Til og med høyt oppe på nesten 1000 m var det varmt i sola. Det var 13 grader og i skyggen/vinden ble det bitte litt kaldt, men når vi gikk eller satt i le, var det deilig.
Først la vi ut spor for hverandre, så kjørte vi tibake til hytta der resten trente. Der hadde vi felles lunsj med grilling og pølser - Takk Ritva, Morten og Nina, som disket opp.
Ritva er grillmester:
I halv totiden kjørte vi igjen opp på fjellet for å ta sporene. Først ville jeg ta oppsøket til Isi. Det var kun et kort spor. Dette sporet hadde nå ligget ca 2,5 time og jeg ville ta det med en gang, før Nina kjørte hjem, fordi vi hadde fått sau i oppsøket.
Her er oppsøket.... Sløyfa henger i stolpen og jeg skal gå mot den spisse steinen bakenfor sauene.
Dette kan bli en utfordring, de tre forreste sauene viste seg å stå midt i sporgata:
Sauene løp avgårde da jeg kom med Isi. Hun satte nesa i bakken og snuste inn all den herlige sauelukta... Dette ble veldig vanskelig. Hun slo litt og dro mot høyre, men det ble bare surring og vas. Vi prøvde på ny. Nina stod og så på og måtte til slutt fortelle hvor sporet gikk.Jeg gikk i den retningen, der også sauene nettopp løp - rett i sporet mitt hadde de løpt...
Ikke rart dette ble vanskelig. Men etter 5-10 m fant Isi ballen (1 gjenstand) på slump. Jeg lekte ikke noe særlig med den, sa bare takk og sa så søk spor. Derfra og til slutten gikk det veldig bra. Funnet av gjenstanden/ballen gjorde susen og det var som om hun plutselig skjønte at det var noe annet her, enn sauefert og sauedritt... Flott jobbing de siste 40 metrene før slutten var.
Litt senere gikk jeg det andre og lengre sporet. Det hadde ligget ca 3,5 time. Oppsøket var langs veien og Isi fant greit sporet og durte i vei. Hun har rimelig høy fart når sporene er så ferske, så jeg holder godt igjen og prøver å styre farten noe.
Etter å ha gått ca 700 m kom vi opp på en kolle og der stod også masse sau... De løp litt da vi kom og Isi måtte lete litt for å holde seg på sporet her.
Hun bryr seg ikke om sauene, selv om de løper, men ser det blir litt verre å få tak i sporet gjennom slike "sauefertssoner". Vi brukte noen minutter her, men kom oss avgårde igjen, på rett spor og da var det "straka vegen mot slutten" ;-)
Veldig godt fornøyd med jobben til Isi. Når hun mister sporet, som feks ved sauene, gir hun seg ikke, men sirkler og søker til hun finner det igjen. Nå er hun tilbake i god gammel spormodus ;-)
Isi går spor høyt til fjells:
Spor gjennom saueflokker er alltid en utfordring:
Her kommer Isi med en gjenstand:
Vi fant slutten og like ved var det litt vann som Isi koste seg nedi:
Her er sporloggen. Den viser at der sauen var, der brukte vi litt tid, ellers gikk det veldig fint.
Markerte da jeg gikk, både gjenstander (fant 3 av 4) og der vi traff på sau. Den lange røde loggen til høyre er veien opp: Nina`s er rød og min gul:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar