Den snøen vi hadde før jul kom rundt 20 desember og forsvant 2 dager etterpå.
Gikk tur forbi det nye huset mitt oppå haugen her.
Det nye gjerdet ble fint. Glede meg te å flytte inn her 10 januar:
Snø på Forus før jul
Isi fanger snøballer:
Gal hund...?
Vi har vært i flere koselige juleselskaper og spist mye god mat. Isi har lekt med familiens andre hunder, boxeren Safi og goldenen Maja.
Julaften, ribbe med tilbehør:
Isi fikk noen presanger fra de andre hundene:
Kjekkest med andre sine leker:
2 juledag feirtes på Hestnes hos mine foreldre:
Isi hjelper nissen med å finne hundepresangene... :
Jeg har ikke vært på trening på en god stund. Men i jula fikk Isi to spor ivertfall. La de bare ut her hjemme, oppi luftehaugen "vår". Det ene ble tatt 1 juledag i et forrykende regnvær.... Det var blitt ca 4 timer gammelt og var ca 5-600 m. Jeg glemte å gå ned i bilen og hente sporlina... så jeg brukte bare flexilina som jeg pleier å bruke på tur her som hun må gå i bånd. Det var ikke særlig lurt...
Samtidig så så jeg at Isi, før vi startet var helt i turmodus, ikke i spormodus. Her hadde hun overhodet ingen indikasjoner på at vi skulle gå spor. Vi var der vi pleier å gå tur, ingen sporline og kun den vanlige turselen var på. Da jeg sa "søk spor" tittet hun på meg, liksom litt sånn: "Hæ...."???
Men i og med at sporet var såpass ferskt så fikk hun nok ferten av det her og da skjønte hun hva det var hun skulle gjøre - full fart og jeg flaksende bak, i flexilina... sikkert et rart syn...
Sporet krysset endel stier og gikk oppom noen rasteplasser med bord osv, men tror ikke noen hadde rastet her denne ufyselige dagen... Isi for ivertfall rett forbi uten å sjekke hverken bord eller benker (og hun pleier ivertfall sjekke om det kan være noen smuler under (eller oppå) bordet.
På vei tilbake gikk jeg opp på neste haug og la et spor som skulle få ligge til dagen etterpå.
2 juledag og før selskapelighetene startet fikk Isi gå sporet. Det hadde nå ligget i ca 21 timer i et forrykende regnvær...
Også i dag hadde jeg bare tatt flexilina på, tenkte at på et så gammelt spor, går det jo mye saktere og da går det nok fint... Vel, vel.. særlig lurt var det nok fremdeles ikke... Da jeg kom fram til sløyfa og sa "Søk spor" kikket hun bare på meg... "Hæ..." "Hva sa du, liksom...".. he..he.. det var egentlig litt artig å se. I går hadde hun hjelp av at sporet var så ferskt, her kjente hun nok ikke ummiddelbart noen sporlukt.
Da jeg tok hånda ned mot bakken og sa "Søk spor" en gang til tok hun ivertfall nesen ned og dro framover, men ikke der jeg hadde gått, tror jeg... glemmer jo fort. Plutselig oppdaget jeg den første gjenstanden som lå kun få meter etter starten. Jeg sendte Isi mot den og hun plukket den opp og etter det var hun på sporet.
Klart at på så gamle spor er det viktig å sette hunden i rett modus (spormodus) før man prøver å finne sporet. I og med at jeg hadde lagt sporet selv syntes jeg imidlertid at det var viktig å se hva Isi gjorde og hvordan hun taklet oppgavene (begge dagene), uten å være i spormodus. Litt utfordringer (eksprimenteringer) må man ha når man legger egne spor.
Sporet gikk bra, bortsett fra at flexilina skapte litt krøll... jeg koblet henne av lina og lot henne søke fritt, og nå satte hun opp tempoet. Det var litt artig. Hun forsvant og kom tilbake to ganger, med ulike gjenstander, så hun var på spor. Men her var så tett med trær at jeg ikke så hvor hun fant dem. Da vi nærmet oss slutten, ropte jeg på henne og tok på lina igjen. Her var åpent og vi nærmet oss veien... Og nå gikk hun rett på slutten :-)
Nå blir det masse å gjøre med flytting framover, så jeg kommer meg kanskje ikke på NRH trening før i slutten av januar eller starten av februar... ?? Får se om vi får gjort noen småting innimellom. Heldigvis er Isi rolig og fattet, hun er tross alt snart 9 år. Hun takler fint at hun ikke får den mengden tur eller trening hun er vant til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar