det som var/kan være under vann!

De første øktene var det et objekt/gjenstand såvidt synlig i overflaten. Gjenstandene var godt brukte sokker/t skjorter/hår, i en pose/nett. Dette var senket ned i vannet ved hjelp av dregg/anker og et finurlig system på å få heist dette opp og ned etter behov/hundens nivå.

I starten av innlæringen er det viktig at gjenstandene synes, slik at hunden skjønner at den skal finne noe i vannet. Man belønner med å kaste/klikke + kaste belønningen til hunden i rett sekund. 

Bilder fra de første søka i kulpen:

Full konsentrasjon!!!

Emma fokuserer, hun så nettopp gjenstanden, men så forsvant den gitt:

Noen videosnutter fra første økta:

Emma første søk var i en stille og rolig kulp, hun gikk villig i vannet med meg og vaderne! Hun svømte rundt og fikk plutselig øye på den ene gjenstanden, satte opp farten og i det hun griper den kastet Anders belønningen.Vi gjorde dette noen ganger.

Neste skritt var at da hun så gjenstanden og var på vei mot den, så forsvant den ned litt. En medhjelper på land styrte dette, på anvisning fra Anders. Da hun så startet letingen/svømte i ring, så ble den heist opp litt, så hun ev kunne gripe den og hun fikk belønningen kastet til seg.

Etter bare de to første funna, var hun veldig klar over at noe gøy skjedde uti vannet, og da vi skulle gå litt til siden fordi gjenstandene skulle flyttes litt, heiv hun seg uti vannet før jeg fikk tatt bånd på henne, hun lette og lette – og fant!
Vi prøvde også å utnytte at hun har et godt minnesbilde, ved å først la henne finne på synet, få belønning, for deretter å la den være på samme sted, men senke den litt ned. Da husket hun sånn ca hvor den var, men da hun ikke så noen der måtte hun bruke nesa og da gjorde hun funn, flere ganger på den måten.
Det er allikevel viktig å bytte sted på gjenstandene ofte, slik at hundene ikke bare bruker minnesbildet.

Vi gjorde vel en 6-8 søk her i kulpen. Deretter prøvde vi  i selve elva. Der var strømmen så sterk at til tider kom ikke hundene av flekken... Dette var for vanskelig for Emma, selv om hun fant de to første. De var nå under vann og de ble heist opp litt slik at hun skulle lykkes. Den tredje syntes hun var litt skummel med en gang, men det løste seg fint. Men hun fikk endel hjelp og styring her. Så det var nok for vanskelig å både kjempe mot strømmen, og konsentrere seg om å finne, men hun gjorde det så bra i kulpen, at vi glemte litt at dette var helt nytt for henne!

Her er bilder fra andre økta, søket i elva:

Her kastes belønningen:

Fotografen var her mer spennende enn grisen...!

Mandag kveld var vi hos Tonje og Frode og grillet og koste oss! Også Marianne og Anders bodde der. En herlig gjeng og det var mye «lått og løye».

Utpå kvelden ringer alarmtelefonen til hundeførerne i Buskerud. Det var en leteaksjon etter en mann som var falt i elva... Det var nesten ikke til å tro, at det skulle skje akuratt det vi var der for å trene på...
Vi hadde jo kost oss med litt pils, vin og cider, så vi sa først at vi kunne komme dagen etterpå. Men da ville piolitiet komme og hente oss. Like etterpå ringte telefonen på nytt og da var mannen funnet i elva, dessverre omkommet.

Dag 2 var litt gråere rent værmessig. Det var varmt, men det regnet litt utpå dagen! 

Campingvognkos:

Noen som også vil ha frokost...?

Sukk... 

Nå var vi et nytt sted. Det er viktig å veksle på steder vi trener dette (også), for minnesbildet (kanskje spesielt hos retrieverne) er sterkt. Nå var vi lengre nedover elva, men det var endel rolige steder der Emma fikk søke. De fleste andre var uti båten denne dagen, men Emma må først gjennom noen innledende runder!

Vi startet med såvidt synlige gjenstander og dette gikk veldig bra. Emma svømte godt ut og inn i elva og hadde helt tydelig forventninger til at det var noe gøy å finne her.

Vi fikk endel søk/økter gjennom dagen og på slutten var gjenstanden like under vannskorpa og hun fikk ferten av den og jobbet bra (svømmer i sirkel) når hun hadde ferten. Så gjalt det for meg å belønne markeringen! Jeg brukte klikker og kastet, følte jeg fikk timet det bedre da. Bortsett fra da hun var for langt fra meg, da bare kastet jeg + roste henne! Det gikk veldig bra hele dagen, mange gode søk og erfaringer fikk hun, og jeg.

 Der fikk hun belønningen:

Filmer fra dag 2: 

Også tirsdags kveld var vi hos Tonje og Frode. Det ble mer grilling og vi koste oss uti de små timer...

Dag 3:

Vi våknet til et nydelig vær! Sol fra klar, blå himmel og varmt... Puhh, det ville bli varmt i vaderne i dag...

Vi kjørte til enda et sted, Liodden campingplass. Der var en flott strand, men det kom jo endel folk dit etterhvert. Men hundene lot seg ikke distrahere. Men vi flyttet oss litt lengre vekk.

Våknet opp til denne utsikten fra vogna!

Treningsfeltet vårt siste dagen!

Nå var Emma virkelig PÅ fra første sekund. Jeg begynte å bruke kommando i dag, mens jeg holdt i båndet: «pass på» sa jeg og da heiv hun seg uti vannet. Nå lå gjenstandene like i vannskorpa/like under og Emma jobbet bra, langt fra meg. Jeg måtte rope slik at hun svømte mot meg også for å få dekket alt vi skulle. Hun ser ting (pinner ol) i elva som hun også undersøker, før hun svømmer videre. Hun hadde noen flotte markeringer og det var litt vanskelig å kaste til henne innimellom, for hun var et stykke fra meg. Et av søka, der gjenstanden lå like under vannskorpa, der hun først fikk ferten og så svømte hun og lette etter den i 6-7 minutter. Hun gav ikke opp, eller ble frustrert, så vi lot henne søke videre uten hjelp! Kjempeflink var hun til nybegynner å være!

Film fra tredje dagen: 

Lang film.. Hun gav seg ikke og etter 6-7 minutt fant hun den!

Vi skulle egentlig også ha prøvd litt fra båten i dag, men motoren sviktet, så det fikk vi ikke prøvd. Fikk dermed flere søk i elva og det gikk veldig bra, jeg må bare huske å belønne markeringene, ikke at hun skal ta gjenstanden i munnen (når den er under vann).

3 fantastiske dager var over! Tusen takk alle som har hjulpet oss i gang med dette!

Jeg håper på å få trent mer når jeg kommer hjem. Håper noen andre vil være med, for dette var både gøy og kan fort vise seg å bli svært nyttig også! 

Her er de andre deltakerne på samlingen

Det klargjøres. Brita og Happy venter på tur:
Brita hadde også en unghund, Easy, men fikk ikke tatt bilde av dem.

Karen sofie og Spinnvill er klare:

Anders og Arwen:

Sikring må til der strømmen er sterk, både hunder og førere var sikra her:

Tonje og Mozart:

Bra! Men litt for kort... Herlig bilde!

 Noen har det... Fin måte å forflytte seg på:

Frode med Brago eller Ulv

NRH har fått regnponchoer:

Karen Sofie og Spinnvill søker. Frode kjører båten:

Tonje og Mozart:

Anders og Arwen:

Brita og Happy:

Utstyr vi brukte: 

Etpar dager etter at jeg var kommet hjem, var det igjen en leteaksjon i og ved Hallingdalselva... Frode og Brago stilte fra NRH og gjorde en god jobb under vanskelige forhold! 

21 timer gammelt og ukjent spor

Tirsdag 22 juni kl 18.00, la Gry ut et spor i Hålandskogen og annonserte det i "Sporkarusellen" vår. Sporkarusellen er en gruppe på facebook og fungerer slik:  en går ut et spor, annonserer sted, tid, lengde, antall gjenstander/slutt og annen relevante opplysninger. Førstemann som skriver "Tar det", får ta sporet når det måtte passe ift hvor langt man er kommet. Da må man også selv legge ut et nytt spor til noen andre i sporkarusellen.
Jeg ønsket sporet til Gry og det var lagt der vi skulle trene dagen etter, onsdagen. Så da tenkte jeg å gi Emma og meg selv en utfordring. Et 24 timer gammelt og ukjent spor er gøy å prøve! Gry hadde også med seg hunden sin, Silja, da hun gikk ut sporet. Emma er vant med å ha hundelukt i spor, jeg har jo titt og ofte lagt ut spor, mens jeg lufter Isi eller begge.

Jeg var litt tidlig ute, og fikk tatt sporet da det var 21 timer gammelt. Det var sol og 22 grader, samt vind. Det hadde ikke regnet siden sporet ble lagt ut. Kun sol og vind, noe som kan gjøre et spor vanskeligere... Noe også MYE vann/regn kan gjøre... Jeg var veldig spent før vi startet. Ville hun i det hele tatt finne sporet som hadde ligget så lenge i solsteiken?

Jeg fant greit sløyfa og slapp Emma mot den. Hun sirklet litt rundt omkring og jeg prøvde å la være å tenke hvilken vei Gry kunne ha gått...
Etter ca 1/2 minutt så det ut som om hun hadde funnet et spor/en retning hun fulgte. Og jeg antok det var gammelt for tempoet var rolig. So far so good... tenkte jeg og fulgte på. Emma dro rimelig greit på oppover, litt sirkling innimellom, men hun holdt en "stø kurs"! Jeg ante jo virkelig ikke om det var riktig, måtte bare følge etter Emma. Det er en rar følelse, å ikke vite, men en viktig følelse å kjenne på, teste ut. Den følelsen må trenes på... Vi må bare følge på, vi må lære å stole på hunden. Tar hunden feil, kan vi alltid gå tilbake og prøve på nytt. Det er veldig spennende med slike spor, jeg liker godt slike utfordringer!

Videosnutt av starten: 

Det var mye gress i starten men etterhvert kom vi til en sti og Emma gikk rett over. Så kom vi inn i et barnålskogområde på ca 100 x 100 m. Like etter krysningen av stien fant hun første gjenstand! Det er en deilig følelse!!! Men terrenget foran oss var utfordrende, det visste jeg. tørr barnålbunn er ikke det letteste når sporet er så gammelt som 21 timer. Jeg hadde også en tanke om at hvis vi ikke fant/klarte å følge sporet inni her, skulle jeg gå på utsiden av området, og satse på at sporet fortsatte. Jeg så grønn skog/gress omtrent rundt hele barnålområdet. Emma jobbet og jobbet, sirklet og sirklet. Hun kom lengre og lengre mot høyre og etterhvert så det ut til at hun hadde litt fert. Plutselig satte hun opp farten og holdt en retning. Vi brukte over 5 minutt fra vi startet etter gjenstanden, til hun hadde en fast retning. Det var helt i utkanten av barnålområdet og nå bar det inni gress og lyng igjen. Da gikk det unna, her er det spor, det var jeg sikker på. Om tempoet var fremdeles rolig, det lovet bra med tanke på at det var et såpass gammelt spor.

Sporet forsatte vel ca 200 m til, over falne trær og mye kvist og kvast. Men nå holdt Emma seg godt på sporet og det var faktisk veldig behagelig å gå bak. Plutselig kom hun imot meg med slutten, en tennisball, i munnen.!!! Da var jeg imponert, dette var et veldig bra spor, og Emma hadde jobbet kjempebra! Jeg var så glad, og det hører man  på videoen under....

På videoen under er det like før hun drar avgårde i skogsterrenget, etter å ha jobbet seg gjennom ca 100 m barnålterreng, noe hun brukte 5,5 minutt på. Det viser at det var vanskelig, og da er det fantastisk å ha en hund som ikke gir opp! Jeg hadde egentlig filmet hele tiden mens hun jobbet i barnålskogen, men 5,5 minutt med sirkling ville blitt litt langt, så jeg klippet videoen slik at bare 30 sekund av hele 5,5 minutters jobben vises her, samt videre sporing fram til slutten:

Gpsèn viste at sporet var 450 m. Vi fant en av to gjenstander samt slutten. Jeg er imponert over hvordan Emma jobbet! Slike spor er gull verdt og veldig viktig å få testet hunden og ikke minst seg selv, på denne typen (ukjent/gammelt) spor. Det gir trygghet for fremtidige oppdrag og fremtidige gamle spor. Ser ut til at Emma vil bli minst like god som Isi var på spor! Hun trenger ennå mer erfaring, men hun er bare 3 år... Dette lover bra for framtiden!

Oppdrag fullført, Emma er varm, og det er jeg også:

 Her er hva vi fant!

Vi har trent litt mer ila juni, Emma har hatt løpetid, men noe trening er det blitt. Lørdag 11 dømte jeg A prøver og Emma fikk seg både en rundering i det "nye" terrenget på Bue, ved Røyslandsvatnet , samt det ene A prøvesporet/ekstrasporet som lå oppe ved Bjerkreimsenderen. Her fant hun 3 gjenstander, et kart som sporlegger hadde mistet og slutten som var en fjellstøvel.

Så var det en uke uten trening, før vi tok dette gamle sporet onsdag 22 juni. I går, lørdag 25 juni, var jeg ikke på oppsatt trening. Jeg hadde endel ting å gjøre lørdag, bl.a. å kjøre rundt og levere de nye koseredningshundene. Emma er det denne gang. Vi selger disse for kr 150,- så hvis du vil støtte oss er det bare å ta kontakt! 

Men Emma fikk en liten oppgave ute i Vigreskogen, som vi kjørte forbi på vei til Bue og bytte av koseredningshunder. 

Da jeg luftet begge, tok jeg med en jakke, noen gjenstander og en slutt. Gikk ca 300 m nedover runderingsløypa, gikk ut ved bekken og hang opp jakken. Så gikk jeg en km spor derfra mot bilen. 

Så ble Isi satt i bilen og Emma skulle få rundere til jakken. Det er rart å se forskjellen på henne når vi er på trening (masse folk, biler, hunder osv). Da er hun i treningsmodus og drar meg oppover mot runderingsløypa. Nå gjorde hun ikke det. Etter en litt treig start, måtte sende henne noen ganger før hun koblet at det var rundering. Da satte hun inn giret og gikk bra tomslag nedover. Belønte på midtlinja noen ganger med både grisen og godbiter. 

Så fant hun jakken (tror hun kom på at den hang der da vi nærmet oss - det er jo bakdelen med å ha henne med når den legges ut). Hun ville nemlig ikke ut på andre siden der, hun stakk bare over på den siden jakken var... Ok, greit nok, hun er jo ikke dum, hun visste at den var der. Kom inn med melding og påviste jakken. 

Etter litt lek, tok jeg fram sporline osv. Emma fant da sporet på egenhånd, uten line osv på. Hun kom inn raskt med første gjenstand. Egeniniativ liker jeg. Så satte jeg på selen og lina og fortsatte på sporet. 

Her kommer emma med første gjenstand:

 Så fortsetter vi:

 

Emma fant alle 4 gjenstandene og slutten. Hun sporet også i et veldig greit tempo, godt drag i lina, men ikke sånn superfort som hun kan gjøre på så ferske spor. Kanskje hun rett og slett bare har "modnet" eller så var det at hun hadde rundert 300 m først, eller en kombinasjon??

Så kjørte vi til Bue og traff runderingsgjengen. Der fikk hundene bade og avkjøle seg! Det var nok deilig for det var en varm og solrik dag!

Isi bader

Isi blir alltid litt pigg av å bade, så her er hun med på pinneleken:

Deilig i vannet en varm dag:

Emmas første leteaksjon

Torsdag ble vi kalt ut til vår tredje leteaksjon, men denne gangen kom vi i søk også. Det ble dessverre ikke gjort noe funn denne dagen.

Det ble frisøk/patrulje langs sjøkanten, fra Røde kors sin båt og frittsøk på noen øyer. Der traff vi først en flokk ungdyr (kyr), som nok ble noe overasket over at Emma bjeffa på dem. Så de trakk seg unna og Emma var ikke mer interessert i dem. Litt senere på samme øya så jeg noen sauer fra der vinden kom, men det brydde Emma seg ikke om. Geitene på ei anna øy var hun mer interessert i, hun har ikke truffen geiter tidligere.
Er fornøyd med jobben Emma gjorde. Hun løp godt ut og jeg kunne styre henne/sende henne på runderingsslag dit jeg ønsket.
Emma jobbet bra i båten også, hun stod som en påle fremst, og visste godt hva hun skulle gjøre! Dette har vi heldigvis trent på på to samlinger på ResQ, i 2014 og i 2015. 

Her startet vi søket langs sjøkanten, masse store steiner og ganske ufremkommelig til tider:

Flott fokus opp mot vinden hele tiden:

Emma har nesen på, mens vi venter på Røde kors sin båt som skulle plukke oss opp:

Båtbildet er fra ResQ:

Sportrening på Dale

Onsdag var lag 2 på Dale. Jeg og Cecilie møttes noe tidligere, vi ville ha noen oppgaver nede ved de fraflytta husene ved sjøen. Tenkte det var der det var minst sjanse for å møte andre hunder, dvs hannhunder... Emma er veeeeldig villig for tiden, for å si det mildt. Løpetid er noe herk...

Emma skulle først få finne en sekk, og derfra skulle det gå et spor... Det gikk fint å finne sekken. Hun løp så langt fra meg at jeg så ikke akkuratt hvor hun slo på sekken, jeg var midt mellom de to øverste langhusa. Gjorde klar videoapparatet på hodet, og plutselig så kom hun inn mot meg, med melding, fra en litt annen retning enn der hun løp ut, så jeg rakk ikke å filme henne da. Men fikk satt på filmen på påvisningen. Var jo ikke sikker på om det var sekken eller Cecilie som var funnet...

Slik var påvisningen, full fart, måtte virkelig holde igjen ellers hadde jeg skadet meg....:

Der sekken lå var det smalt og kronglete og jeg tror det var dumt å leke så nært sekken, for plutselig oppdager Emma hva som er oppi sekken, masse hundeleker. Hun blir skikkelig gira og prøver å åpne den. 

Jeg stopper henne og tar på sporutstyr, så kommer min tabbe nr 2, jeg tar ikke vekk sekken (burde gjort det denne gang siden hun var så interessert i den), så da jeg sa søk spor, tok hun bare fastbittet i munnen, hun var ikke ferdig med sekken nei...

Så da pekte jeg i en retning (av to mulige figuranten kunne ha gått her. Emma gikk den veien, det var litt steinet og kronglete, så hun dro ikke akkuratt som hun pleier, så jeg ropte henne tilbake og viste henne andre retningen. Der fant hun spor gitt, bakspor på gressplenen.... Cecilie hadde laget en liten felle for oss der og vi gikk 5 på... Rette veien gikk nemlig rett uti det krattete og steinete der Emma først var, men hun kom jo tilbake da jeg ropte for det så ikke ut som om det var et ferskt spor der... Vi var på baksporet  ca 10 - 20 m, så plutselig dro hun meg rett gjennom en hekk og ned mot en vei. Så videre ned mot en haug (der fikk jeg vite etterpå at Cecilie hadde gått. Ser altså ut som om hun faktisk skjønte at det gikk feil vei, og at hun derfor prøvde å finne sporet igjen. For det enkleste hadde vært å følge baksporet videre bortover gresset/plenen.  Ja,ja, nå var hun på sporet og hun fulgte sporet helt til en skråning ned mot sjøen, der stoppet Emma. Jeg måtte fram for å se hva dette var, og her er det som møtte meg da: 

 

Siden det ennå var tidlig, så fikk jeg to til sekker med spor lagt ut i skogen på Dale. Det første gikk vi etter ca 1 time. Vi møtte en mann med to hannhunder rett før starten.... Vel, vel, nå fikk vi se om Emma klarte å konsentrere seg midt i løpetiden. Vi gikk patrulje/i line langs grusveien. Hun slo fint på sekken og jeg tok sjansen og slapp henne, selv om hannhunden var i nærheten (han gikk faktisk parallelt med oss). Ingen fare, Emma bryr seg ikke om annet enn å jobbe når hun har sjansen til det! Hun for ut og meldte på sekken. Dette var den samme kjekke sekken som sist, men nå lekte vi et stykke fra den, og da var hun ikke interessert i den. Hun tok også sporet rett vei og fulgte det og fant slutten, med hannhunden like foran oss på grusveien!! Veldig bra at hun jobber, hadde kanskje vært verre hvis hannhunden var løs og var av den påståelige typen...

Neste sekk/pose m kamuflasje inni, tok vi noe senere. Det sporet hadde Tom Christian gått ut!

Også her startet vi med patrulje i line og hun slår momentant når hun får ferten av den: 

Kommer med melding:

 

Flott oppsøk ved posen, undersøkte baksporet etpar meter men snudde og gikk andre veien. Dette sporet var noe lengre, 3-400 m tror jeg. 

Fant slutten uten problemer: 

 

Sportrening, hyttetur og løpetid

Emma har fått løpetid og vi fortsetter å trene spor og spormomenter!

Sist onsdag, 1 juni, var lag 2 på Sviland. Jeg fikk et sporoppsøk fra bil. Cecilie kjørte nedover mot asfaltveien og satte fra seg bilen der. Hun skulle gå ut på samme side som førerdøra, slik at Emma ville koble bil med spor. Så får vi gjøre det vanskeligere etterhvert.
Sporet lå vel i en times tid. Vi fant bilen og satte på sele og line og gikk rundt bilen fra baksiden. Emma slo momentant på sporet allerede før hun var borte ved døra! Det var noe annet enn sist lørdag, da hun vimset rundt bilen til Morten uten å dra avgårde på sporet hans. Kanskje det var noe spesielt som gjorde det vanskelig akkuratt der, sauer/turfolk som hadde brukt stien - ikke vet jeg...
Nå var hun ivertfall veldig klar over hva hun skulle og dro meg gjennom sporet, over/langs bekker, stein og kvister, det gikk styggfort. Emma fant alle gjenstandene og i slutten lå Cecilie! Det var gøy! Vi vil fortsette å trene oppsøk fra bil der det lar seg gjøre!

I helga reiste vi på hytta (på Helgøy i Sjernarøyane) og slappet godt av i varmen, ingen trening, ingen travelhet, ingen bildur... Bare ro og fred, ja og litt fuglekvitter, måkeskrik og båtdur. Gikk turer, badet (hundene altså...) og slappet av i sola/skyggen! En fantastisk plass for både de på to - og fire bein og denne helga var det jo et fantastisk vær også! Veldig glad for at Isi får oppleve enda en sommer her. I fjor sommer lurte jeg jo på om det var hennes sin siste sommer på Helgøy...

Fredag ved ankomst hytta var det 28 grader... Godt med reker i skyggen

Flotte Emma oppå steinen

Bading, Emma vasser i taren

Isi svømmer mindre enn før, men hun vasser rundt og legger seg ned for å kjøle hele seg

Isi vasser rundt

På tur til Kongehaugen en sein kveld i 22.30 tiden. 

Sola hadde akkuratt gått ned. Emma hopper alltid opp på noe, og her satt hun å speidet i laaaang tid:

Isi inntar en lavere posisjon..

Flott i Sandviga, stor inngjerdet tomt med egen strand :-)

Her ses brygga

På tur til Klubben

Isi på Klubben, eller "Mågaberget" som vi også sier! 

Før var her masse måker som hekket og som barn fant vi alltid måkereir med egg i. Det er det lenge siden vi har sett. Minken tok mange egg, og måkene må ha funnet seg andre steder å hekke:

Emma:

Stranda vår:

Sitter på marka og ser mot sjøen, ro for sjelen:

Hyttå

Bilde tatt fra brygga opp mot marka vi sitter på og hytta:

Fikk bunnstoffet den lille båten også: 

Måtte ha hundegrinder rundt så ikke Emma skulle hoppe oppå, som her, dagen før:

Spor i ulike varianter og med ulike vanskeligheter

Vi trener spor for tiden! Det er gøy å utvikle sporet, og vi må utvikle oss som ekvipasje. Vi trenger begge å lære nye ting ellers blir det kjedelig...

Lørag var vi ved Flassavannet for å legge spor. Jeg hadde to ønsker/mål med dagen. Det ene var å ta oppsøk fra bil, noe vi har gjort lite av... og det andre var å trene krysninger.
Først la jeg ut et spor, og jeg la selve sporet selv og fikk en til å krysse det samtidig som jeg la det ut. Vi la 2 krysninger først, som ble merket med sløyfe. Ved den andre krysningen gikk figuranten med oss et stykke, ca 2 -3 meter fra selve sporet.
Senere, rett før sporet skulle gås, gikk en annen figurant to nye krysninger, som da ville bli ferskere enn selve sporet. Ferske krysninger kan være spennende for hunden å følge, men man ser da ofte en tempoendring/eller at hunden reagerer veldig der krysset kommer, og slik kan man kanskje få en indikasjon på at noe forstyrrer hunden i sporet.
Siden jeg gikk ut sporet selv, ville jeg lage enda flere utfordringer for Emma. Etter krysningene gikk jeg opppå traktorveien og fulgte den litt før jeg gikk ut på andre siden. Så la jeg en slik "fram og tilbake" utfordring, dvs jeg hang opp ei sløyfe og gikk så bakover noen meter og vinklet ut til siden (obs - ikke mot vinden). Hundene kommer fram til der det ikke er mer spor og så får man se hva som skjer ved sportap.
Deretter gikk jeg ned på traktorveien igjen, like i nærheten av der sauene beitet, jeg så mange sauespor her. Vinklet deretter ut og opp mot der jeg så det var sau. Gikk rolig for ikke å skremme dem, ville gjerne ha dem der da jeg kommer med Emma.

Så mens dette sporet lå og godgjorde seg i 3,5 time, fikk jeg Morten til å kjøre bilen litt oppover grusveien og gå fra bilen og et lite stykke. Etter ca 20 minutt kom jeg og Emma. Jeg tok på lina og slapp henne bort til bilen. Hun snuste litt, gikk litt oppover, så rundt bilen, så litt oppover igjen, over på andre siden. Hun surret litt rett og slett. Jeg tenkte at jeg kanskje måtte være mer tydelig på at det var spor vi skulle gå, hun er ikke nok trent ift til søk fra biler, til å koble dette selv, tydeligvis. Mulig en sti rett ved bilen, som folk kan ha gått på tidligere, gjorde henne forvirret??
Da jeg tok hånda ned og sa søk spor fikk hun farten opp, men i feil retning... Hun var i oppsøksmodus, og gikk den veien jeg stod/pekte, og det er jo slik jeg gjør når vi skal ta oppsøk. Morten ringte meg og forklarte hvor sporet gikk og da jeg fikk satt henne på rett sted, gikk hun bra. Det var faktisk der hun aller først hadde gått litt oppover, men da gikk hun så mye roligere enn jeg er vant med, og hun snudde selv og gikk rundt bilen, så jeg tolket det ikke som en sporutgang. Egentlig rart siden sporet var så fersk, at hun ikke reagerte med å dra avgårde, slik hun pleier, men det var nok en annerledes setting enn hva vi har gjort mest... Hun trenger mer erfaring i dette, slik at hun blir sikrere på hva hun skal gjøre ved denne typen oppsøk, kjekt å ha noe "nytt" å trene på!

Etterhvert skulle det 1 km lange sporet med ulike forstyrrelser gås. Vi startet med oppsøk som gikk flott, og ved første krysning var Emma veldig interessert i å sjekke den ut... Da hadde vi sporet i ca 30 m, kanskje for lite til å sette seg ordentlig på sporet, selv om dette er en treningssak. Jeg står bare rolig og holder igjen og hun snur da og finner raskt sporet igjen. Finner så en gjenstand og jeg får belønnet at hun går på rett spor.

En liten filmsnutt fra første krysning: 

Nå er jeg spent på neste krysning der figuranten i tillegg har gått få meter ved siden av sporet et godt stykke...
Men nå reagerer hun ikke engang!! Hun er oppe med nesen litte grann der sporet forsetter parallelt med vårt, men dette gikk over all forventning, veldig bra! Læring pågår!

En liten filmsnutt fra andre krysning:

Vi fortsetter sporet og etter ca 100 m nærmer vi oss tredje krysning, som er fersk. Her reagere Emma tydelig, så tydelig at jeg hadde sett at her var det noe annet enn det sporet hun var på. Holder igjen også her og hun kommer tilbake og finner sporet igjen. Hva vil nå skje ved neste krysning...?

Men, som sist, den andre krysningen med denne figuranten går veldig bra, såvidt hun er oppe med nesen når hun får ferten av krysningen. Læring pågår...? Jeg vil jo helst tro det. Vi får fokusere på dette også videre framover!

En liten filmsnutt fra fjerde og siste krysning: 

Vi fortsetter opp på traktorveien og videre opp på andre siden. Etter noen hundre meter kommer vi til der  jeg har gått fram og så tilbake. Emma kommer til sløyfa og fortsetter litt før hun begynner å sirkle. Først på andre siden, der sporet ikke går, så kommer hun inn bak meg og fortsetter bakover på rett side. Når hun finner sporet igjen, reagere hun momentant og drar på, i nedoverbakke...

Så kommer vi ned på grusen der sauene har gått, jeg så dem her da vi la opp til de to siste kryssene. Her klarer hun ikke å følge presist i sporet, det er nok forsvunnet i sauelukt, hun veksler med å gå på høyre og venstre side av grusen. Jeg lar henne gjøre det, og vil se om hun allikevel klarer  finne utgangen. Og det gjør hun. Nå beveger vi oss mot der sauene nå står. Det går sakte framover her, ser ut som om hun får tak i litt spor her og der og kommer seg framover og i rett retning. Hun ser plutselig sauen og bjeffer litt. Deretter opptar hun sporingen. Jeg roser henne en gang der jeg ser hun er rett i sporet, og om hun blir forstyrret av rosingen vet jeg ikke, men hun bjeffer mer mot sauene, før hun igjen leter etter sporet. Jeg holdt munn resten av sporet, og lar hun jobbe i fred. Roste bare ved gjenstanden.

Det er tydelig at det er vanskelig, hun blir litt forstyrret av sauene som står like ved og en liten flokk løper også rett over sporet, kun få meter foran oss... Men hun jobber videre og finner en gjenstand!

Deretter går det mye bedre ned mot slutten, tydelig at der vi nå går, er det ikke like mye sauelukt i bakken, og hun finner greit slutten!
Og da jeg kom hjem lørdag, merket jeg at Emma hadde fått løpetid.... 

En liten filmsnutt fra sporingen med saueforstyrrelser:

Sporloggen: 

Emma har i det siste fått mer erfaring med eldre spor, og da vi var ferdige med sporet, benyttet jeg sjansen og la ut et spor jeg tenkte kunne ligge til søndag. Det ble lagt i myra på venstre side av traktorveien, der jeg ikke regner med at det ville gå sau ivertfall. Sporet ble ca 300 m, det var med 5 gjenstander. Jeg la det ut kl 14.30.

Søndag var Gro og jeg der oppe for å gå tur. Først gikk jeg sporet, klokka var 12.30 og sporet hadde ligget i 22 timer.

Litt video fra starten av det gamle sporet og ca 150 m utover, med to gjenstander og en vinkel, 

Synes hun klarer seg veldig bra!

Sporlogg: 

Dette gikk mye bedre enn jeg forventet faktisk. Emma virket ha full kontroll og fant alle gjenstandene, unntatt sluttgjenstanden... Hun gikk rett ved siden av den (plastbriller),  men hun fortsatte opp mot traktorveien så jeg hev grisen og belønte der! Terrenget og værforholdene var ideelle for døgngamle spor (nesten døgngammelt ivertfall):  "tørr" myr, men fuktig nok. Ikke hadde det regnet mye, heller ikke veldig mye sol, lettskyet og litt sol var det. 

Sportrening og di....

Det har blitt noen sporøkter i det siste. Har jo som mål nå etter godkjenningen, å la Emma få mer erfaringer ift gamle spor! Prøver å utnytte de muligheter som man har, selv om jeg innimellom da må gå egne spor!

I pinsen var vi på hytta og jeg la ut et overnattaspor selv. Det lå i ca 16 timer (sover lenge om morgenen...).
Gikk bra, jeg hadde ikke med hverken gjenstander eller gps, kom på at det kunne gås her dagen etter, da jeg var på en liten kveldsrunde. Gjør alltid noen vanskelige momenter når jeg legger egne spor. Denne gang hadde jeg gått rett fram til et steingjerde, så gått tilbake i egne spor etpar meter og vinklet. Emma gikk også rett fram til gjerdet, deretter snudde hun og gikk tilbake og fant utgangen. Det var tette stikkebusker her så hun sirklet ikke slik hun pleier. Det gikk fort til å være så gammelt spor... Slutten ble funnet like ved sjøen!

Onsdag 18 mai var vi på Sviland 2. Der var det imidlertid orienteringsløp med 500 løpere rundt omkring i skogene på Sviland... Det løp folk på kryss og tvers.
Noen av oss reiste til andre terreng, noen til Forus for asfaltspor, noen reiste hjem osv. Og noen ble igjen.... (de gale...?)
 Bjørn fikk en feltsøksprøve på haugen der ingen løp, og de bestod prøven med glans, gratulerer!

Morten og jeg, som begge har A godkjente hunder, ville utfordre skjebnen og ville gi hundene en skikkelig vanskelig oppgave... Vi gikk spor i terrenget her, våre egne vel og merke. Da har vi en sjanse til å se hva hundene gjør, hvordan de reagerer der vi har gått kontra kryssende spor. Og vi har en sjanse til å "lede dem" inn på rett spor igjen og dermed gi hundene verdifull erfaring, forhåpentligvis.
Jeg pleier være veldig striks når jeg går egne spor, lar henne heller gå av enn å stoppe og vise vei... Men dette ble litt vel ekstremt, så egne spor var nok best denne kvelden! Vi hadde ikke kommet i mål hvis jeg ikke hadde merket sporet med sløyfer underveis...Sporet var ca 500 m og lå i ca 1 time før vi gikk det. 

Sporet startet ved min gamle fjellsko, den lå ca 10 m fra grusveien. Emma fikk ferten av den da vi gikk patrulje (i line) langs grusveien, mens o-løpere løp forbi oss. Jeg bare slapp lina da hun slo på den og hun løp ut og meldte på skoen! Veldig fornøyd med det.

Gikk ut på påvisning, belønte litt på avstand, og tok deretter på sporlina. Hun undersøkte først bakspora som gikk rett fram (nok et eksempel på en vanskelighet jeg legger inn når jeg går egne spor), snudde etter 5 meter og dro rett vei/vinkel oppover mot venstre, så bar det avgårde i full fart.
Fant første gjenstand etter 20 m. Etter ca 100 m merket jeg at hun stoppet/gikk litt til begge sider og undersøkte noe, som sannsynligvis var en krysning. Videre bare det rett vei. Merket flere ganger at hun reagerte på "noe", sannsynligvis kryssende spor, jeg så jo folk rundt meg på alle kanter da sporet ble lagt ut.
Etter ca 2-300 m kom en vinkel og her fortsatte hun rett fram, hun dro godt på også, så her var det nok mange andre spor.

Jeg fulgte etter en stund, til slutt stoppet jeg henne og vi gikk tilbake der vinkelen var, den hadde jeg merket. Da slo hun på rett spor og nå kom vi bortover mot en orienteringspost. Det løp akuratt en mann rett forbi oss og bort til posten, så her var både helt ferske- og litt eldre spor... Hun dro forbi posten bedre enn jeg forventet, for her måtte det ha vært mye tråkk.
Like etterpå hadde jeg lagt inn nok en vinkel. Da jeg la ut sporet var da en dame rett bak meg, og hun fortsatte rett fram der. Emma fortsatte på hennes spor, som jo var like gammelt som mitt. Tror det er enklere for hundene når det er en viss tidsforskjell på spor og krysning. (enten ferskere eller eldre). Nå begynte hun nok å bli sliten i hodet. Det tar på å holde kontroll på rett fert i et virrvar av spor...
Men vi kom på rett vei igjen og vi fikk igjen en løper rett foran oss. Det gikk greit, Emma jobbet på, mistet sporet men jobbet og fant rett spor selv. Slutten fant hun like etterpå!!!

Jeg husket at vi "i gamle dager" innimellom møttes for å legge ut overnattaspor, og hadde tipset Herman om han kunne sette opp sportrening i et område ikke så langt vekk, slik at de som ønsket kunne møtes og legge ut spor fredag kveld og så gå dem lørdag morgen. 
Lørdag 21 mai var det lagt opp til dette, veldig gøy! Vi møttes i Melsheia kl 19.00, Morten, Cecilie og jeg.
Cecilie la et spor til Emma og meg som skulle være mellom 2-300 m og det skulle ha en startgjenstand og mange små gjenstander i selve sporet (6 stk), så la jeg også et til meg selv, som skulle være lengre.

Lørdag morgen møttes vi kl 09.00. Da var sporene blitt 14 timer. Jeg startet med å gå det Cecilie hadde lagt ut til oss. Hun hadde lagt startgjenstanden et stykke fra stien, så jeg tok på bringkobbel og gikk innover i den retningen. Men vinden var slik at Emma ikke fikk ferten av gjenstanden, men hun fant sporet til Cecilie før hun hadde lagt fra seg startgjenstanden. Hun fulgte sporet til denne og apporterte den, det var en liten "pose". Kanskje hun hadde meldt hvis hun fikk ferten av den først? Nå var den liksom bare en stor gjenstand i sporet og de pleier hun å apportere. 
Men jeg gjorde noe jeg ikke har gjort før, jeg belønte ikke, tok bare imot og sa "vis"... Og da løp hun ut og viste meg hvor hun hadde funnet den... kult og veldig nyttig! Da belønte jeg, før jeg tok på sporlina og vi startet sporet!
Hun fulgte sporet i god fart til å være gammelt. Og ørste gjenstand, en liten del av noe plast/metallgreier var det jeg som fant/gikk rett på, men alle de andre 5 gjenstandene apporterte Emma fint!

Et sted løftet hun plutselig nesen og ville i den retningen... jeg tenkte at du får ikke ferten av et 14 timers spor på den måten, men jeg gikk etter henne og hun gikk til en fuglekasse, tittet opp i treet. Mulig det var ferskere spor her eller kanskje det var noe helt annet...? Jeg lot henne søke litt i området, men det ble ikke noe utav det, så vi gikk tilbake. Da fant hun sporet igjen og fulgte det i godt tempo, jeg var aldri i tvil om at hun var på spor, vi hadde ikke flere sportap. Etter ca 250 m fant hun slutten innunder ei nedfelt gran, jubel, jubel!!! Begynner å bli en bra sporhund Emma!!!

Sporloggen:

En liten snutt fra starten:

Så ventet jeg en time og gikk så det sporet jeg la ut selv. Det hadde nå ligget i ca 15 timer. Dette gikk i et terreng med mye små stier og det var i tillegg mer åpent og "utsatt" for mer vær og vind. Mulig det var årsaken, for på dette sporet sleit hun mer med. Dvs hun fant fulgte sporet, men hun hadde mange flere sportap/sirklinger, der jeg bare måtte stå og vente. Sporet var 650 m og hun fant alle unntatt en gjenstand, den fant jeg. Slutten gikk hun rett på etter å ha sirklet litt rett før. Tydelig at her var det vanskeligere, men en god erfaring for henne det var det!

Sporloggen! 

Jeg står jo i ro når hun sirkler, så man ser ikke her at hun brukte lang tid. 

Jeg gikk ut sporet på 13 minutt, men vi brukte 30 minutt når Emma gikk foran:

Filmet litt innimellom og her er fra et sted hun sirklet ganske lenge før hun fant rett utgang. Jeg hadde lagt en gjenstand i en vinkel og fulgt en liten sti til venstre gjennom en åpning i et steingjerde. Så da vi kom dit, visste jeg hvor sporet gikk, men jeg lot som om jeg ikke visste det... Da Emma dro oppover en bakke, gjorde jeg som jeg pleier å gjøre når jeg vil sjekke om hun har funnet rett spor eller om hun bare leiter (selv om jeg nå visste at hun ikke hadde funnet sporet..). Greit å få teste dette når jeg vet... Da ropte jeg henne inn, og hvis hun går ut samme sted, er det større sjanse for at det er rett spor. Her gjorde hun ikke det, og det stemte jo bra siden sporet ikke gikk der. Like etterpå dro hun på i en annen retning. Jeg visste at ddette også var feil retning, men gjorde som jeg pleier på ukjente spor hvis jeg ønsker å dobbeltsjekke... Ropte og hun kom etterhvert inn, og heller ikke denne gangen løp hun ut igjen. Så den tredje retningen hun dto på, der var sporet. Jeg ville teste på nytt hva hun nå gjorde, og ropte. Og denne gangen dro hun tilbake dit! det er jo en god dobbeltsjekk om at sporet går der, og det visste jeg jo denne gang, men greit å se at dette faktisk fungerer hvis man har fått sportap og ønsker å dobbeltsjekke/finne rett spor! Artig!

Filmsnutt fra dette: 

Vi kom oss videre og Emma jobbet på, sirklet og gikk spor om hverandre, men vi kom i mål uten de store problemer og hun fant slutten!