Tirsdag gikk jeg først en lang og svett orienteringstur (det var sol og 22 grader..) i Kubbetjønn området. Det var faktisk utfordrende poster her, så for dem som har lyst på utfordringer ift turorienteringen så er "Skogsgauken" sin pakke (ivertfall Kubbetjønn kartet) veldig bra!!!
På vei hjem, i 18 tiden, kjørte jeg innom Sviland og la ut to spor som vi skulle gå på onsdagens trening. Jeg la et til Isi og et til John og Odin. Visste at Aud også lurte på det samme og sendte melding og ringte. Fikk ikke tak i henne men jeg la igjen melding og sa fra hvor jeg gikk ut sporene. Aud hadde immidlertiud glemt mobilen på jobben sin, så hun fikk aldri mine meldinger og hun reiste til Sviland i 20. tiden og la to spor i akuratt samme terreng som jeg hadde lagt til Isi... Vel, vel, "Shit happens", som man sier, vi fikk da prøve allikevel.
Onsdagens trening:
Kom til Sviland ca 17.15. Da var allerede Aud ute og gikk det ene sporet med Odin. Da ville vi ivertfall få plenty ferske kryssninger. I tillegg sa Aud at det stod biler parkert opp langs grusveien både tirsdagen og onsdagen, så sannsynligvis hadde flere vært ute og gått. Det er endel folk som leter etter sopp på denne tiden av året.
Jeg gikk ned til starten. Sporet hadde nå ligget ca 24 timer. Der nede, rett ved starten min, var Aud og Odin. De var akuratt ferdige og slutten de hadde funnet lå like bortenfor min start.
Jeg hadde lagt ut en gammel t-skjorte og Isi stuper ned og sjekker den. Jeg tenker at jeg må gå litt vekk fra der Aud var og går i den retningen jeg gikk ut sporet. Isi er allerede på spor hun ;-) - mitt spor!
Da vi kommer til en liten sti så virrer hun fælt frem og tilbake... jeg tolker det som om noen nettopp har gått på stien og står bare stille og venter. Så går hun litt mitt spor igjen og vi kommer opp i skråningen. Her finner hun en av gjenstandene som Aud la ut i går, det sporet som Speedy skal gå senere.
Her bruker hun mye tid før hun plutselig setter avgårde ned mot elva. Hun hopper over akuratt der jeg gjorde det i går. Her kjente jeg meg faktisk igjen. Det som var litt rart var at på GPSèn ser det ut som om jeg har krysset bekken lengre oppe, men den viser nok noen meter feil, spesielt her inne med tett skog. Hun finner ikke gjenstanden som lå her, men den har Aud og Odin funnet, så her var de nettopp. Det kan jeg faktisk ikke se på Isi. Hun durer i vei på mitt spor :-). Hun har så bra drag i lina nå at jeg faktisk må sjekke med gpsèn om det er mitt spor.. og det er det - Juhuuu!!
Hun går skikkelig bra til tider, drar i lina som om det skulle vært et mye ferskere spor, men hun jobber også tydelig og sliter litt der folk har vært og krysset. Det blir endel sirkling og "løping"...
Det er tydelig at alderen på sporet ikke er det som er utfordringen her. Det som gjør dette sporet vanskelig er at det har vært flere folk og tråkket rundt her, både i går og i dag (nå nettopp). Men det er tydelig at hun leter etter den rette "gamle ferten". Kanskje det er enklere med ferske kryss enn kryss som er like gamle, ivertfall når de får "satt seg" på rette sporet først?
Aud fortalte at Odin også hadde funnet Isi sin slutt da hun startet sitt spor, så her var det også mye andre spor og mye fert.
Tone sporlegger er grønn, Isi og jeg er blå:
Etter en liten pause går John ut for å være figurant på en liten runderingsøkt. De andre som runderer er oppe i "valpeskogen" så jeg går ned til asfaltveien og begynner litt ovenfor den. John er rett bak bilene, ca 2-300 m oppover veien.
Isi søker kjempefint. Det blir ca 9-10 blindslag før hun finner John, fin melding. Grei liten økt og Isi er kjempemotivert og går bra ut. Kun et slag må jeg sende på nytt, da skrådde hun for raskt fremover.
Noe jeg gjorde på lørdagens rundering, som jeg glemte å skrive da..., var at jeg ville sjekke at Isi holdt meldingen og at hun ikke ville søke videre, selv om jeg lot som om jeg ikke så at hun kom med bittet. Det er såpass viktig at meldingen sitter 110%, så det kan være lurt å kvalitetssikre, fra tid til annen, at dette funker slik jeg ønsker. Dette har jeg også gjort ulike varianter av tidligere.
Når Isi kom med melding, stod jeg med ryggen til og "så etter en fin plass" å sende henne på andre siden. Det kan jo fort skje i mørket at man ikke ser at hunden har melding. Hun kom bortover mot meg og tuslet litt rundt meg til jeg "plutselig" oppdaget henne. Hun holdt bittet helt til jeg tok kontakt med henne, så en fin påvisning.
Neste gang hun kom med melding, stod jeg klar til å sende henne på andre siden. Da hun kom opp til meg (jeg stod med ryggen til Isi, vendt utover mot andre siden), sa jeg "runder" og oppførte meg som jeg pleier å gjøre på passeringer. Hun gikk to skritt fra meg (utover) og snudde og kom tilbake, bittet var i munnen hele tiden :-) "Flink jente" - "vis" - og hun føyk avgårde :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar