Figurant gått "under jorden"

Lørdag var vi 10 stk som dro til Tjørn for å trene. Været var fint, sola kom og da kom varmen også :-)

Jeg ville trene overvær og så et spor på slutten av dagen. Bjørn Erik og jeg la ut spor for hverandre først og så var vi med på Gro Elin og Ritva sin rundering.

Herlig å være figurant i dette været og med den utsikten:

Gro Elin, Ritva og Bizzo på vei mot bilene:

Isi og jeg fikk et teigsøk, der to figuranter (Gro Elin og Ritva) var gjemt på ukjent sted. Det var god vind, men den snudde litt innimellom som vanlig... Derfor ble det en kombinasjon av fritt søk og runderingsslag. Greit å sende hunden opp og ned bakker, så slipper man all travingen selv. Isi lot seg fint styre og jobbet selvstendig på frittsøket.

 Et langt og flott runderingsslag nedover mot vannet.

Slik fikk jeg dekket hele myra nedenfor oss, og slapp å gå ned selv:

 Hun stoppet opp litt halveis nede og snur seg for å se om jeg kommer. Jeg fikk et tips fikk av engelske instruktører fra SARDA Lake distrikt. Det var å "gå" på stedet, mot hunden. Bevege armer og bein. Da tror hunden at du går mot den. Kom på å bruke det tipset i dag, og Isi lot seg lure...he..he.. og fortsatte nedover.

Det var gøy å trene igjen, har bare gått noen gamle spor siden midten av juni, bortsett fra søk ifm leteaksjoner da. Og i sommer har det vært mange leiteaksjoner. I løpet av 4 uker har vi vært i søk 3 ganger og 3 ganger var vi klare, men aksjon avblåst før vi kom oss avgårde.

Isi søker selvstendig i steinura:

Etter ca 20 minutt i søk ser jeg at Isi setter nesen nedi bakken og durer avgårde.. Jaha - her er det spor, tenker jeg. Går rolig etter og hun fortsetter opp på en haug. Surrer litt rundt oppå der og etter en stund kommer hun med melding.

Titt tei!
Her har hun funnet Gro Elin nedi bakken... men hvor er Isi? Ser bare enden på lina.

 Fint gjemmested:

Vi fortsatte for å finne Ritva og etter kun kort tid får Isi en kjempesterk markering. Hun tverrsnur og fyker avgårde. Litt etter kommer hun med melding. Hun er varm og vi står like ved vannet. Ser at hun dreier ned mot vannet. Velger å IKKE rope på henne. Ser dette som en fin mulighet til å få sjekke hva hun gjør, og det er jo ikke alltid jeg kan se henne og avbryte ev bading/drikking.

Hun hoppet uti og det så ut som om hun stappet snuten nedi. Ville hun slippe bittet nå? Ville hun ev ta det opp igjen?

Men hun hadde ikke sluppet bittet, flinke Isi:

Vet ikke om hun klarte å drikke med det i munnen, men hun slapp ikke - veldig fornøyd med det. Selv om hun hadde sluppet og ikke tatt det opp igjen, er jeg helt sikker på at jeg ikke hadde fått henne i søk igjen. Hun hadde løpt tvert bort til figuranten og meldt på ny. Det fikk jeg smertelig erfare på en runderingsprøve en gang, der hun ikke fikk tak i bittet... og til slutt kom hun inn. Men ut igjen på andre siden ville hun ikke, hun løp ut til figuranten igjen, men da hadde jeg jo allerede strøket...

Her vanker det godis: 

Vi hadde så en deilig lunsj i sola:

 Etter lunsj var det litt mer rundering for de andre. Klokka 16 var det tid for å ta sporet til Isi. Jeg visste hvor sløyfa var, men ikke så mye mer. Det er spennende med spor der man ikke vet noenting. Da lærer man å stole på hunden og jobbe sammen som et team.

Sporet var blitt ca 4,5 time gammelt og Isi startet bra. Jeg gikk med henne i lina langs veien nedover mot sporet. Tenkte å teste om hun fikk med seg utgangen uten at jeg ba henne søke, så jeg fortsatte mot sløyfa som hang like ved veien. Isi markerte fint på sporet da hun gikk forbi og jeg slapp bare båndet og hun undersøkte retningen et lite stykke før jeg ropte og fikk på henne sporlina. Så forsatte vi oppover haugene. 

Apport av gjenstand:

Det gikk ganske lenge før hun fant gjenstand så der har vi nok gått forbi noen. Lot henne gå endel løs, med lina hengende. Spesielt i områder der hun undersøker/sirkler og i nedoverbakker, over urer og andre steder der det kan være risikofylt å holde i ei line...

Mot slutten kom vi over en haug med endel fjellunderlag. Like etter ble det stopp, Isi var løs i lina og sirklet og sirklet, prøvde ut flere retninger, men vi kom ikke videre. Jeg var på vei tilbake opp på fjellet for å se om vi kunne finne igjen sporet der oppe. Snudde meg for å rope på Isi, men ser at hun jobber med noe. Men hun har høy nese... Ja, ja det var jo et ferskt spor, så kanskje hun fikk overvær av det?  

Jeg gikk litt nedover og hun fortsatte å jobbe med et eller annet på overvær. Opp en bratt, bratt bakke, der jeg måtte dytte henne i baken...og der oppe fant hun slutten. Da skjønte jeg at det var den hun hadde fått overvær av... Forsåvidt greit at hun jobber og følger opp overvær også, selv om det beste hadde vært å ikke gå av sporet i utgangspunktet. Men oppå steingrunn kan det nok være vanskeligere å holde seg på sporet.

Sporet var ca 1 km og vi fant 3 av 5 gjenstander.

Varmt...

Oppå her mistet Isi sporet:

Her er sporloggen:

Dro innom Marit på Vikeså etterpå. Hun er veterinær og hundekiropraktor. Isi får litt forebyggende behandling og hun har hatt litt stiv nakke, som er blitt bedre. I dag fikk hun løst opp en "knute" eller noe slikt, for vi hørte tydelig en kneppelyd når hun behandlet framfoten/skulderen.

I dag var hun også litt stiv i venstre skulder. Om det skyldes noe som har skjedd nylig vet jeg ikke, men får følge litt med om hun har kortere skritt på venstre framfot og ev ny behanling om en måned. 

Ellers merker jeg at den "kneppelyden" Isi har hatt, i "alle" år, når hun reiser seg opp, nå er omtrent borte!!!  Hun har jo ikke haltet eller vist andre tegn på ubehag, og lyden høres ut som det gjør på meg når jeg strekker meg... men noe har tydeligvis "løsnet" og det kan jo bare være av det gode :-))

På vei hjem møtte vi denne bølingen, som så på veien som sitt område...: