Lørdag skulle sporene gåes. De var nå 16 timer gamle og det hadde regnet og blåst godt siden i går kveld... Mitt spor gikk oppå noen marker/beiteområder og Gro Elin fortalte at det var noen sauer der i går.
Jeg lurte jo litt på hvordan det ville gå oppe på den snauspiste marka, spesielt siden det hadde regnet og blåst mye.
Vi fant gjenstanden (en jakke) som var lagt ut som start og Isi tok utgangen raskt. Det gikk oppover marka. Det var litt steinet/hullet her så jeg kikket endel hvor jeg gikk.
Da jeg litt oppi bakken løftet blikket, så jeg to kyr stå på oversiden av traktorveien... Jeg håpet at sporet brøt til venstre før der, men Isi fortsatte oppover, over steingjerdet, over traktorveien og oppover haugen på baksiden. Nå hadde vi kyrne til venstre for oss, men da jeg titter over toppen på haugen ser jeg at det beiter ca 20 kyr der.... Isi drar og vil videre men det vil ikke jeg...
Ringer Gro Elin og får et nytt utgangspunkt borte ved ei hytte. Der hadde hun gått over gjerdet og hengt opp ei sløyfe.
Dermed tar jeg henne med og går en annen vei bort mot hytta. På vei bort dit må vi passere flere kyr og da noen kommer løpende mot oss må jeg søke tilflukt i og nedover ei steinrøys....
Kyrne går så videre mot gården og vi lurer oss forbi og løper mot gjerdet.
Får Isi over og tar så nytt sporoppsøk. Det tar litt tid før hun får ordentlig tak i sporet igjen. Vi går i to sirkler rundt utgangspunktet. Så drar hun nedover, sirkler litt innimellom men virker igjen rimelig sikker. Ca 200 m bortenfor, litt nedi bakken, ser jeg en mann gå "og svime" (sikkert sopp-plukker?). Gro Elin fortalte meg etterpå at da hun gikk for å ta Storm sitt spor, så hun denne mannen stå i sporet mitt, nærmere slutten. Godt jeg ikke visste det der jeg gikk. Sporet gikk delvis på en gresslagt traktorsti og litt mer utmark. Heldigvis ikke flere dyr her nedover.
Etter å ha gått totalt 680 m finner Isi slutten :-)
Vi var 400 m på sporet, så ca 200 m mistet vi pga kyrne.
Jeg merket ingenting spesielt på Isi der nede som mannen hadde vært. Godt fornøyd med at hun tydelig velger vekk hans ferske spor og fortsetter på det gamle :-)
Her er sporloggen. Jeg "gikk glipp av" endel av sporet der oppe hvor kyrne var, men resten så veldig bra ut:
Etter en pause ønsket jeg å trene litt på lyttepost. Jeg gikk ut og satte meg på en haug. Hadde med en tynn jervenduk og plasserte Isi og meg selv inni den. Det pøsregnet fremdeles og på lyttepost ifm aksjoner sitter man som regel en stund, gjerne om natta, så jeg tenkte det var lurt å la Isi gjøre det på trening også.
Det regnet og blåste og jeg så at Isi reagerte på dryppelyder rundt omkring i skogen. Lurt å sitte en stund (uten figurantlyder) for å venne hunden til de naturlige lydene i skogen.
Hugo var etterhvert klar og skulle gå innover en sti et godt stykke bortenfor oss. Han stod først stille i starten på stien.
Jeg blåste i fløyta og han ropte. Ingen reaksjon, jeg hørte heller ingenting for det suste ganske mye i trærne rundt oss. Hugo fikk beskjed om å gå litt innover stien før vi prøvde på nytt.
Jeg blåste og Hugo ropte "halloooo... halloooo, her e eg..." osv. En jevn strøm av lyd og nå reagerte Isi. Først måtte hun ut av jervenduken, hun fòr litt rundt og jeg måtte holde henne på ny og konsentrere oss om lyden. Hun løp nedover, forsvant, men kom tilbake igjen. Ingen vind til hjelp. Jeg sendte henne på nytt og Hugo startet igjen å rope. Etter litt kom hun inn med melding og fikk påvise. Hugo ropte og ropte med jevne mellomrom, som en ekte savnet person.
Skal nok få trent mer på dette for å oppnå en mer presis leiting hos Isi. Det ble litt virring og "galmannsløping". men det viktigste var at hun tydelig viste at hun hadde hørt noe :-)
Gøy med lyttepost.
Det ble ikke akkuratt mindre regn...., riktig høststemmning. Så vi avsluttet etterhvert, tidlig til oss å være. Kjørte fra Sviland ca kl 14.30 - det har vel knapt skjedd tidligere..he..he..
Det regnet og blåste og jeg så at Isi reagerte på dryppelyder rundt omkring i skogen. Lurt å sitte en stund (uten figurantlyder) for å venne hunden til de naturlige lydene i skogen.
Hugo var etterhvert klar og skulle gå innover en sti et godt stykke bortenfor oss. Han stod først stille i starten på stien.
Jeg blåste i fløyta og han ropte. Ingen reaksjon, jeg hørte heller ingenting for det suste ganske mye i trærne rundt oss. Hugo fikk beskjed om å gå litt innover stien før vi prøvde på nytt.
Jeg blåste og Hugo ropte "halloooo... halloooo, her e eg..." osv. En jevn strøm av lyd og nå reagerte Isi. Først måtte hun ut av jervenduken, hun fòr litt rundt og jeg måtte holde henne på ny og konsentrere oss om lyden. Hun løp nedover, forsvant, men kom tilbake igjen. Ingen vind til hjelp. Jeg sendte henne på nytt og Hugo startet igjen å rope. Etter litt kom hun inn med melding og fikk påvise. Hugo ropte og ropte med jevne mellomrom, som en ekte savnet person.
Skal nok få trent mer på dette for å oppnå en mer presis leiting hos Isi. Det ble litt virring og "galmannsløping". men det viktigste var at hun tydelig viste at hun hadde hørt noe :-)
Gøy med lyttepost.
Da vi kom tilbake til bilene, var det tid for lunsj. Det pøsregnet fremdeles men vi rigget oss til med baklukene til Ghita og min sin bil og en pressenning som Paul heldigvis hadde med.
Riktig hjemmekoselig ble det:
Det ble ikke akkuratt mindre regn...., riktig høststemmning. Så vi avsluttet etterhvert, tidlig til oss å være. Kjørte fra Sviland ca kl 14.30 - det har vel knapt skjedd tidligere..he..he..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar