Observatør på runderingskurs med Thomas Stokke

Lørdag hadde jeg mulighet til å være observatør på et runderingskurs arrangeret av Marit Malmin. Det var Thomas Stokke som var instruktør.

De fleste av deltakerne kjente jeg fra retrieverklubben og fra NRH var vi 3 observatører: Ghita, Helen og jeg.
Det var ulikt nivå på deltakerne/hundene og det var veldig greit for da fikk vi se hvordan treningen kan legges opp etter den enkeltes nivå. Syntes også at Thomas var flink til å tilpasse treningen utifra individet og ikke bare "etter teorien". I praksis er det vel sjelden at man kan følge "boka"... de fleste gjør nok ulike/individuelle tilpasninger, men greit å se allikevel.

 Gry og labradoren Silja, full fart på flyingen:

Thomas:

Isabel og  bordermixen Balder i fint driv:
Balder hadde vel dagens flotteste meldinger - kjekt å se!

Det er nyttig å være observatør for man får faktisk med seg mer enn hvis man hadde deltatt med hund, eller ivertfall får man det liksom med seg på et annet plan... ;-)

Den metoden som Thomas presenterte var den såkalte "Canismetoden". Den bruker mye av hundens egeniniativ og man lærer tidlig inn søksmønsteret/flying.

Dette husker jeg faktisk vi gjorde med min forrige hund, Pia, i 1995... Da het det hverken "Canismetoden" eller som vi sier: "speedrundering"...
Det var en instruktør vi hadde, fra forsvarets hundeskole: Roger Karlsen, som brukte dette. Vi var på Hovden i åpent terreng og figurantene var ute på ca 50 m. Pia løp fram og tilbake akkuratt slik som det som nå kalles "Canismetoden", så dette er forsåvidt ikke noe nytt. Nå var det så åpent på Hovden at det gikk fint å være på 50 m. Jeg vet ikke hvordan vi hadde gjort det hvis det var skog/tettere vegetasjon. Hadde vi da brukt en annen type påvirkning tro...?  Eller hadde vi tatt figurantene nærmere slik som i Canismetoden, for så gradivis å ta dem lengre ut og mer og mer i skjul?
For å lese/se mer av Canismetoden - se Canis TV.

Nå tror nok jeg at hvis man har en god hund så er det nesten det samme hvilken metode man bruker, så sant man er så noenlunde oppegående som hundefører, vel og merke. Canismetoden er en av mange metoder som fungerer og jeg vet at flere og flere i NRH også bruker denne metoden eller deler av den.
Vet om flere som, etter å ha fått problemer med feilmeldinger, bruker deler av denne metoden. Og mange lærer også hundene å apportere og melde ved hjelp av baklengskjeding, noe som man også gjør i "Canisrunderingen".

Det jeg syntes var mest interessant på dette kurset, var faktisk apporteringstreningen/meldingstreningen.
Fikk mange nyttige tips i hvordan man, ganske tidlig med valpen/unghunden, kan begynne på apport/meldingstrening. Det tror jeg var nyttig, for jeg har nok vært litt fastlåst i at apporteringen MÅ sitte 100% før man i det hele tatt vurderer meldingstrening. Thomas gav oss tips i, på en enkel måte, å kunne trene en slags mini - meldetrening med valper og unghunder (ja andre også). Bla ved hjelp av "omvendt lokking".
Jeg har tidligere brukt endel meldetrening/apportering med avstandsbelønning (skål med godbiter), men dette var enda enklere. 

Det er viktig at apporten læres grundig inn, da har man størst sjanse for å få en vellykket melding, men man kan parallelt trene litt "minimelding" ved hjelp av et løsbitt/slangebit/el lign., noen godbiter/lek og en porsjon tålmodighet og timingegenskaper.

Feks så vi en hund som ikke hadde trent melding overhodet (men hadde trent apportering), men som tok munnen om "slangen"/løsbittet og fikk "Vis" og gå og leke med figuranten, som satt 5 m ute i skogen.
Det er jo gøy å kunne gjøre noen slike øvelser ift apportering/melding så tidlig som mulig. Da stiller nok hundene hakket sterkere når den "ordentlige" meldingstreningen begynner :-)

Thomas la også vekt på lekeutvikling hos hundene. Det er en stor fordel at vi kan spille på hundens lekelyst, gjerne i kombinasjon med godbiter. Men det er også viktig å ta individuelle hensyn og er en hund ekstremt glad i godbiter og nærmest går ut av sitt gode skinn for å oppnå disse, så er det helt ok å bare bruke dette. Vel og merke hvis hunden ikke vil leke.
Men det er nok en fordel å øke/trene opp hundens lekelyst for da kan man trene på å holde fast/dra imot med leker og det er "forstadiet" til holde fast på/dra imot apporten. Kan de holde fast og dra imot på lekene, så går det ofte veldig greit å overføre dette til mindre gøyale leker/apportgjenstander  :-)
Dette skriver Fanny mer om på sin side, se her og her.

Jeg var litt inspirtert og prøvde litt søndagskvelden med Isi. Hun har gjort dette tidligere, men da har kravet vært "se på meg" - "Værsågod". Så det tok litt tid før hun skjønte tegningen... og jeg holdt vel på alt for lenge før pause..., ble litt revet med. Ikke så farlig ift Isi, men med en valp/unghund må man passe på å heller ha korte og flere økter.

På videoen så kan dere tenke dere at hånda mi med godbiten er figuranten og jeg holder bittet i andre hånda. Hunden må da velge å ta bittet selv om den har lyst på figuranten/godbiten i hånda.
Dette er jo veldig nyttig forkunnskaper for senere skal jo nettopp hunden ta bittet og forlate figuranten som den vet har lommene fulle med godbiter/leker. Nyttig erfaring dette og en fordel om hundene får tidlig.
Først kan hånda være bak ryggen, så lukket men framme og så åpen, ev legge godbiter på gulvet. Bytt hånd og sted og varier med ulike gjenstander.
Det var vanskeligst for Isi... når godbiten lå på gulvet. Her har hun tidligere fått "klarsignal" når hun så på meg, det fikk hun ikke denne gangen. Man kunne formelig se hvordan det knaket inni hodet hennes.. "Hva er det hun vil jeg skal gjøre"...
Men slik kan man forberede meldetreningen med enkle midler, inne og ute. Fin innendørs-syssel nå i vintermørket.

Her er videoen: