Leiteaksjon i Frafjordheiene

Onsdag kveld gikk alarmen. En dame på 45 år og hennes sønn på 19 år, var ikke kommet tilbake fra tur i Frafjordheiene. De skulle gå fra Mån, der bilen stod, og opp til Langavann i Sirdal og så ned igjen til Mån.

5 ekvipasjer fra NRH, samt flere lag fra røde kors og folkehjelpen ble fordelt og gikk på stier innover heia.
Det hadde vært et forferdelig regnvær, med tordenbyger, masse, masse regn og da vi kjørte oppover Hunnedalen lå tåka tett på toppene....
Ingen hundefører ble sluppet ut alene slik forholdene var i heia nå. Vi fikk hvert vårt lag med oss og det var betryggende. Men John og Ola fikk ingen lag med seg, men de gikk sammen om kvelden/natta, inn til SAndsvannhytta og skilte lag dagen etterpå. Pga dårlig dekning og at nødtelefonen på Sandsvann var ødelagt, fikk de ikke beskjed før dagen etterpå om at de savna var funne.

Var framme i Hunnedalen litt over 21.00 og kl 21.45 var alle på "mitt" lag klare og vi la i vei oppover mot Blåfjellenden. Det er litt over ei mil inn dit, tror gpsèn viste 1.1 og da er ikke høydemetrene tatt i betraktning, og de er det noen av..., for å si det mildt. Spesielt bakken opp fra veien er hard, og i andre enden er bakken opp fra hytta knallbratt. Fikk litt tunge bein oppover der ja, kanskje mest fordi vi starter med kalde muskler og så plutselig "rett opp", uten å ha blitt varme først... Det er alltid lettere å ta bakkene når beina er varme :-))

Det var 3 folkehjelpere som var med meg. Sylvelin og 3 fra røde kors var gått oppover samme vei, litt før oss. Ola og John gikk fra Lortabu og inn mot Sandsvannhytta og deretter mot Langavann og Blåfjellenden og Bjørn med hele 5 røde korsfolk gikk fra Mån mot Blåfjellenden.

Det er nydelig her ved Blåfjellenden, når det ikke er tåke og mørkt...:

Jeg snakket litt med "laget mitt" før vi gikk og fortalte litt om hvordan hunden søkte og at de måtte holde litt avstand slik at Isi fikk jobbe i fred. Underveis ville jeg ta noen stopp og blåse i fløyta og så lyttet vi alle mann, både hund og folk. Isi blir ganske skjærpet av dette, for vi har trent på fløytebruk og rop om hjelp.
Jeg anså at stien fra Blåfjellenden og ned til Hunnedalen var et aktuelt søkeområde. Vi visste jo ikke om de hadde gått mot Mån eller om de pga vær og kortere rute, heller valgte å gå ned mot Hunnedalen.

Lagene fra folkehjelpen og røde kors hadde med seg satelitttelefoner og de kom godt med. Det var ikke dekning i det hele tatt, heller ikke ved veien, slik det pleier. Det var visst noe galt med den nærmeste masta....

Det ble en lang tur, for tåka og mørket gjorde at det ble vanskelig å gå, vanskelig å finne stien innimellom og vanskelig å komme seg over stryk og elver. Tror vi hadde hatt problemer med å finne og følge stien hvis vi ikke hadde hatt gpsèr.... da hadde vi ivertfall brukt enda mer tid.
Jeg fikk låne klatresele og redningsvest i tilfelle vi måtte fire oss over elver.... så vi var godt sikret. Jeg bar også på Isi sin redningsvest, så sekken var ganske tung.

Isi hadde jo et lag + Sylvelin med hundene, foran seg hele veien. Så hun var stadig oppe med hodet og fikk ferten av disse/sporene foran oss, samt at hun fulgte sporene dems når de hadde tatt noen avstikkere vekk fra stien.
Et par ganger der hun tok litt ut, men ikke i stiretningen, og derfor sendte jeg henne opp på topper i den retningen for å se om det var noe. Men hver gang så dreide hun fram og nedover mot stien foran oss, så det var nok fert fra de 4 foran, siden stien slynget seg litt.
Planen var at laget til Sylvelin skulle gå til Blåfjellenden og så videre mot Langavann. Vi skulle gå fra Blåfjellenden og mot Mån.
Da vi nærmet oss Blåfjellenden, tok vi kontakt for å høre om de andre var framme. Vi var veldig spente på om de savna var på hytta der. Og andre gangen vi tok kontakt fikk vi den glade nyheten om at de savna var på hytta!!!  Jubel i laget da ja :-))   Og fordi vi hadde med oss satelittelefon, fikk vi gitt beskjed til ko (og de til de pårørende) om at de savna var funnet.
De lå godt og sov da røde kors vekket dem + alle andre på hytta, i 01.30 tia på natta....
Vi kom fram 30 minutt etterpå og etter å ha spist litt gikk vi og la oss. De tre fra folkehjelpen gikk tilbake samme natt, men Sylvelin, jeg og de 3 fra røde kors ville overnatte i hytta. Klokka var mye ( 02.30 tror jeg) og jeg var ikke særlig trøtt..!!!  Men fant senga og det var uansett godt å hvile slitne bein. Ble ikke særlig med søvn...og kl 08.00 stod vi opp.

De "savna" hadde prøvd å gå fra Blåfjellenden og mot Mån slik planen var. Men pga alt regnet og den høye vannstanden og strykene, kom de ikke over elva. Og da var de nesten helt nede ved Mån. Det hadde vært skikkelig surt å snu, men det måtte dem. De gikk tilbake til Blåfjellenden. Så hadde de tenkt seg videre derfra og ned til Hunnedalen torsdag.

Her er ei anna elv i Sirdal, slik så det ut etter tirsdagens regn. 

Og på fjellet var det nok ikke bedre:

Det ble avtalt at vi alle gikk samlet ned dagen etterpå og det var de glade for. Også to Tjekkere slo følge med oss, så det var litt av en gjeng som la ut torsdag formiddag. Det var ennå tåke men det lettet mer og mer og det var jo lysere nå, så stien var mye enklere å se. Vi brukte 1 time kortere tid enn vi gjorde natta før.

Jeg hadde faktisk glemt å ta med tablettene som Isi skal ha to ganger pr dag.... De får hun for å holde tyroksinnivået jevnt og høyt nok. Jeg hadde tatt en annen sekk, og der var det ikke reservetabletter. De er der nå! Det gikk allikevel greit. Hun hadde ikke fått tyroksin siden onsdags morgen, så jeg syntes hun var litt slakk på vei ned, men plutselig så løp hun foran igjen og virket helt fin. Det tar kanskje lengre tid enn 1 døgn før virkningen er redusert?

Vi var nede ved Høgaleite ca kl 13. Røde kors hadde mannskapsbil og kjørte de to "savna" + hunden deres, tilbake til der de hadde bilen sin. De to Tjekkerne (som var geologer... liker seg nok godt oppi "steinura her ja), fikk sitte på med oss nedover, de var på haiketur i Norge, og skulle til Stavanger.
Det var godt å komme hjem og få lagt seg og slappet av. Sovnet vel i 16 tiden og sov godt etpar timer :-))