Strandsøk i "slush"

Litt lufting før vi starter. Så mye barmark har jeg ikke sett på 3 mnd...

Onsdag kveld var det igjen tid for strandsøk på Orre. Her er det masse sanddyner og artige søksforhold for hundene, og oss.
I dag var det endelig ganske mange bare partier, gress og strå tittet frem overalt, herlig - våren er definitivt på anmarsj - endelig!!!

Men der snøen enda lå, var det en bløt slushaktig masse, vått..vått... Men det gjør da ingenting når jeg vet at dette må til for å få snøen vekk. Skulle nok hatt støvler på i dag for jeg ble ganske våt i beina mot slutten av kvelden. Heldigvis hadde jeg to par ullsokker på så jeg holdt varmen :-)

Isi var andre mann (hund) ut.
Jeg hadde plassert ut to figuranter med tanke på at hun skulle få dem på lang avstand. Den første fikk Isi ferten av kun få minutt etter at vi startet ved bilene.
Kaare lå et stykke borte, helt oppe på de største sandhaugene rett ved stranda. Hun jobbet seg nydelig inn mot ham, han var vel ca 3 - 400 m vekk, der hun først fikk ferten av ham. I mørket er det kjekt å se når hundene jobber seg mot figuranten. Det lyser godt av de små lysa hun har på seg. I dette åpne terrenget ser vi mye av jobbinga.

Det er mørkt, men lysene fra gartneriene på Orre lyser godt opp på himmelen:

Helen var et stykke lengre borte, jeg visste ikke helt hvor. Vi vasset bortover snøslapset og Isi løper plutselig laaaaangt avgårde - minst 5-600 m fra der vi står, over ei stor mark og over største den haugen og ned på stranda. Der ser jeg henne ikke mer. Det tar lang tid før hun kommer tilbake. Jeg regner med at Helen er der, men Isi kommer tilbake uten melding. Altså ingen folk...
Plutselig løper hun omtrent samme vei igjen - raser avgårde i stor fart. Håper ikke det er noen slags "råtne/ekle" ting som har drevet i land på stranda. Her strander jo allslags "skrot" når det er pålandsvind, som i dag. Både sel og død fisk har blitt slengt opp på strendene her av vind og bølger....
Hun kom tilbake etter laaaang tid og jeg sjekket om hun hadde rullet seg i noe, ev spist noe, men det så ikke slik ut. Jeg krysser fingrene for at det ikke er noe "rart" i magen hennes, hun hadde jo også diare tirsdag så magen er nok litt i ulage akkuratt nå...

For ikke å bruke for lang tid tok jeg kontakt m Helen og hun var faktisk rett ovenfor der vi stod. Men vinden er litt lunefull og den hadde nå dreid litt. Vi gikk innover i sanddynene igjen og så fikk hun også ferten av Helen.
Litt kortere avstand her, etpar hundremeter fra der hun slo til hun fant Helen. Hun meldte fint på begge to. Helen hadde kun med store pipedyr, og så lenge godbitveska ikke er der, så leker hun bra med dem.

Tur til Bjørndalsfjellet og Isi`s bursdag

Gro og jeg hadde avtalt tur i dag. Vi kom ikke så tidlig avgårde. Heldigvis var ikke halsen blitt verre og jeg tenkte at jeg fikk svetta ut resten av "basilluskene".

Det var oppholdsvær når vi startet fra parkeringsplassen ved Dalsnuten. Det stod endel biler der, men regnet med at de fleste var på Dalsnutsiden. Det er ikke så ofte vi treffer folk innover mot Bjørndalsfjellet. Vi hadde ikke helt bestemt hvor vi skulle heller, ville se litt på hvor det var opptråkket. Det er plussgrader her nå (endelig!) og snøen var morken og bløt, men på "snøstien" var det helt ok å gå, om enn litt tyngre enn når det var kaldere.
Da vi kom til stikrysset måtte vi velge enten mot Bjørndalsfjell eller mot Kubbetjønn. Vi valgte den tøffeste og hardeste ruta, mot Bjørndalsfjellet. Om vi kom opp visste vi ikke da, for det kom an på om det var tråkka opp der.
Etter ei lita stund kom vi til nok et "kryss" og vi så at det var gått folk opp mot Bjørndalsfjellet. Vi lurte på om vi orket å ta den tyngste ruta i dag, men så fant vi ut at jo, det skulle vi :-)
Så da heiv vi av oss jakkene og la i vei oppover mot Lutsifjellet.
Her er det bratt! Og i dag også litt glatt og tungt i snøen.... men det gikk greit oppover den ene kneika brattere enn den andre. Det ble noen drikkepauser underveis her ja.

Så var vi oppe på Lutsifjellet og skulle gå innover mot Bjørndalsfjellet. Nå så vi at tåka kom sigende inn nordfra og snart så vi ikke så langt. Litt kipt å være oppå disse høye fjella og ikke få utsikt...

Her skimtes varden på toppen bak. Tåka lettet og vi så den klarere og klarere:

Men vi fortsatte og til slutt var det opp på selve Bjørndalsfjellet. Det er et mektig skue og plutselig så vi også varden oppå toppen - tåka holdt på å lette. Og da vi kom helt opp var det fint klarvær igjen :-)

Litt tungt i snøen her ja:

Den flotte varden har også en postkasse og ei bok vi skreiv oss inn i, før vi tok fram mat og drikke og satte oss for å nyte utsikten:

På vei ned var det endel bratte bakker og her fant vi ut at det var bare å sette seg på rompå og sette utfor... Det gikk styggfort til tider og vi lo og ropte som to unger... litt gøy? - vel, ja!
Hundene så litt overrasket på oss, vi var glade for at ingen andre så oss da vi holdt på som verst nedover bakkene...
Da vi kom til bilene hadde vi vært ute i nesten 4 timer og det var deilig med en skikkelig søndagstur igjen :-)

Isi er forresten 7 år i dag - det føles ikke som det er så lenge siden hun var en liten og vilter valp
Gratulerer med dagen - en god og lang tur var vel ikkje den verste presangen du kunne få.

Her er Isi ca 3 mnd og er for første gang på Tjørn:

Isi er vel ca 9 uker her:

En kald kveldsøkt på Orrestranden

Isi og Balder koser seg i snøen før treningen begynner.
Sola holder på å gå ned i havet, nydelig skue.

Lenge siden Isi og jeg var på Orrestranden. Nå var den dekket av ganske mye snø, selv om noen "topper" var nesten bare.
Vi var 7 stk som møtte opp. Det var skikkelig trugeføre og tror alle hadde truger på seg i kveld. Det var ikke så mange minusgrader, men en kald vind fra nord-øst gjorde at det var mange flere effektive kuldegrader.

Tok noen bilder før treningen startet. Hundene synes ivertfall at snø er kult...
Balder er Bjørn Erik`s flat på ca 1,5 år (ny hos oss)

Isi i forgrunnen:

Den blå timen:

Da det ble min tur, tok jeg av trugene og tok på ski. Det var blitt mørkt nå så hodelykta var også på. Det gikk fint å gå på ski i den dype snøen, faktisk enklere det, enn truger, ivertfall her som det ikke er trær. Det var ganske tungt for hundene å løpe i snøen, så farten var ikke så høy som når det er barmark.

Isi brydde seg ikke om at jeg gikk på ski og da hun fikk ferten av John løp hun i god fart ut til ham og meldte. God fart inn også, og mye basking i snøen for å komme seg fram...
Første påvisning lot jeg henne bare løpe og gav beskjed om at det var påvisning.

Da jeg kom fram hadde John belønnet Isi, søt veske John...

På det andre funnet, slo hun på endel lengre avstand (ca 200 m) og tok seg fint frem og tilbake til figuranten. Nå tenkte jeg å følge henne i påvisningslina til funnet - på ski - ikke så lurt.... Jeg datt ikke men måtte bare slippe lina, for den bare glei ut av hånda.
Jeg hadde nok med staver, ski og stod mitt i en bakke. Må nok binde lina på meg hvis jeg skal kunne følge etter.

Nye økter i en snødekt Vigreskog

Enda mer snø i dag enn det var forrige helg. Men i løpet av dagen begynte det så smått å regne..."O - LYKKE"!!!! Er våren i anmarsj?? :-)))

Isi mangler enda litt kondisjon, så jeg ville rundere i den lille løypa. De gode nyhetene er at svaret på blodprøven kom onsdag og hun har nå et tyroksinnivå innenfor normalen!!!! Det merkes på henne også, hun er mye mer livlig, runderingen går som "en lek" i motsetning til hva det gjorde i fjor høst og også pelsen er blitt mye tettere og bedre. De hårløse flekkene på beina er borte!!!
Dette begynte riktignok før hun startet på medisin og jeg er helt overbevist om at det er den nye fiskeolja jeg har gitt henne, som er skyld i det. Stresskløingen hennes er også borte-vekk!!
Denne olja anbefales hvis man har kløe - og/eller pelsproblemer. Den heter Dog vitality.

1 økt:
Det startet med at Isi fòr forbi første figurant, dro fremover mange hundre meter, langt der framme føyk hu over midtlinja og fant figuranten som lå ca midtveis på andre siden.... Veeeel - hun løper ivertfall ;-)

Fikk etterhvert juster henne noe og da gikk hun fint. Fikk etpar stopp da jeg ville ha henne ut i samme område hun tidligere var i, men der var en figurant, og etter litt "overttalelse" gikk hun ut - og fikk seg forhåpentligvis en "Aha - opplevelse". Hun gikk rett i lek. Jeg hadde ikke gitt figurantene godbiter, kun store, nye pipedyr. Når godbitene er tilstede, er hun ikke alltid like glad i å leke. Nå når godbitene var borte, lekte hun bedre, selv om hun en gang tok med seg lekegrisen inn. Jeg gikk stort sett på midtlinja og styret henne over på andre siden. Hun hadde noen blindslag i starten, resten funn. Siste funn oppå en stor stein helt i slutten av løypa. Her hoppet hun opp på steinen. Det er jeg veldig fornøyd med, det viser at "rett i lek" opplegget funker, hun tar ikke bittet på avstand, heller ikke når det forsåvidt ville vært fornuftig.

2 økt:
Plasserte ut Gro mot slutten av løypa og ville gå tomt dit. Hun løper litt "villmann" i starten og får noen stopp innimellom når jeg stopper henne og sender, men hun er lett å få igang igjen. Gro ligger på et vanskelig sted uten særlig trekk og Isi er i nærheten to ganger uten å finne henne. Hun får en lydpåvirkning og avslutter med det funnet. Ikke helt optimalt søk, men ganske bra.

Bilder tatt av Kaare:

Klar:

Ferdig- gå:

Passering:

Innkomst:

Runder:

Funn av Gro:

Her slenger merketrekanten bakpå rompa:

Gro og Zack er klar:

Så tok vi lunsj og Kaare laget bål og Aud spanderte pølser.
Slæk spæsæ nordlændængæn pælsæ...he...he:

3 økt:
Denne økta var bare SUPER!!! Krissi, som ikke har sett Isi siden i fjor, lurte på om hun hadde fått ADHD...eller om hun hadde fått en overdose tyroksinmedisin...

På første slaget fikk hun en lyd, for å unngå at hun bare fløy villmann bortetter denne flate og åpne siden. Etterpå var det meningen at hun skulle gå etpar blindslag, men hun dro så langt fram på andre siden at det ble funn her. Så en blanding av funn og blindslag og hun gikk, nei løp som en gal...hele økta :-))) Veldig bra!

Da vi var ferdige litt før kl 17.00 gikk jeg først en tur rundt hele skogen og etterpå tok jeg på skiene og gikk en ny runde rundt. Isi trenger bedre kondisjon, og det gjør jeg også - vi planlegger langtur på Hardangervidda i juli. Så litt før kl 18.00 kjørte vi hjemover, godt fornøyde, både jeg og Isi.
Heldigvis klabbet ikke skia i dag. De glei fort som bare det, og ja det er gøy å gå på ski, men ikke så gøy at jeg ikke ønsker meg grønt gress nå!!!

Utrolig gøy å rundere med en frisk hund :-)

Isi drar på for å komme fram til runderingstarten . Hun er megaklar!!!

I Vigreskogen møttes 7 stk "vårkåte" NRHère for dagens runderingstrening denne lørdagen. Det begynte tidlig å snø..... og etter en stund lavet det skikkelig ned, før sola plutselig tittet frem :-)

Vi delte oss og Isi og jeg ble med i "storløypa", selv om planen var å ha to korte, kjekke økter.

1 økt:
Ronny og Trond plasserte seg ut i starten og Isi startet som et "skudd". Det ble raskt funn av Trond og det var rett i lek. Godbiter og nye pipedyr (STOOOORE)... De falt hvist "i smak", spesielt "rotta".
Vi fortsatte, og Isi ble holdt igjen ute hos figuranten og jeg ropte og sendte henne over på andre siden. Rett til Ronny, svusj...svisj...svusj... svisj....Isi føyk fra den ene siden til den andre i stor fart i snøkavet.
Slik fortsatte vi noen funn til, så etpar blindslag og vi avsluttet med funn av Sylvelin og Mina (barnebarnet). Her testet jeg melding og den satt flott :-). Stoppet der, like før "rådyrplassen".

Jeg er figurant for Ronny og her er Daisy som akkuratt har tatt fastbittet og er på vei inn til Ronny. Knallbra melding - raskt som lynet - svusj - og inn til Ronny på 2 sekund!

Daisy får tygge litt på leken som avslutning på jaktleken:

Økt 2:
Satte begge figurantene ut på forhånd. Startet med blindslag. Fant Trond (rett i lek) etter ca 4 blindslag som gikk aldeles strålende - så gøy når ting fungerer.
Helt tydelig at tyroksintablettene virker. Isi er tilbake i god gammel form, dette lover bra!

Og nå ser jeg jo virkelig hvor langt nede hun var i fjor.... Da fungerte hun dårlig og prestasjonene svingte utrolig mye. Måtte jo til og med bruke "harer" og annen hjelp jeg tidligere aldri har brukt, selv ikke da hun var valp/ung. Men et tegn på denne sykdommer er både fysisk, men også psykisk "forfall"... Er bare så utrolig glad for at jeg tok den veterinærsjekken og fikk vite hvorfor hun hadde fungert så dårlig!!!!

Og NÅ - knallbra rundering. Etter funn av Trond ble det endel flere blindslag enn tenkt fordi jeg ikke hadde vært flink nok til å forklare Ronny hvor han skulle gjemme seg. Han var mye lengre fremme enn planen ,og jeg sendte Isi flere ganger inn dit jeg trodde han skulle være.
Det positive er jo at hun gikk på ny og på ny... selv om ingen var der.
Til slutt fant jeg vel ut at jeg fikk stole på henne - det var ingen der....! og tok kontakt med Ronny på radioen.
Han måtte jo også lage lyd nå slik at jeg fikk vite hvor han var og han trakk litt nærmere. Isi hørte selvsagt også lyden og var helt "hysterisk" til jeg slapp henne. Hun jobbet lenge for å finne ham, for han var langt borte og langt ute. Men for en motivasjon - skikkelig gøy å se!!!

Etter å ha funnet ham, fant hun Trond på andre siden. Så noen blindslag før hun igjen fant Ronny, nytt blindslag og funn av Ronny igjen. Da var vi gått et stykke forbi "rådyrplassen", ca 400 m, avsluttet der. En super økt.

Da vi var ferdige tok jeg faktisk en liten skitur på ca 30 minutt her i Vigreskogen. Fint der det var mye snø, og det var det enkelte plasser, masse snø. Men noen steder var det iset og flere steder var det lite snø, samt endel pinner og kongler som stakk opp.

Isi venter, "kommer du eller"??? Jeg er ikke sååå rask på ski akkuratt:

Ikke særlig god gli her nei... :
Legg merke til skimerket (som de norske vinnerne i OL hadde, uten sammenligning forøvrig...)

Her er det liv...rai..rai..!

Ja, hu Isi leve enda. Har ikke spist noen pipedyr i dag. Vet ikke hvor skuffa hu e, men tror at både pølse, blodpudding og fiskeboller var gode erstatninger :-))

Vi var 7 stk som ville rundere i Vigreskogen i dag, i et flott vær. Hvis nå bare snøen forsvant ville det bli perfekt! Men sola skinte og i "babyskogen" var det jo nesten ikkje snøfilla igjen... Nesten så jeg "kysset" barmarka og granbarene...så glad ble jeg for å se "dem"!

Frode x 2, Ola og Kristin U var i "storeløypa". Ritva, Gro Elin og jeg var i "babyløypa" (2-300 m). Jeg vil ikke rundere langt med Isi før jeg vet om hun er frisk (selv om hun virker veldig sprek nå). Hun skal ta nye blodprøver på tirsdag for å sjekke om tyroksinnivået er tilbake i normalt tilstand. Etter en uke eller to, kommer resultatet, spennende!


1 økt:
Isi fikk endel funn, rett i lek, et/to blindslag. Avslutta med funn og melding. Hun holdt god fart og virket veldig motivert. Inni denne delen av skogen har hun jo lett for "å ta av" og løpe nesten hele lengden på første utslag. Hun hadde tendensen men kom seg fint inn i et mønster. Hadde lange og dype, ja rent flotte utslag!!!

2 økt:
Samme som forrige omtrent, bare at etter etpar slag, syntes jeg at hun haltet litt og sjekket kloa. Kunne ikke se noe og hun haltet heller ikke mer etter at jeg sjekket.
Hun virket litt "satt ut" men det kan hende var fordi jeg drev å klemte på beinet osv.
Da hun kom igang igjen løp hun fint frem og tilbake på funn og blindslag. På første slaget meldte hun selv om Gro Elin holdt frem hånda med pølse i... Litt travelt ja ;-)

3 økt:
Ukjent oppgave. Gikk fine blindslag. Etter 4-5 blindslag kom hun inn med melding. Tok på påvisningsline og ville løpe med henne ut, siden her er flatt og fint å løpe. Isi løp utover og plutselig stoppet hun og så seg rundt.... Jeg lurte litt, hvor var figuranten? Hadde hun meldt på en turgåer som var forsvunnet eller hadde mine kjære venner og figuranter lurt meg og stukket av...!!!???
Så var plutselig Ritva på sambandet og det viste seg at Isi hadde løpt forbi henne på påvisningen... Hun hadde vært å meldt men nå klarte hun ikke å finne henne igjen. Høøø... Har aldri skjedd tidligere. Vi startet å gå litt bakover og plutselig var det som om "poletten" ramla ned og hun løp bort og fant henne og fikk belønning. Kanskje Isi ble "forstyrret" av meg som beinfløy bak i lina mens jeg roste og var sååååå fornøyd...? Burde ikke det da, for det har jeg gjort før. Vel, vel, jeg finner jo uansett ikke ut hvorfor så jeg får bare se om dette er noe hun vil gjøre mer av fremtiden. Foreløpig ser jeg på det som et arbeidsuhell ;-)
Så runderte vi videre og etter noen tomslag til fant hun Gro Elin. Fin melding, og denne gang løp jeg også etter i påvisningslina (men jeg var stille...).
Nå fant hun Gro Elin igjen uten problemer :-))


Etter trening kjørte jeg innom en butikk og kjøpe endel nye og STORE pipedyr til Isi!!! Håper bare hun liker de. Det har til nå vært kjekkest med de små og myke, som lett glir ned i magen på en SULTEN flat!

Pipedyrspiseren...

Stikkord for dagens trening: Litt rundering, pipedyr i magen, brekkmiddel og oppkast...
-------------------------------------------------------------------------------------------

I dag var det trening på Dale. Jeg luftet Isi på ski i dag... og vips va det nesten 5 plussgrader - YES det funke!

Isi skulle rundere litt i dag. Jeg vil ikke gjøre så mye før jeg vet om tyroksinnivået er normalisert, men hun skulle få ca 6-8 funn og ha det gøy og løpe litt. Bjørn og Ronny gikk ut for å gjemme seg. Ola var på midtlinja.
Da hun først kom igang, etter å ha snust seg ferdig, gikk hu som ei "kula"...

Hu va så gira at hu slukte det ene nye pipedyret...!!!!

Vi fortsatte allikevel litt til og hun løp også av seg trekanten. Den hang og slang da hun kom inn fra den ene siden.
Stoppet etter ca 6-7 slag, også i tilfelle hun skulle bli dårlig og prøve å kaste opp pipedyret. Men hun såg ikke dårlig ud.
Dette har hun gjort en annen gang også, då kjempet hun og Odin om å få tak i ei lita pipeand. Vips va anda borte. Ventet og ventet på at hun skulle kaste opp, eller at hun skulle bli dårlig. Fulgte med på om det kom ut i avføringen eller om hun blei dårlig. Men ingenting skjedde og jeg trodde da kanskje at pipedyret enten ikke var spist (at det var forsvunnet på mystisk vis), eller at hun hadde revet det i stykker og at det var kommet ut, uten at jeg hadde sett det.
Vel, en måned etterpå, kastet hun det opp...

Ringte og snakket med ei venninde som er veterinær (Ane Merethe). Hun anbefalte å prøve brekkmiddel for barn. Jeg trodde salt også gikk an, men hun sa at det kunne være vanskelig å få dem til å kaste opp av salt.

Bestemte meg for å dra på apoteket og kjøpe brekkmiddel. Måtte helt til Klepp for å finne et apotek som hadde dette... Kjørte så hjem for å få i henne dette fortest mulig.
I tilfelle pipedyret hadde tenkt seg videre ned i tarmene. Fordøyelsen er jo så rask hos hundene og er pipedyret først kommet inn i tarmsystemet, får man det ikke opp samme hvor mye brekkmiddel man gir...
Forresten så var brekkmiddelet på resept, men heldigvis kunne Ane Merethe ringe inn og bestille til meg. Takk for hjelpen Ane, alltid godt å ha deg å spørre til råds mm.

Så kjørte jeg hjem. Gav Isi noen skiver + olje, slik at maten/oljen skulle være med på å dytte pipedyret opp. Så gav jeg henne brekkmiddelet. Brukte en stor sprøyte jeg fikk på apoteket og sprøytet det forsiktig inn i munnen. Det skulle visst smake dårlig... men Isi smattet og drakk det med god "appetitt"... He..he...
Så var det å vente på at hun skulle bli dårlig og kaste opp. Det kunne visst gå både 1-2 timer før det virket.
Men heldigvis, etter bare 30 minutter så jeg at Isi begynte å bli dårlig, hun siklet og ville ut på terrassen. Der la hun seg rett ned i snøen og da er hun dårlig. Like etter kastet hun opp alt i hopa! Mat, godbiter fra runderingen og ikke minst pipedyret - kom opp - like helt (selges for halv pris...).

Her er resultatet av brekkmiddelet:

Dette ble den korteste treningen jeg har vært på... Gjorde mitt og så stakk jeg..he..he.. Håper dere andre fikk gjort det dere ville gjøre, selv om jeg måtte dra!

Må nok også slutte å bruke de små pipedyra, og jeg som akkuratt har kjøpt mange nye. Har flere ubrukte liggende så hvis noen ønsker å kjøpe dem av meg - gi beskjed.