mandag 14. november 2011

Stiv kuling fra sørøst...

Lørdag var vi ein heile gjeng oppe ved Bjerkreimsenderen for å trene spor og overvær.
Noen hadde også siste del av B ukas arbeid. Gratulerer Ritva og Gro Elin med fullført uke :-))

Vi fordelte oss 2 og 3-4 sammen og delte terrenget mellom oss. Jeg og Ghita fikk høyre side (sørover/oppover) fra der vi parkerer og oppover motbakkene mot senderen på toppen.

Først gikk vi opp bakkene, (og det tok tid i stiv kuling midt imot), for å legge ut spor for hverandre. Vi ville bruke den øverste delen av terrenget til spor og den nederste til overvær mens vi ventet på at spora skulle få litt liggetid.

Overværstrening: Ghita gikk ut for å gjemme seg på en haug. Der vi stod ved bilene, blåste det rett mot oss så vi planla utifra det.
Men vinden snudde litt i terrenget så jeg måtte gå en runde mot vest for at Isi skulle få ferten av Ghita.

Hadde ikke batteri på kameraet, så dette bildet er fra i fjor da vi hadde gått spor, 
også ved Bjerkreimsenderen:

Et gammelt bilde av terrenget og av senderen på toppen:

Et annet gammelt bilde, vi ser bilene langt der nede, ca midt i bildet:

Det var egentlig litt gøy, for Isi fikk ferten av Ghita, da hun var på vei opp en haug. Perfekt belønning for å klore seg oppover knausen, å få ferten av en kjekk figurant. Ghita lå på neste haug, så Isi måtte opp første haug og derfra videre mot nesten. Hun skulle få gå rett i belønning, men slik Ghita lå, så/hørte hun ikke Isi, som meldte ved beina til Ghita. Ghita lå innunder en stein på toppen og hun var inni jervenduken. Det blåste så mye at hun verken hørte at hun kom eller bjella hun har på seg... Men det gjorde jo ingenting at hun meldte, siden hun var helt inne ved henne.

Ghita fikk også et overværssøk og så spiste vi lunsj, inni bilen.... Det var så kaldt (ca 4 grader og stiv kuling...), det var nok endel kuldegrader ja. De andre var ute og søkte da vi skulle spise, og siden det var så kaldt så satte vi oss inn i bilen min.
Etterpå skulle vi gå spora. Vi lurte begge to på hvordan det ville være i den sterke vinden. Vi tok med oss hundene og kavet oss atter en gang opp bakkene i motvinden.
Ghita startet på sporet litt lengre nedi bakken enn meg, men jeg mente jeg visste hvor hun hadde hengt opp sløyfa, så jeg gikk oppover dit. Så ingen sløyfe og ringte Ghita. Hun hadde hengt den i en einerbusk, like ved der bilene til Frode, Ola og Bjørn Erik stod. jeg var akkuratt der vi pleier å stå oppi bakken der, men ingen biler da og jeg regnet med at sløyfa var blåst ned. Startet derfor å gå på skrå over myra etpar ganger, men det så ikke ut som om Isi fikk tak i noe spor... var det SÅÅÅÅ vanskelig altså...? Regnet med at det var pga vinden da...
På en av turene over myra løftet Isi nesen og været opp mot vinden... Hmmm... var det noe der borte? Jeg flyttet litt på meg og gikk mot der Isi viste interesse. Etter ca 50 m ser jeg bilene (var det her de stod i dag.. hadde ikke sett dem lengre nede pga en krapp sving..), og da ser jeg at Isi har snuten nedi og durer avgårde. Hun var løs så jeg lot henne gå, og jeg ble etterhvert sikker, her var det spor. Var det Ghita sitt? Måtte jo bare satse på det, så jeg ropte på Isi slik at jeg kunne få fulgt etter jeg også.
Det gikk ganske lang tid før vi fant 1 gjenstand (vi gikk over den første, hvis den ikke var blåst vekk da..?). Men det var godt å få bekrefta at det var Ghita sitt spor vi var på. Isi fortsatte ved godt mot og hun hadde ikke nevneverdige problem som jeg kunne se, til tross for den sterke vinden.
Opp og ned, over steinrøyser og bekker... Måtte slippe lina flere ganger for ikke å "tryne"... det er veldig ulendt terreng her oppe og i stor fart kan det fort gå galt. Slapp å kalle så mye på Isi i dag, for hun stoppet faktisk innimellom for å vente på meg, flinke jentå, da følte jeg virkelig at vi var et team, en deilig følelse.

Vi fant etterhver en gjenstand til og også slutten fant Isi - veldig bra. Sporet var 1 km og hadde ligget i nesten 4 timer da vi gikk ut. Hadde regnet med at det ville bli vanskeligere for Isi å følge pga den sterke vinden, men ser i ettertid at sporet kunne blitt eldre... men da hadde vi kanskje måttet gå i skumring/mørke... og det er heller ikke kjekt i dette terrenget.

Sporloggen her viser der vi leita etter sporet i starten, ellers ser det veldig bra ut: 
(Ghita er grønn og jeg er gul)


Ingen kommentarer: