Leiteaksjon på Hellestø

Torsdag kveld, rett før leggetid (selvfølgelig)... ringte alarmtelefonen. Da var det bare å ta etpar jobbtelefoner mens man gjør seg klar. Jeg har heldigvis stor forståelse på jobb for at jeg innimellom må ta fri for å lete etter savnede. Det er faktisk GULL verdt, for jeg slipper å ha dårlig samvittighet når jeg ikke møter opp på jobb. Så TUSEN TAKK styrer Rita (og Stavanger kommune) som jeg synes legger godt tilrette for oss frivillige :-))

Denne gang var det et søk på Hellestøstranda, en av de mange sandstrandområdene i nærheten av Stavanger.
Ola og jeg var i søk, og Paul (OL) var i ko.

Teigen min var en liten skog et lite stykke fra parkeringsplassen. Jeg har gått mye tur i området, så jeg visste at det var en liten skog der, men hadde ikke vært inni selve skogen. Turene der ute blir helst i sanddynene og/eller på selve stranda  :-)

Og skogen var tett, skikkelig tett, tett, noe av det tetteste jeg har "kravlet" rundt i, faktisk...
Noen få åpne områder, noen stier inn og ut av området og resten var kratt, nedfallstrær, "stikkebusker", enda tettere kratt/trær. Det kan ikke ha blitt skoget der på minst 100 år...
Det var en liten trekk langs stranda, men inni denne skogen var det omtrent "dødt". Litt trekk i de åpne områdene. Det ble å tråkle seg på kryss og tvers inni der. Følge stier der det var det, følge andre åpninger, sende Isi inn i de tetteste områdene og selv måtte jeg krype endel for å komme fram/ut av et tett parti. Det var mye fram og tilbake også, da jeg ikke kom videre og måtte snu... Ikke så lett i mørket å se at den åpningen man går i plutselig tetter seg til på alle kanter...  Interessant søk egentlig.

Isi gjorde en kjempejobb under vanskelige vindforhold. Hun løp hit og dit og også der jeg sendte henne løp hun fint. Vi tok noen små pauser, for det var en varm natt, ca 14 grader og ikke vind inni skogen. Jakken måtte fort av og jeg gikk bare i trøya + vesten. Isi peste også endel og det var ikke noe vann inni her. Vi delte litt av det vannet jeg hadde med meg.

Her er sporloggen. Synes jammen jeg fikk dekt området godt og med tanke på at Isi også ble sendt der jeg ikke kom fram, så ser denne sporloggen bra ut. Det viser hvor tett det var og hvor mye vi måtte tråkle. Området var ca 250 x 200 m og aldri har jeg vel brukt mer tid (ca 2 timer) eller så mye tråkling, på et så lite område:

 

Synes profilen på terrenget var litt artig. Sjelden at vi på aksjoner er kun 15 - 20 m.o.h. som høyeste punkt:

Litt før kl 01.00 fikk vi den gledelige beskjeden om at den savnede var "funnet" på SUS. Hun var blitt funnet tidligere av turfolk og ble da sendt til sykehuset. Da returnerte vi tilbake til bilene. Paul var grei og la seg ut slik at Isi fikk et flott funn på vei tilbake mot bilene. Vi gikk da i sanddynene og hun fikk fert av ham på flere hundre meters avstand. Det var jo åpent og god vind her. Det ideelle hadde vært å fått funn i den tette skogen "min", men det var vanskelig å få til. men et funn er et funn og jeg fikk teste meldingen også etter etpar timers søk.  En fin avslutning på søket vårt, takk Paul :-)

I dag var Isi litt stiv i kroppen/beina da hun reiste seg opp... det var nok tyngre enn jeg trodde å "løpkrype" under så mye kvist/trær. Eller hun kan ha dunket seg borti kvister som stakk ut på alle kanter.  Etpar timer med back-on-track dekkenet, ser ut til å ha gjort underverker, så det har vi på resten av dagen/kvelden. Men vi tar det uansett med ro noen dager framover. Og det passer jo bra å ta det litt rolig på "hundefronten" nå, for jeg har en "himla" jobb med å få ryddet i ALLE rom samt kastet en MASSE "skrot" (tenk om jeg får brukt for det ting"). Det blir hardt å kaste mye av dette, men jeg får gjøre meg hard... (Gi meg styrke...).