Meldingstrening og speedrundering

Onsdag var lag 2 i Vigreskogen. Der kommer vi ikke inn porten med bilene lengre, men skogen er fortsatt flott å bruke :-)
Kvelden startet med oppholdsvær, litt vind og fin temperatur, men i løpet av kvelden kom et skikkelig uvær, med vind og masse regn... heldigvis var vi nesten ferdige da. Nå gjelder det bare å huske hodelykta neste onsdagstrening.... det blir mørkt kl 20 nå... :-( 

Isi startet med å være demohund ift apporteringstrening og meldetrening. Etterpå tok vi en kjapp økt i "valpeskogen". Kun funn (ca 10 - 12 tror jeg) og rett i lek på de fleste slaga (speedrundering). Isi løp i stor fart og hadde fine slag med god framdrift. På de to siste hadde hun melding og det går helt strålende å kombinere rett i belønning og melding i samme økt.
Hun ser på figurantene i 3 sekunder og kommer det ingen belønning tar hun bittet og fyker inn. De 3 sekundene er egentlig veldig greie å "ha". Det har ivertfall i Isi sitt tilfelle, forebygget avstandsmelding og feilmeldinger, det er jeg ikke i tvil om. Dvs det er jo ikke sekundene som forebygger.... he..he.. men det at hun får gå såpass ofte rett i lek ev en godbit før melding, gjør at hun alltid går helt inntil (når det er mulig) og siden hun har en mulighet for rett i lek/belønning, så tenker hun ikke på å ta bittet før hun har sjekket muligheten for belønning først.

Et tidligere bilde der vi trener melding i Vigreskogen:

 Melding i myra, ved Bjerkreimsenderen:

Må også si at hvis hunden har problemer med å ta bittet, dvs bruker lang tid hos figuranten før den tar bittet, så tror jeg ikke at denne metoden er den rette. Ivertfall ikke før meldingen er sikrere/raskere.
Det kan gjerne bli mer konflikter av det, enn det forebygger. Man ønsker jo at hunden skal ta bittet med en gang og ikke surre rundt og finne på andre ting, før meldingen.

Her trenes det på momentet "Vis" , som er  trinn 1.

Dette er Myra til Siv som var på laget mitt på Voss:

Det å trene mye innkomsttrening kan være lurt i så fall. Da går hundefører, figurant og hund ut i terrenget/åpen plass ca 10 - 20 m ut i starten). Fører går inn til midtlinja stiller seg opp, figurant holder løsbittet foran hunden som selv må ta det opp og løper inn, avleverer og får påvise.
Det å dele opp øvelsen og trene delmomenter har jeg STOR tro på, i de fleste sammenhenger. Skulle hunden i denne situasjonen f.eks slippe bittet, er det mye enklere å feile hunden (stoppe den og gjøre øvelsen på ny), enn hvis hunden først har hatt et nydelig søk, finner figuranten, tar raskt bittet og returnerer, MEN så, 2 m før fører, slipper den bittet for å snuse på noe f.eks. Da vil man jo ikke få belønnet det flotte søket, hvis man avbryter og det fører til at mange tar "snarveier" og gjør seg selv bjørnetjenester, ved å la/oppfordre hunden til å ta løsbittet opp/komme inn ol for så å la hunden få påvise. man skal ikke gjøre dette mange ganger, før de fleste hunder skjønner tegningen = man kan slippe/surre/snuse, ta opp bittet igjen og allikevel få påvise. Dette synes jeg er slurvete trening og det finns andre og bedre måter å gjøre dette på!
Bare i sjeldne tilfeller tror jeg får man en god og stabil bringkobbelmelding ved å være slurvete i innlæringen (eller i den videre treningen for den del).

Her trenes trinn 2, kun innkomst fra figurant (som sitter 10 - 20 m ute i terrenget, helt åpent).

Dette er Siba til Kent i Kristansand: