En nydelig treningsdag i heia

På lørdag var det overværstrening (og sportrening) ved Bjerkreimsenderen. Været var flott, sol fra klar, blå himmel. Men en kald nordavind gjorde at vi måtte pakke oss inn i jervenduker under pauser og under figurering :-)

Etter å ha søkt i ca 7 timer på leiteaksjonen i uka, ville jeg at Isi skulle få endel funn i dag. Jeg gikk opp grusveien til Bjerkreimsenderen og på vei nedover igjen, skulle hun få 3 funn.
Jeg kjente litt vondt i kneet igjen i dag. Under mandagens leteaksjon hadde jeg en periode jeg verket i kneet... det gikk over og jeg glemte hele greia, men nå i de tunge oppoverbakkene mot Bjerkreimsenderen, kjente jeg litt igjen...
Vi startet søke nedover veien. Det gikk veldig greit. Første figurant slo hun på nesten med en gang vi startet. Hun måtte jobbe en stund også,det var vekslende vind pga hauger og ulendt terreng.Men hun fant Kaare i ei ur, meldte og påviste fint.

Her har Isi lokalisert figuranten på haugen:

 Kaare er funnet:

Isi i fritt søk nedover grusveien:

Ser at det å gå og søke langs vei er nyttig, også fordi hun ser ut til å være mer i "turmodus" enn når vi søker i terrenget. Det henger nok sammen med at % andelen søk i terreng nok er mangedobbel ift søk langs vei....
Får ha det i bakhodet når vi er på slike steder som her, der det faktisk er en grusvei midt i søkeområdet.
Tror også at all runderingstreningen det siste året (ifm regodkjenningsprøven/sykdom og opptreningen) har gjort henne mindre selvstendig. Hun går liksom og venter på kommando "runder"... Det er iallefall noe jeg vil trene på framover, det å øke selvstendigheten igjen og avstanden til meg i fritt søk.

Vi fortsatte nedover og fikk bratte skrenter på sidene, det flater litt ut. Så ser jeg at hun har litt fert...hun løper litt fra den ene til den andre siden og det er tydelig at dette området fører med seg fert men at vi er et stykke fra og at vinden ikke er stabil. Jeg sender henne ut på runderingslag på begge sider, uten resultat. Tenker at det må ligge noen lengre ned, så går nedover for å se om det gir resultat. Isi løper utover igjen, men snur.
Kaare informerer meg om at figuranten ligger like utenfor der vi står, men vinden blåser ikke inn mot veien i det hele tatt... Så jeg sender henne ut på runderingslag, et langt et. Og der ute, hun løper nok nesten 100 m, der slår hun og finner Bjørn bak ein stein :-)

 Kommer inn med melding:

Så fortsetter vi og siste finner hun greit oppe i en skråning på motsatt side. Det er ivertfall tydelig at selv om hun bare "lunter" foran meg på veien, så har hun nesa på, for når det kommer fert så er hun i 110 med en gang. Men hun leter liksom ikke etter ferten på samme måten som hun gjør i terrenget.

Isi på vei opp skrenten for å finne Frode:

Så var jeg figuramt og vi hadde lunsj i sola :-). Her er bilde av "parkeringsplassen"/standplass. Jeg er figurant oppi skråningen og venter på Krimp (og Bjørn):

Etter lunsj delte vi oss opp to og to. Kaare og jeg bestemte oss for å gå innover, slik at vi fikk jomfruelig terreng. Og for å spare tid på å gå fram og tilbake med hunder, så tok vi hundene med oss. Da ville det bli funn av figurant med hund, og det skal jo også hundene takle, dvs melde på.
Kaare og Speedy gikk for å gjemme seg for meg og Isi. Mens vi ventet på å starte fikk jeg Line til å legge seg ut for Isi, slik at hun fikk funn rett etter at vi startet. Det funka fint. Isi slo fint på henne etter kun få minutt i søk innover myra. Etterpå fortsatte vi innover mot der Kaare skulle være. Isi løper nå mye lengre fra meg og er helt klart i søkemodus, ift hva hun var på veien tidligere. Hun er innom meg innimellom (er det en retrievergreie??) før hun langer ut igjen og løper mellom 50 - 150 meter foran meg.

Isi i fritt søk over myrene:

Etter ca 20 - 30 minutt får Isi ferten av Kaare, på god avstand - tipper 2-300 m. Da ser jeg bare en svart prikk som forsvinner i det fjerne: 

Isi tilbake etter å ha funnet Kaare og Speedy:

 Hun melder litt på avstand når det er hunder med, så også nå, ca 10 m. Men det er helt ok å ikke gå helt inntil da. I et reelt søk vet man jo ikke hvordan en fremmed hund vil reagere. Kaare belønnet Isi, mens Speedy stod å gjødde... han var bundet litt bak i et gjerde:

Så byttet vi roller. Jeg og Isi gikk for å gjemme oss for Kaare og Speedy. Det gikk også fint og de fant oss.
Vi så at vi fremdeles hadde mer tid før det ble mørkt... så vi gjorde samme prosedyre en gang til, da på vei tilbake mot bilene bare lengre oppe i terrenget. Isi var nå skikkelig gira og løp langt fra meg. Hun slo også på lang, lang avstand og jobbet seg fint innover mot der Kaare og Speedy var. Avstanden var ivertfall 300 m fra der hun slo til der Kaare var. Hadde ikke med gps så fikk ikke målt. Hun kom inn med melding men ville ikke løpe full fart ut på påvisningen som hun pleier. Speedy hadde allerede startet å bjeffe og jeg tror hun følte seg tryggere med å påvise sammen med meg, framfor å løpe alene fram til Kaare. Helt ok det. Hun lekte med Kaare da vi omsider kom fram...

Da  begge hadde fått to økter hver snudde vi og gikk tilbake mot bilene. Jeg kjente ikke noe mer vondt i kneet heldigvis :-))

På slutten av dagen tok Aud og Helen`s Mist teigsøket. De bestod - GRATULERER!!!