Søk etter folk under vann

Det ble en litt annerledes trening i dag. Pga en forespørsel fra familien til den padleren som forsvant tidligere i år, skal vi 4 stk til Kvitsøy på søndag for å søke i vann/ei bukt der. Derfor avtalte vi å trene med gjenstander under vann, det nærmeste vi kom folk under vann, trodde vi.... Men Ola, han overasker stadig..he..he.. Han kunne fortelle at han hadde dykkerutstyr!  Det var nesten så jeg ikke trodde mine egne ører :-))  Godt du kom ut av "dykkerskapet" Ola! Han var usikker på om han kunne komme, men i morges fikk jeg sms om at han kom og at han tok med utstyret - JIPPI!!!

Og som om ikke det var nok, så kunne Sylvelin fortelle at dattera hennes kan dykke og hun vil også hjelpe oss, slik at vi får trent på dette. Dette er jo strålende. I tillegg har vi Kjetil i Kristiansand!
Det skal nok bli noen søkstreninger ifm vann framover :-)))

Vel framme på Tjørn. Været var ganske bra, men med noen mørke skyer i horisonten. Det var ca 15 grader og litt vind.
Vi tok med oss dykkerutstyr, hunder mm og gikk opp til Merstadvatnet. Vinden var ikke veldig gunstig mtp retning, men vi fikk da til 3 søk hver etter "Oladykkermann" . Han ble utstyrt med ball og vi skulle plaske i vannet når han skulle slippe ballen og komme opp.

Isi slo fint på ham og hoppet uti vannet med stor iver. Hun svømte et stykke, mistet ferten og kom på land, men fikk den rett etterpå og hoppet uti igjen. Svømte så de siste 20 m bort der han var.

Hun slår ganske langt fra ham og svømmer her mot ham, ca 50 m vekk:

Hun prøvde febrilsk å få tak i bittet og klarte det til slutt. Ikke så lett å få tak i bittet når man ikke har beina i bakken. Hun kom inn og fikk påvise.

 Der fikk hun tak i bittet og svømmer nå mot meg:

Jeg klarte ikke å komme nedi med hånda for å signalisere til Ola, men stakk beinet nedi og plasket med det....  Han kom opp og fikk gitt Isi ballen.

Belønning:

Vi diskuterte litt hvordan Ola best mulig kunne få tak i når han skulle opp. Han hadde nemlig ikke hørt noe særlig plasking. Vi ble enige om å ta med en stein og dunke med den så nært vannet som mulig. Sylvelin og John prøvde det, tror jeg, men det funket ike så godt det heller. Så da tok vi ei sporline og festet til land. Den tok Ola med seg uti. Vi skulle dra litt i den og han kommer opp - det var planen...he..he..

Neste økt hadde vi flyttet Ola et stykke. Isi slår fint igjen og hopper uti vannet. Her ser jeg ikke så mye, for jeg er bak en haug. Jeg småløper og får tatt imot henne da hun kommer klissvåt inn med melding :-)
Men lina er jo ikke der Isi kom iland, så jeg får ikke nykket i den... Jeg tar Isi i båndet og går/klatrer bort der lina er og rykker i den, så slipper jeg Isi uti igjen, for påvisning. Da fikk hun igjen ballen.
Vi flyttet lina litt lengre bort, der sannsynligheten for at hundene skulle slå og komme opp av vannet, var størst.

Isi har fått ballen og er på vei til lands:

Vi fikk enda en kort, kjapp økt. Ola hadde nå ikke flyttet seg. Isi slår på ham og styper uti. Nå svømmer hun slik at hun kommer borti lina og Ola tror at det er meg som nykker i den...he...he.. Han slipper ballen og Isi er storfornøyd. Hun fikk jo ikke meldt da, men det var en perfekt tima belønning allikvel og det er vel det viktigste. Hun viste jo på de to andre søka at melding i vann, det kan hun.

Så gikk vi ned til hytta for å spise lunsj og tørke litt. Man blir litt våt når man holder på så nært vann/våte hunder. Før vi gikk ned, la jeg ut to gjenstander (jakke og bag) i et lite tjern i nærheten. De skulle vi prøve å finne etter lunsj.

Lunsj på terrassen:

Så var det klart for søk etter gjenstandene. Det var nok ikke så lett. Ingen av de hundene som prøvde slo på ferten av baggen. Den var fyllt med stein og lå 1/2 m under vann. Det var jo også spor i området som de ble forstyrret av. Vi flyttet gjenstandene inn mot bredden. Isi løp rett forbi uten å få ferten av den...  Da hun fant den, dro hun den med seg, først uti tjernet og så ville hun ha den på land... Jakken fant hun og ville også dra den på land, men hun tok meldingen til slutt og fikk belønning av meg. Vi får trene mer på gjenstander i vann etterhvert og gradvis flytte dem utover/dypere.

Her løper Isi rundt det lille vannet der baggen ligger:

 Her har hun fert av jakken:

 Til slutt ønsket jeg et helt vanlig funn, på land. Helen gikk oppå en haug rett bak der vi var, og jeg tok en god runde og kom inn i fertsbildet. Da løper Isi raskt bort og melder på henne. Avstanden var vel ca 200 m fra der hun slo til der Helen var.

Her er Isi nesten framme hos figuranten:

 Lek og morro:

Når hun først får ferten løper hun selvstendig og fint, og langt fra meg. Men jeg synes hun er blitt mer "klengete" og mer opptatt av meg/hvor jeg er ( i frittsøk), etter at hun fikk sykdommen tyroksinmangel. Jeg har jo også trent masse, masse rundering, og det fremmer jo ikke akkuratt selvstendighet.... Får se om jeg ikke får jobbet litt med dette på Dyranut :-)