Høsten 2018

Etter Dyranutsamlingen og en herlig tur til Statskoghytta "Bossfjell" ved Rosskreppfjorden, skulle vi starte opp igjen treningen her hjemme.
Emma var imidlertid uheldig... Under en onsdagsrundering på Dale 15 august, kom hun haltende inn fra et tomslag.
Vi så det an etpar dager, men da hun fremdeles haltet like mye fredagen, så tok vi turen til veterinær Marit Brevik, som om fredagene er på Ålgård dyreklinikk.

Frambeinet var veldig hovent ved håndleddet, så det ble tatt røntgen og undersøkelser ellers. Ro og medisiner i 14 dager. Hun haltet i alle de 14 dagene, selv om hun gikk på smertestillende... Hun fikk i tillegg laserbehandling 3 ganger pr uke av Anita på "Hund i form", samt fysioterapi ift skuldrene og hun fikk kiropraktikkbehandling av Marit etter 2 uker.

Etter en 15-16 dager sluttet hun å halte, men hun var stiv i skuldrene. Først i den vonde foten`s skulder, for muskler mm hadde fått seg en skikkelig trøkk. Så den andre skulderen fordi hun hadde haltet/avlastet den vonde, og det gikk nå utover den friske... Vi fortsatte med laser 2x pr uke og startet opp med forsiktig svømmetrening. Kun korte turer, som nå heldigvis er blitt lengre og lengre og mer og mer løs. Hun har også begynt å gå litt spor og har hatt korte søk med funn av figurant i terreng som er flatt. Etterhvert ble svømmetreningen trappet opp, hun har gått to ganger pr uke nå i en månedstid. Nå er hun opp mot normal svømmetid/kondistrening (feks nå sist, først oppvarming 4 minutt - 1 minutts pause - 7 minutt svømming - 1 minutts pause - 7 minutts svømming osv). Svømte totalt ca 22 minutt.

Emma har 1 minutts pause! Tror hun har lært seg omtrent hva et minutt er, 

for etter ca 50 - 55 sek vil hun uti igjen:

I rehab perioden har hun fått søkt inne på kasser og ute på murveggen. 

Der søkes det etter små, små biter av "noe" med menneske/min lukt på

Etterhvert kunne hun også bruke balansetrening

Heldigvis kunne vi søkstrene i vann i denne perioden, vi hadde 3 vanntreninger med NRH. Der har Emma svømt og fått både god fysisk trening, søkstrening og vi får forbedret søksevnen ift å finne folk i vann. Vi har vært ulike steder, Melsvatnet, Storavatnet v Hogstadvika camping og siste gang, ved Melsvatnet, hadde vi flere spor (korte), med slutten uti vannet. Den ene økta ved Melsvatnet hadde vi også ukjent oppgave. Det gikk bra og Emma fant det som var lagt ut.

Morten og Snusken

Kaare og Ty

Aud og Frigg

Emma har ferten av en gjenstand under vann

Her har hun fått kastet belønningen til seg

Flott ved Melsvatnet

Emma har funnet slutten, ei t skjorte uti vannet

Onsdag 10 oktober turde jeg å slippe/sende henne på 3 runderingsslag i flate Ølbergskogen. Det gikk fint både mtp foten og også søket var bra. Det kan være en utfordring å sende hundene opp langs "veier", åpninger ol, fordi de er mest trent i skogen, så de vil ofte trekke ut i terrenget. Jeg har fått trent dette jevnlig med Emma, så hun løper stort sett rett fram der jeg sender uansett hvor vi er. Hun søkte i bånd, både pga foten, men det er også endel turfolk og frisbeefolk her. Men når jeg kom til den gata der det var figuranter, da sendte jeg henne ut på et runderingslag.

Lørdag 13 oktober var vi ved Lauperak hyttefelt/veien/parkeringen opp mot Skykula. Vi skulle trene spor. Og jeg ville prøve et litt lengre spor, ca 500 m. I tillegg to andre oppsøk. 

Første oppsøk tok hun rett vei og fant slutten etter 30 m. Andre oppsøk (film under) tok hun først feil vei ca 10-15 m, før hun snudde. Da fikk jeg henne ned til meg igjen og hun tok sporet rett vei og fant raskt en gjenstand. Fortsatte og gikk 2 m til siden for slutten, så jeg fikk ropt henne opp til meg og belønnet henne. Litt uflaks ift vinden der, at hun ikke fikk ferten av slutten. 

Oppsøk

 

Det lengre sporet slet hun med i oppsøket. Det var nok mindre fert der, grønt kort beitegress der det hadde gått sau. I tillegg til regn og vind. Men til slutt fikk hun satt seg på sporet. Hun fant alle gjenstander og slutten, selv om hun innimellom måtte sirkle litt før hun fant sporet igjen. Kjekt å gå spor igjen, det syntes både hun og jeg! Dette går rett vei. Nå må både turer og trening økes, så får jeg håpe resten av høsten blir bra!

Falk og Even  går spor

Flott sporterreng, om enn noe vått...

Falk har funn av figuranten Thomas

Thomas og Balder er på sporet

Litt hopping mellom vannpytter. Even holder retningen m armen

Her var slutten:

Dyranutsamlingen

For 22 året arrangerer NRH Rogaland distrikt høyfjellsamling på Hardangervidda!
Flottere terreng skal man lete lenge etter og det sosiale setter en fin ramme rundt samlingen.
Jeg reiste opp onsdag og det var hyggelig å møte de nye eierne av Dyranut Fjellstove. Litt rart selvfølgelig, at det tidligere vertskapet i alle de 22 åra, ikke var der. Men maten var god og terrenget er jo det samme. I år måtte vi flytte samlingen fordi NRH`s hovedkurs Vest Norge flyttet ei uke fram ift tidligere år. Så dette året var vi der første helga i august. Vi merket at det var mer folk både inne på fjellstua og ute i terrenget dette året. En kombinasjon av "Monseneffekten" og det at Fjellstua også hadde ansvaret for maten til de som bodde i det gule bygget rett ved siden av (Dyranut Turisthytte). Spesielt lørdag morgen var det helt FULLT i matsalen. Da gikk nemlig den krevende triatlonen  "Norsemann" av staben, og deltakerne syklet forbi på rv 7. Så crewmannskaper og heiagjenger spiste frokost på Fjellstua.

Jeg var ute på en deilig tur, og fikk lagt et spor som skulle ligge til fredagen. Torsdag kveld startet samlingen med felles middag, siden drøs i godt lag.

Vakkert

Vakker

Endel multer

Mmmm

Middag torsdag

Fredag var vi i terrenget fordelt i 3 grupper. Emma og jeg trente spor fredagen. Det første sporet Emma gikk var et jeg la ut dagen før, så det var blitt 21 timer da vi gikk det. Hun brukte litt tid på å finne og sette seg på sporet, men etter at det var gjort, gikk det "på skinner". Sporet var mellom 3-400 m og hun fant 2 av 3 gjenstander og slutten. Det neste sporet var et langspor etter Morten. Det lå ikke så lenge, ca 3 timer tror jeg. Det var 2,75 km. Ikke annet å si at jeg er kjempefornøyd. Emma fant alle 8 gjenstandene og slutten! Vi gikk paralellspor med Paul/Otto den første kilometeren, artig. På vei ned en skråning med endel vierkjerr, holdt jeg Emma godt igjen så hun ikke skulle gå for fort. Og der røyk sporlina... Den var nok slitt ja, men den er så god... Skikkelig dumt. Fikk stoppet Emma og knyttet en knute før vi fortsatte.

 Emma på sporet:

Slutt funnet og vi er på vei tilbake:

Etterpå hadde vi et sporoppsøk. Emma vimset veldig og dro hit og dit... er visst litt for lenge siden jeg har trent slike oppsøk. Men da hun fant sporet var jeg ikke i tvil om at det var sporet. Gjenstand etter bare 10 m så hun fikk raskt belønning for å ha funnet det og valgt rett vei.
Etterpå dro vi til Fjellstova. Deilig middag også fredagen og sosialt samvær fredagskvelden, veldig koselig, mye "lått og løye"!

Lørdag var vi på overværlaget. Emma fikk flere overværssøk. Hun jobber bra og får figuranten i nesen (au...) på god avstand, spesielt i det siste søket. Da fikk hun første markering nesten 1 km fra der figuranten lå. Og da vi var 7-800 m fra, startet hun å løpe mot figuranten. Jeg ble stående å se på en "svart prikk" som ble lengre og lengre vekk, før hun tilslutt forsvant. Da var det godt å ha hundepeileren på, så jeg så på gpsèn hvor hun var. Hun kom etterhvert tilbake med melding, så flink, satt fint og holdt fast til jeg fikk på påvisningslina. Hun ventet faktisk litt på meg da vi startet å gå/løpe mot figuranten, men da det var ca 300 m igjen klarte hun ikke holde seg lengre, men løp ut av syne og ned til figuranten. Jeg ankom noe etter henne for å si det sånn...

Her er sporloggen. Den rosa streken er meg, den grønne er Emma. Ser bla at hun hadde seg en tur oppom bilene... grunnen kan nok være at hun så Gry uti terrenget der oppe da vi gikk for å starte. Hun har søk på begge sider av der jeg går, før hun får ferten og holder en ca retning:

Hadde også et søk oppe ved et vann, og også her ordnet Emma biffen (ivertfall pølsene). Hun husket tydeligvis hvor hun skulle, for jeg så på gpsèn at hun løp mot vannet, startet å løpe rundt, fikk ferten og snudde og løp tilbake, langs vannet rundt på andre siden, for deretter å finne figuranten og melde. Veldig bra, men jeg fikk ikke sett henne annet enn på gps skjermen...
På vei tilbake fra dette søket, ba jeg en av de andre om å legge seg ut ikke så langt fra bilene. Emma gikk i bånd langs grusveien, med ball i munnen, så hun var definitivt ikke på jobb da. Men så får hun ferten av figuranten og snur seg utover i terrenget. Jeg "later som" jeg ikke forstår og går videre, hun følger etter meg, noe nølende, men snur seg så igjen og stirrer utover mot figuranten. Jeg kobler henne løs og hun får løpe avgårde å finne.
Lørdag kveld blir vi kalt ut til en leteaksjon på Hardangervidda, ikke langt fra der vi trente. Inne ved det store vannet Tinnhølen. Vi var raskt framme, lenge før politiet rakk fram. Og dermed startet vi litt taktisk etteretning etter sykkelhjulmodellen. Vi stoppet og spurte alle  vi så som kom inn til den store parkeringsplassen her, om de hadde sett vedkommende. Vi åpnet også bommen inn mot stedet "Byen" og Paul kjørte innover denne grusveien for å observere og spørre folk. Der møtte han en bil, og han gikk for å snakke med disse også. Det viste seg at den vi lette etter befant seg i bilen. Så da politiet kom like etterpå, var den savnede "ferdig funnet". Så da returnerte vi til Fjellstua og fikk en deilig middag der.

Søndag ble litt amputert for min del. Jeg skulle møte Gro i Sirdal i 17 tiden, for vi hadde leid ei hytte av Statskog der oppe ved Rosskreppfjorden.
Men fikk trent litt mer sporoppsøk før vi dro avgårde. Det gikk bedre enn dagen før, mindre vimsing/draing og fin markering og dro rett vei da hun kom til sporet. Korte spor med rask gjenstand og så sluttbelønning!

Vannsøksamling juni

 Helga 15-17 juni hadde vi i NRH Rogaland distrikt invitert bort Anders Skarra for en videreføring av søk i vann-helga vi hadde i fjor. 

Vi er et fylke med mye vann, både langs vår lange kyst, men vi har også en del tjern og elver. Hvert år har vi alltid en del leteaksjoner, som enten er direkte knyttet til vann, for eksempel savnet fra båt, savnet laksefisker fra elv, men vi treffer også stadig på «vann» i en eller annen form, i våre teiger på land. Vi tror at ved å lære hundene at også vann er et aktuelt søkeområde, så vil vi ha større sjanse til å finne den savnede, også hvis den har vært så uheldig å havne i vann. I tillegg så lærer hundene å søke etter små fertsbilder (i vannet) og det er jo aldri feil å «finslipe instrumentet» vårt (hundens nese). Og som et siste tillegg, så synes både hundene og vi at denne formen for søk er veldig gøy! 

Det forutsetter at hundene synes det er ok å svømme og siden å være i båt. For noen hunder vil dette måtte øves på/læres før man begynner med selve søket i vann.

Bildene er tatt av Kaare, Herman og meg. Klarer ikke skille på hvem som tok hvilket bilde.

 På samlingen vår var det stort sett de samme deltakerne som var med i fjor, etpar nye A ekvipasjer fikk også være med. Så vi var 8 forventningsfulle deltakere med hunder (5 av dem er A godkjent) som var klare for en spennende helg.

De som hadde anledning startet allerede fredag ettermiddag med en kjapp oppfrisking. De fleste av oss hadde fått søkt litt i vannet tidligere i år. Og vi så at hundene slettes ikke hadde glemt det de lærte tidligere. Hundene skal lære at det fins fert (= belønning) også under vann, ikke bare i lufta, som de har lært tidligere.

Vi la ut «svette klær» i vannet og gikk selv med hundene uti. Selv om det er forholdsvis varmt i vannet på denne årstiden, bruker vi høye vadere og/eller tørrdrakter. Klærne vi søker etter senkes (og heves ved behov) av et system med flytedobber, tau og dregg. Slik kan en person på land styre søksobjektet opp/ned i vannet etter behov/hvor langt hunden er kommet ift innlæringen. Hundene lærer etter hvert å markere, ved å svømme i ring der de så/luktet objektet. I innlæringen får de ofte fange objektet, når de finner det, men etter hvert belønner vi også selv, ved å kaste en belønning til hunden når den markerer/svømmer i ring.

Målet med dette er at hundene skal bli så interessert i dette som er uti vannet, at den vil anse vann som en del av teigsøket, og at den også vil vise tydelige tegn på fert under vann, når man søker fra båt. Her er noen bilder fra fredag og lørdag:

 Frigg

Linus

 Scott

 Ty

 Joker

 Silja

 Snusken

Det er jo noe vi også gjør på leteaksjon. I båt kan ikke hunden svømme i ring, og hunden bør ikke få hoppe uti vannet fra båten, så da er det hundens interesse og iverhet, i båten, mot vannet, som kan fortelle oss at det kan være noe i området. Noen vil kanskje bjeffe eller krafse, vi må lære hvordan vår hund reagerer.

Fredag kveld møttes vi alle for å gå igjennom, i teorien, mer utfyllende omkring søk i vann, sett fra leteaksjons perspektiv, bla søk fra båt. Utgangspunkt var heftene Anders Skarra har skrevet. Her er mye nyttig info som er viktig å vite, både ift innlæring, men også ift IRL (In real life, altså leteaksjoner). 

Lørdag møttes vi ved Hafrsfjord. Vi startet med at det ble lagt ut igjen svette sokker/klær, så fikk hundene søke utfra det nivået de var på. Mange gode søk og det ble en fin økt for alle. 

Utpå dagen lørdag, kom båten vi hadde leid inn for helga. Den leide vi av Speidernes beredskapsgruppe, og det fulgte med båtførere. Denne gang var det to båtførere fra speiderne, som akkurat hadde begynt å trene med oss i NRH, som hjalp oss, tusen takk til dem!

Båtførerne Thomas og Even

 Det var 3 hunder som i første omgang fikk teste ut søk fra båten. Vi hadde litt tekninske problemer med utleggene, så objektene ble synlige for hundene. Her må nemlig helst objektene senkes ned uten tau til land. Men det ble da noen fine søk og jeg så for min del at Emma husket godt da vi søkte fra båt i fjor. Hun lå langflat over rekka og hadde godt fokus ned mot vannflata. Etter hvert fikk alle hundene teste ut båtsøket, både for å se om de taklet det å være i båt, samt å få finne et synlig objekt i vannet. Det gikk veldig fint med alle, men det viktigste er å ta grunninnlæringen nøye, så for noen gikk de tilbake og trente mer på søk svømmende i vannet. Heldigvis er anntemperaturen hos oss, om sommeren, slik at hundene kan svømme i vannet en stund uten å bli for kalde.

Linus og Herman

Silja og Gry

Emma og meg

 

Der var den!

Morten poserer villig

Slik kan utleggene se ut

Anders klargjør

Morten og meg lager utlegg for båtsøk

Søte valper i pausen er alltid et pluss

Mat må man også ha...

Kastearmen får øvd seg ila helga

Noen har sin egen strategi for mulig raske funn

Lørdag kveld samlet noen av oss seg til en koselig grillkveld hos Aud og Kaare Finbak. Alltid hyggelig å møtes.

Søndag skiftet vi sted. Nå skulle vi søke i ferskvann ved Hogstadvika camping. Fordelen med ferskvann er at vannet er mørkere slik at objektene ikke er like synlige for hundene. Ellers merker vi ikke noe forskjell på selve søket til hundene, ift sjøvann/ferskvann.

Her var langgrunt...Morten kjørte bil og båt helt uti

"leiren" vår med partytelt for koarbeid

Silja og Gry

Nam, nam... en labrador`s favorittbelønning

Vi delte oss opp slik at 3 hunder søkte fra båt og de resterende 5 søkte med svømmende hunder. Det gikk veldig fint og alle fikk gode økter med hundene.  Utpå dagen skulle vi ha et praktisk og ukjent opplegg. Da kom også en av våre OL og skulle være i ko. Det ble laget en søketeig som hundene i båten skulle søke etter. Det viste seg at objektene ikke var helt skjulte, de beveget seg opp mot vannoverflaten pga for dårlige «festelåser» og litt andre omstendigheter, så det ble ikke helt ukjent for hundeførerne. Men hundene så ikke objektene før de var ganske nært. 

Vi laget etterpå en ny oppgave, der vi klarte å skjule objektet bedre. Det var ukjent for meg, kun en avgrensing av "teigen". Objektet var et stykke ned i vannet, så ingenting kunne ses. Det var spennende å gå med båten og vente på at Emma skulle reagere. Ville hun reagere? Ville jeg tolke det rett? Osv, osv, mange spørsmål…

Vi hadde søkt fram og tilbake mot vinden ei stund da plutselig Emma reagerte med å kaste seg lengre ned mot vannet. Det var ingenting rett under, som jeg kunne se, men merket punktet på gpsèn og ift "ting" på land, så jeg skulle huske hvor det var. Fortsatte søket og etter en stund kom det en markering til. Merket på ny på gpsèn og i hodet. 

Da så jeg på gpsèn at mellom de to punktene og land, samt yttergrensen på teigen og vindforholdene, så var det et område som jeg mente var aktuelt å avgrense søket til. Vi beveget oss med båten, mot vinden, inn i dette avgrensede området og etter en liten stund, fikk Emma en ny markering og denne gang så jeg objektet like under oss. Belønning i båten og jeg fikk tak i objektet så fikk hun dra litt i den også. Kjempenyttig erfaring og nå er jeg tryggere på hvordan vi kan jobbe i båten. 

Sporlogg fra min ukjente oppgave søndag

Da var helga plutselig over og vi var enige om at det hadde vært en veldig nyttig helg. Nå har vi 5 godkjente hunder som på leteaksjoner vil være noe mer erfarne i forhold til søk i vann enn de var før helga, og det kan jo ikke være annet enn veldig bra! Og jeg håper at flere ekvipasjer under utdanning også vil delta på vanntreningene framover, slik at når de godkjenner har de allerede denne erfaringen med seg!