Sporgåing i 3 timer!

Lørdag var vi på Tjessheim for å gå spor. Det var oppholdsvær og ca 6 grader da vi la ut spora. Men mens vi ventet ble det kaldere og det begynte å regne og blåse...
Helen la ut spor til Isi og underlaget er vanskelig for vi trener lite på så kort gress... Dette er utmarker/beitemarker og det var mye is og vann i bakken og i tillegg kom vinden og regn/sludd. Alle hundene sleit skikkelig med sporene i dag og det er vel sannsynligvis noe med underlaget og værforholdene som var ugunstige.
Vi gikk sporene da de hadde ligget i 3 timer. Isi sleit allerede fra start. Det var to skritt fram og så en stor sirkel rundt omkring. Fant fort ut at dette ville ta laaaaaang tid, og det fikk jeg rett i :-)

 Gro (søstera mi) tok bilde av oss i starten:

Hun gikk mest med lina løs, for det gikk utrolig seint. Jeg stod og ventet og ventet og Isi sirklet og sirklet... Til tider lurte jeg på hva hun egentlig holdt på med... Vi hadde jo sett hare når vi la ut spora, men at det skulle bli så mye sirkling av det, det trodde jeg ikke. Og det var det nok heller ikke, for sporloggen viser at vi har fulgt sporet store deler av det. Det gikk bare så seint at jeg trodde en stund at alt bare var "tull"... men så var det små glimt innimellom der jeg var sikker på at hun gikk spor, i to meter.
Vi fant ikke de tre første gjenstandene, selv om vi har vært i nærheten av de. Men da vi fant vår første gjenstand ble jeg faktisk litt imponert. Da hadde vi kommet ca halveis (1 km) og hadde brukt ca 1 time... (uten å finne gjenstand, da begynner man å lure bittelitt).

Vi snirklet oss videre, jeg har faktisk aldri opplevd maken til snirkling... Vi fant i alt 4 gjenstander, men slutten fant vi ikke. Rett før slutten hadde Helen tatt en bue oppover i terrenget for å få vinden i ryggen. Her var jeg ca 40 m fra slutten, Isi kanskje nærmere? Se på sporloggen. Min logg er jo der jeg gikk og Isi gikk mye mye mer enn det vi ser på loggen. Hun var til tider langt fra meg. Da vi hadde passert slutten uten å finne den, fant Isi sporet igjen og fulgte det oppover mot en port. Etter litt fram og tilbake gikk vi opp til porten og siden jeg var sikker på at slutten fremdeles lå foran oss, så krysset jeg marka nedenfor grusveien flere ganger. Her hadde Helen gått oppe på grusveien. Ikke rart Isi ikke fant noe spor nede på marka, der var jo ikke noe spor der... Godt å vite at hun ikke har krysset over sporet, uten å fange det opp ivertfall. Jeg trodde jo det da jeg krysset opp/ned der. Hun var sliten nå, vi hadde gått spor i nesten 3 timer, så jeg tenkte at det muligens var derfor hun ikke fant "sporet". Samtidig var jo sporet nå blitt både 5 og 6 timer gammelt... til slutt, etter 3 timer gav jeg opp, Klokka var halv 5 og vi begynte å gå halv 2 :-). Jeg regnet jo med at noen ventet på meg nede ved bilene, noen som begynte å bli en smule utolmodig... regnet jeg med. Vi venter alltid (en ivertfall), til alle er trygt tilbake ved bilene. Det var Gro som var den "heldige" og som måtte vente på meg. Hun og Maja var gått for å se etter oss, så jeg traff henne på slutten.

Gul er Helens spor, Grønn er mitt. Hadde vi hatt gps på Isi hadde det sett litt annerledes ut ja.... jeg stod mye i ro når hun sirklet og lette, det hadde blitt litt av et sammensurium av en logg det ja:

Da jeg så sporloggen ble jeg i litt bedre humør. Isi har gått spor store deler av sporet og at slutten glapp var jo bare et arbeidsuhell, vi var så nært.... og så fant vi sporet igjen på andre siden av gjerdet/gjerdeklyveren.
Det grønne der jeg har gått opp/ned langs vannet, var der jeg lette etter sporet igjen, men Helen hadde jo allerede lagt ned slutten og gikk tilbake langs den stipla linja/grusveien rett ovenfor der jeg gikk.

Nå ligger en sliten Isi og snorker.... ;-))