Leiteaksjon i Sirdal lørdag 19 februar

En tragedie utspant seg i Sirdal sist søndag... Det har sikkert alle fått med seg via media.
Tre døde personer ble funnet torsdag 17 februar og det ble raskt klart at de hadde vært 4 personer i følget og da var det fremdeles en savnet.
Lavinehundene til politiet har vært i søk + scooterpatruljer. Vi har ingen godkjente lavinehunder her i vårt distrikt, men flere av våre godkjente ettersøkningshunder er også trent på å finne folk som gått seg bort i snøen (ikke lavine/dypt nede i snøen). Vi mener at overflatesøk på snø, der fører går på ski eller truger, er viktig for en ettersøkningshund å takle. Vi har trent på dette tidligere og da har figurantene vært dekt over med litt snø/ligget nedi små "huler" ol.

Isi prøver sleden vi snart skal sitte på med:

Vi hadde for lenge siden, planlagt å trene på akkuratt dette (overflatesøk på snø), på Tjørn i Bjerkreim, lørdag 18 februar. Men siden vi visste at det fremdeles var en person savnet i Sirdal, tok vår beredskapsansvarlige kontakt med politiet og sa at vi kunne legge "treningen" vår til området i Sirdal (Taumevasshytta) der leteaksjonen pågår. Politiet ble glade for denne henvendelsen og da var det bare, på fredagskvelden, å pakke om sekken og sjekke værmeldingen!

Yr meldte fint vær og sol, men med meldt 22 effektive kuldegrader  (nede ved Suleskard) ville det bli en kald opplevelse inne på fjellet.... Hentet beredskapssekken i bilen og pakket varme klær, real turmat, truger, ski osv. Fant fram to dekken til Isi, fleece potesokker og hvileposen. Jeg brukte Back on track dekkenet underst og huttra fleecedress over den. Regnet med at scooterturen inn til hytta/søkeområdet ville bli rimelig kald.... Og tyroksinmangelen har gjort pelsen hennes dårligere, samtidig så ønsker jeg at energien skal brukes til å søke, ikke til å holde varmen.

Tidlig lørdag morgen, kl 06.00 ringte klokka. Så var det å gjøre seg klar. Vasket ikke fjeset! (Lars Monsen anbefaling når man skal ut i kulda).... og smørte meg inn med vinterkrem + solkrem oppå der...
Så pakke på seg "ørten" lag med ull..... Underst en "mammelukk" i ull ( halvlang underbukse i ren ull), to par ullsokker, janus longs i 100% ull, så en tykk og varm ullfrottelongs og til slutt en tykk vinterbukse. Oventil, først nettingtrøye i ull, så en tykk ullfrottetrøye og en varm fleecegenser + en tykk dunjakke.... så ut som rene "teletubbien"...he...he...   Måtte hive av halvparten igjen pga kjøreturen.... God og varm lue og gode varme sko er også en forutsetning for å ikke fryse.

Kl 06.45 var vi på vei. Møtte de andre (Aud, Kaare og Bjørn) på Ålgård.

På vei oppover mot Hunnedalen tidlig lørdags morgen:

 I Hunnedalen var det masse snø:

Da vi kom fram til parkeringsplassen ved Suleskard, var det masse folk i sving med snøscooterne, sekker, søkestenger osv, osv.  Blir like imponert hver gang. At så mange folk bruker sin egen fritid og arbeidstid til helt frivillig å lete etter savnede personer. De frivillige organisasjonene (Norske redningshunder, Roverne, Norsk Folkehjelp, Røde kors, Øvre Sirdal leitegruppe) er utrolig viktige for redningsinnsatsen i Norge. Det er helt rått og veldig fint å få være en del av!

Det var 16 kuldegrader her nede, så oppe på fjellet, regnet vi med det ville være ca 20 kalde + ev vind.... Brrrr...

Aud og Kaare gjør seg klare:

 Bjørn er snart klar:

Masse folk i sving. Alle fotmannskapene skulle søke med søkestang ned i alle skavler/forhøyninger rundt vatnet der de tre andre ble funnet. Her er det tidligere søkt med lavinehunder, scootere og helikoter.

 

Vi fikk hver vår scooter med slede. Folka fra Øvre Sirdal leitegruppe var flinke sjåfører. Ingen av hundene hadde kjørt scooter tidligere, så dette var spennende.

Isi oppi scootersleden for første gang:

Fotograf Kaare:

Aud og Odin:

Bildet er fra NRK Rogaland::

Det gikk veldig bra, det humpet godt da... baken var ganske mørbanket og det var nok Isi også, som for det meste lå ned på sleden. Hun var rolig og fattet. Hun har jo vært mye i båter (bl.a små som humper..) og helikopter og hun er veldig miljøsterk, men dette med scooter er en ny opplevelse, som jeg synes hun taklet utrolig bra :-))  Ja, alle hundene var skikkelig flinke.
Det verste var oppoverbakkene, da sklei jeg nedover og måtte pinnholde meg med en arm mens den andre pinnholdt på Isi så ikke hun skulle skli nedover/bakover. Og det var KALDT!!! Isi var helt rimfrøsen i bartene og jeg var iskald i beina... Det kom seg heldigvis da vi begynte å gå.

Etter en 1,5 mil lang scootertur ankom vi Taumevasshytta. Fikk plassert Isi oppi varmeposen og gikk for å få opplysninger.

 Her får vi område utdelt. Bildet er fra NRK Rogaland:

Vi planlegger søket, bildet er fra NRK Rogaland:

Snart går vi avgårde, siste avklaring om retningen

bildet er tatt av Stavanger aftenblad:

 Vi fikk utdelt områder sør for hytta. En av scenarioene er at fjerdemann i følge hadde gått videre for å finne hjelp og at han i uværet lett kunne ha gått forbi hytta og videre sørover.
Det var et flott vær, steinkaldt, men sol og etterhvert som den kom opp ble det varmere. Da ble dunjakken skiftet ut og ullfrottelongsen måtte av....
Det er jo herlig når sola kommer fram og hvite topper og fjell glitrer i snøen, men det kom liksom litt i bakgrunnen og jeg kunne ikke helt nyte været, samtidig som vi lette etter et dødt menneske og kikket etter ski/staver el annet som kunne stikke opp av snøen. 

Isi søkte først med begge dekkena på seg, men etterhvert tok jeg av fleecedekkenet. Potesokkene hang fint på hele dagen!
Det var et vanskelig søk. Det var jo veldig kaldt, selv om sola kom og varmet noe. Det var faktisk omtrent null vind... så vi gikk veldig seint. Godt for oss uten vind ("mindre" kaldt da....) men vanskeligere for hundene.

Isi i søk:

 

Det var trugene som ble med opp og siden vi måtte gå sakte og litt opp/ned skavler, så var det et lurt valg. Vi fikk lånt hver vår søkestang av leitegruppa. Heldigvis var det såpass hardt at hundene klarte seg ganske bra oppå snøen. men ser at farten til hundene også går ned, ivertfall ser jeg at Isi ikke løper like mye når det er slike forhold (og man har på seg to dekken...). Men det var en fordel at det gikk seint for hvis mannen lå under snøen krever det mer av hundene for å få tak i ferten, samt at vindforholdene var vanskelige. Det var i tillegg et veldig kupert terreng, så det var ganske tungt å gå, selv om vi holdt oss mest oppå skaren.
De andre omkomne ble funnet oppå snøen, kun ei ble funnet med litt snø over seg utpå vatnet, så den siste vi leita etter kunne også ligge oppå/delvis oppå snøen eller bak en sten, nedi ei grop ol. Vi brukte jo våre øyne også og kikket overalt etter ting som kunne tyde på ski/staver som stakk opp av snøen.

Vi gikk parallellsøk og etter ca 1 times søk møttes vi ved ei hytte for en pause, litt lunsj og videre planlegging av søket. Nå fikk jeg endelig gnidd litt på den ene foten, som fremdeles var kald... Det hjalp + jeg la på en varmepose, slike små som gir fra seg varme når man gnir på dem. Kaare overtok posen etterpå, han hadde også en kald fot.

En liten pust i bakken, Fotograf Kaare:

Etter pausen delte vi oss og gikk to og to. Aud og Bjørn gikk inn en dal mot scooterløypa og videre langs den opp mot hytta, mens Kaare og jeg gikk opp på et fjellplatå og videre vestover for så å vende nesen mot Taumevasshytta igjen.
Vi var tilbake ved Taumevass etter ca 3,5 time i søk.

Vi stallet opp hundene utenfor i sola. Godt Isi har trent på å ligge inni denne hvileposen tidligere:
(Fotograf Kaare)

Og så gikk vi inn for å spise en "real turmat" pose... nam, nam den smaker godt når man er sulten.
Vi fortalte hvor vi hadde søkt og hvordan ting hadde vært der ute. Politiet var fornøyd med vår innsats og hadde ikke noen flere områder de ønsket at vi skulle søke i. Det er mange fotmannskaper ute nå, som stikker søkestenger i mange skavler ol. Samt at også scooterpatruljer sjekker langs vinterløypetraseen. Vi fikk da tid til å trene litt også og politiet sa vi kunne ta et område vi ikke hadde vært i, litt lengre sør.

Kaare gjemte seg for Isi og da hun fikk ferten av ham fikk hun jammen farten opp :-) Fin melding og påvisning. Det var fint for hundene å få et funn nå på slutten av en hektisk dag. Nå var det bare scooterturen tilbake igjen som ventet. Den gikk også fint og ca 17.30 var vi nede ved bilene igjen.

Isi og jeg på vei for å finne Kaare:

Isi har ferten av Kaare og er her på full fart mot ham :

Hun har tatt meldingen og er på vei for å finne meg:

 Påvisning:

Vi er også blitt behørlig fotografert i ulike avisers nettversjoner, og vi så et glimt av Odin og Isi på TV2 nyhetene.
Stavanger aftenblad    NRK Rogaland

Det var en lærerik lørdag og vi fikk prøvd ut noen nye aktiviteter og ikke minst fått prøvd ut at kunnskapen jeg har om å kle meg (og Isi) for kaldt vær, fungerer bra!!!
Det som hadde vært interessant å finne ut av er feks hvor mye fert er igjen i en gjenstand/klesplagg etter at de har lagt ute i snø og kulde i flere dager. Hvis vi hadde fått lagt ut endel klesplagg/sekker el lign og latt dem ligge der i en ukes tid, for så å se om hundene får ferten av dem, ev hvor mye nærmere må vi være enn vanlig ol. Får prøve å finne utav dette i løpet av den vinteren som er igjen :-)  Er det andre som har erfaringer her, så del dem gjerne :-))

Og husk fjellvettreglene  alle dere som skal på tur i vinterfjellet. Været snur raskt fra "himmel" til helvete - SNU I TIDE!!!!