Skulle akkuratt til å gjøre meg klar, da Ritva plutselig kom ut av skogen, heldigvis ;-)) Det var bare tatt litt lang tid pga tett terreng og vanskelig å finne en enkel vei igjennom der. Hun var litt skeptisk til om jeg skulle gå sporet alene, eller om hun skulle legge et nytt spor til meg. Men jeg ville jo prøve og har erfaring fra tidligere der sporene har vært nærmest ufremkommelige, der jeg har krabbet på alle fire...så jeg regnet jo med at det ville gå greit...
Som sistemann ut ble det etterhvert tid for å gå sporet. Jeg tok for sikkerhetsskyld med meg sambandet. Vet jo hvor tett og ufremkommelig det kan være oppi her, og på et så fersk spor (2 timer) så vet jeg at Isi pleier å holde høy fart og at det kan bli litt "knall og fall"... Ritva ville også vente til jeg var tilbake før hun kjørte hjem.
Jeg ville ha Isi i fritt søk under sporoppsøket, så sporlina ble hengende på meg da vi startet. Etter ca 15 m slår Isi på sporet og setter avgårde. Jeg ble stående på "den tenkte linja" og ventet. Hun var jo løs og litt gira, så hun løp et stykke, så kom hun tilbake. Hvis det var rett vei, regnet jeg med at hun ville gå samme vei igjen, men det gjorde hun ikke. Hun tok sporet i den andre retningen og jeg fikk stoppet henne og satt på sporline. Sa til Ritva at vi hadde funnet sporet og at "vi" (les Isi) nå bare måtte finne ut hvilken vei det gikk. Etter at lina var på tok Isi på nytt ut kursen der hun sist gikk, og jeg fulgte etter og sa vi hadde funnet rett vei. Fikk "god tur" til svar. Jeg tenkte med gru på alt det tette vi hadde foran oss, men labbet etter med godt mot.
Isi i god driv på sporet, her i et av de få åpne områdene:
Etter en stund fant vi noen gjenstander og vi kom til en sti/vei. Her krysset hun omtrent rett over og så rett etterpå gikk hun over stien igjen litt lengre oppe og over på andre siden.
Man tenker jo alltid "litt" - javel, over stien her og så rett tilbake igjen på andre siden..., men jeg følger alltid på Isi og gjorde også det denne gangen. 99% av gangene er det jo rett, så da tåler jeg godt en bommert i ny og ne...
Men dette var ingen bommert nei, hun gikk på, igjennom tett kratt, oppover bratte bakker, over steinurer, krysset stier og fulgte en grusvei (i kanten) i flere hundre meter.
Det var rett og slett et knallbra spor!!!
Det aller tetteste terrenget hadde Ritva holdt seg borte fra (TAKK Ritva), og der det var litt tett måtte jeg bare slippe lina og gå den enkleste veien igjennom, før jeg ropte på Isi og vi fortsatte sammen videre mot slutten. Hun fant alle 6 gjenstandene og da hun fant slutten, skjønte jeg det ikke helt med en gang.
Det var et godt stykke fra bilene/veien og det var litt tett der, så jeg så ikke hva hun gjorde. Merket bare at lina ble slakk så jeg stoppet for å la henne finne utav ting. Da den fortsatt var slakk og jeg så at hun ikke beveget seg gikk jeg nærmere og da hørte jeg "slafselyder". Isi koste seg med belønningen sin ja. Sporet var ca 1.5 km og vi brukte ca 23 minutt på det.
Her er sporloggen,Ritva rød og jeg grønn:
Til slutt en god nyhet til alle hundevenner. Hinna dyreklinikk starter opp med VANNTREDEMØLLE fra sensommer eller fra høsten av!!!
De har overtatt lokalene vegg i vegg og i den gamle delen bygger de nå dette - knallbra!
Det var jammen på tide at det blir en slik her i distriktet også. Det nærmeste bassenget nå, er jo i Bergen. I Oslo har de også tredemølle.
Les mer om tredemøller her.
2 kommentarer:
Knallbra gjennomført spor! :) Gøy når det går så bra!
Og så flott at Hinna starter opp med dette!! Det var sannelig på tide! :)
Det e knallbra at Hinna starter opp :-)
De har en assistent som også masserer hunder, som nå skal starte med dette. Det er jo fint både for å forebygge skader og ikkje minst ifm rehabilitering :-))
Legg inn en kommentar