Flere gamle spor

Ferie i hytta på Tjørn inspirerer meg til å trene på gamle spor. Man har sporterrenget like utenfor hyttedøra og det er jo perfekt!

Kom opp lørdag ettermiddag og la ut to spor. Et som ble 2 km og et veldig kort. Planen var å ta det lange formiddagen etterpå. Men i løpet av natta fikk jeg utkalling til leiteaksjon og fòr avgårde i 05 tia på morgenen. Var ikke tilbake før i 16 tiden søndag, og selv om jeg (og Isi) var ganske trøtte, hadde jeg lyst å prøve det lange sporet. Alternativet var å sovne i sofaen... og det var veeeeldig fristende, spesielt når det så slik ut her oppe:

Men så hadde jeg også lyst å teste ut Isi litt. Hun var jo tydelig sliten etter 12 timer på farten og 7 timers søk, bla 3 timer`s søk i båt... Og dermed ble det til at jeg ville prøve på sporet. Det var nå blitt 24 timer.

Det startet veldig bra og Isi dro på oppover i lia. Hun gikk over første gjenstand, den så jeg som en våt klump i lyngen... (en pastilleske), det hadde vært tåke omtrent hele døgnet  + litt regn.
Det gikk veldig bra videre og. Noen få ganger litt sjekking, men hun holdt bra tempo, så bra at jeg fikk filmet litt... det går an nå når hun ikke går altfor fort.

Film fra starten: 

Her er hun i fint driv:

Da vi hadde gått ca 1 km kom vi til der jeg hadde laget en felle for henne. Jeg hadde gått tilbake ca 10 - 15 m i egne spor og så vinklet opp mot venstre. Isi kom til der sporet stoppet, men erfaringsmessig på gamle spor, vil jo ferten forsvinne litt for så å dukke opp litt lengre framme. Så Isi gikk noen meter forbi punktet, men da sporet ikke "dukket opp" igjen, begynte hun å sirkle bakover, slik hun pleier. Det tok tid, for hun var nå ganske langt fra vinkelen. Tror vi brukte ca 5 minutt til hun fant sporet igjen. Tok en dobbelsjekk for å se om hun gikk tilbake dit hun fant det og det gjorde hun. Gikk over den gjenstanden også, men den fant jeg...

Film fra "fellen":

Da vi kom opp på heia kom også tåka og jeg hørte sau i nærheten, men så ingen. Etter at Isi fant sporet igjen fulgte hun det veldig bra, selv da vi kom inn på stien, som jeg så det var ferske sauespor på, fulgte hun den og vinklet helt rett ut fra stien etter å ha fulgt den ca 50 m. 

Hun apporterte neste gjenstand og etter den, var det strake veien mot slutten. Her var det skikkelig drag i lina. Bra jobba selv om hun var sliten. Vi gikk fornøyde tilbake til hytta. Det andre sporet orket jeg ikke tenke på, det fikk bare ligge....

Sporloggen:

Så var mandagen kommet. Jeg ventet på søstera mi og familien hennes. Da kom jeg på det korte sporet som lå like over veien... Hvor gammelt var det nå blitt... etter litt "hoderegning" kom jeg fram til at det var nesten 2 døgn... Hmmm... var det vits å prøve. Isi har sjelden gått over 24 - 26 timers spor. Men inspirert av Marianne og Oliver i Trøndelag, som nå går 3 døgn gamle spor, fant jeg ut at jeg ville prøve. Gikk det ikke så var jo ingen skade skjedd, da måtte jeg bare øke tiden etter 24 timer - litt mer gradvis.

Gikk mot starten og Isi satte nesen nedi og virket ivrig. Jeg stoppet henne, ville ha henne helt rolig før vi begynte. La henne i dekk der jeg mente sporet gikk og ventet litt... hun kikket på meg og klynket... jeg ventet, hun fikk bare bli roligere før vi startet... Så roet hun seg og jeg sa "søk spor" og tenkte at dette blir vel "surr rundt en stund"... Men Isi satte kontant nesen nedi der hun tidligere hadde hatt den... og durte!!! avgårde. Hva...???  Var ikke dette sporet 43 timer da...?   Hun gikk ivei, veldig målbevisst og jeg måtte faktisk sjekke med gpsèn (noe jeg omtrent aldri gjør før etterpå), og joda, hun var jammen rett i sporet!!!!   Og draget i lina var det ingenting å si på. Det virket som om det var godt med fert igjen og etter ca 150 m fant hun slutten. Jeg var mektig imponert og det er tydelig at når forholda er riktige så er ikke 2 døgn gamle spor noen sak.

Her er sporloggen:

Satser på å prøve dette mer i løpet av ferien her oppe.