søndag 19. august 2012

Høyfjellstrening på Dyranut

Så var det klart for distriktets årlige Dyranutsamling på Hardangervidda igjen!
Det er en utrolig kjekk samling på flere plan... Treningsmessig helt fantastisk. Terreng vi ikke finner så mye av hjemme gir muligheter for laaaaaange overvær, masse artige sporoppgaver, laaaange spor, rundering mm. Sosialt er det også veldig kjekt. Vi bor på rom sammen med andre og har felles måltider og et fantastisk vertskap på Dyranut fjellstova. Maten er jo et kappittel for seg. Et frokostbord med all den gode maten du kan tenke deg og en tre retters middag setter vi stor pris på når vi har vært ute på vidda og trent i 8 timer!!!
Kjekt at PO (med Trulte), fra Østfold og Bente (med Mini og Gira) fra Nord Rogaland ville være med oss. Bente er jo en "gammel" ringrev på Dyranut, mens PO ikke hadde vært her tidligere.

Jeg reiste opp onsdag kveld og torsdag ble det tur innover mot Kjeldebu. Det var ca 2 mil fram og tilbake og det var en flott tur i oppholdsvær  :-)



Her er Kjeldebu:



Torsdag ettermiddag/kveld var det innrykk av deltakerne og kl 21 var det middag. Etterpå koste vi oss på rom 4 med hundeprat og "litt attåt"  :-)

Det var jo meldt strålende vær fra fredag, så jeg var litt skuffet da det var litt tåke og regn i lufta fredag morgen... Men den lettet etter etpar timer og det ble en flott dag. Overskyet fram til lunsj og sola tittet fram de siste timene av treningsdagen.


Jeg var på overværslaget og Isi fikk noen gode overvær fredagen. Hun tar figurantene på lang avstand og jobber seg fint inn mot dem. Etpar plasser måtte hun over snøfenner og bratte bakker måtte forseres for å få tak i ferten. Artig å se hvordan vinden/trekken/ferten går når det er knauser/bakker ol. Det er ikke helt flatt overalt nei, selv om det ser slik ut.

Her er Isi i godt driv foran meg. Hun har ennå ikke fått ferten av figuranten:

Plutselig får hun ferten av Hermann og forsvinner... 
Hundene blir små i dette terrenget men hun skimtes ca midt i bildet tror jeg

Figuranten ligger på den minste hompen litt til venstre i bildet. Isi er på vei mot ham nå:

Her tror jeg hun er oppå haugen og melder:

Flink jente. Hermann er funnet!

Isi har jo vært med her oppe hvert år så lenge hun har levd (9 år) og hun digger dette terrenget. Men for første gang merker jeg at hun ikke er helt ung lengre... Hun er jo 9,5 år og jeg ser hun tar det litt roligere enn tidligere. Men når hun først får ferten av en figurant, da sparer hun seg ikke.
I år var det derimot ingen lemen å se, ivertfall ingen levende. Husker godt hvordan Isi jaktet lemen i fjor og hun spiste ganske mange...

Isi fikk et litt lengre søk og etter ca 1 time og med sending over snøfonna, fikk hun ferten av Gro Elin som lå oppunder fjellskrenten ved ei anna snøfonn, på baksiden av toppen på bildet her.
Isi jobba godt og måtte på oppsiden av Gro Elin for å få ferten. Kjekt å se at jeg har lært noe om hvordan vinden går og at jeg klarer å styre/sende Isi slik at hun gjør funn:



Lørdag våknet vi til strålende SOL og blå himmel. Det er bare helt fantastisk her oppe under slike forhold:


 

Lørdag var jeg også på overværslaget.Denne dagen var Kari (vertskapet vårt) og hunden Birk med for å se og prøve litt. Birk er en nydelig OG flink Kleiner Mùnsterlander (tror jeg det var...?)

Her ses bare Kari for Birk er på vei mot figuranten:

På vei tilbake etter funn:

Birk i søk:

Flott terreng. Anders står til høyre:


Isi fikk en figurant på andre siden av et vann. Og da hun fikk ferten var vi så langt bak at jeg ikke så alt. Men da vi kom til toppen og så ned på vannet, så vi Isi langs vannkanten. Litt fram og tilbake der hun tydelig peilet hvor figuranten var på andre siden. Så løp hun ut av fertsonen, rundt vannet og der på andre siden fikk hun igjen ferten og løp inntil Anders. Hun meldte fint og kom mot oss, opp en lang oppoverbakke. Så en kjekk påvisning med innlagt badepause. På påvisning er det ok å bade, men jeg vil helst ikke ha noe bading eller drikking mens hun er på vei til meg med bittet. Det tror jeg knapt hun har gjort, men jeg husker jeg trente på det da hun var unghund. Kanskje jeg avverget slike "sprell" med det jeg gjorde dengang?

Her er Isi på vei rundt vannet. 
Figuranten ligger på toppen ca midt i bildet, gåavstand ca 400 m fra der vi står: 

Isi på vei mot figuranten, Har brukt zoom på kameraet. Isi er ca midt i bildet, ved vannkanten:

Kjekt å være figurant i slikt vær og slikt terreng. Gøy å se hundene jobbe seg mot oss:

Nydelig kveldssol lørdag:

Søndag startet med at jeg skulle dømme Ghita og Ficus på B rundering. Her er et bilde fra runderingen, som de bestod!

Gratulerer Ghita og Ficus:

Og her fra sporet, som de ikke bestod. Det klarer dere neste gang Ghita:

Isi fikk også spor søndagen, etter at Ghita var ferdig med runderingsprøven. Først et 17,5 timer gammelt spor jeg la ut lørdag ettermiddag, før vi kjørte inn til middag. Hun brukte litt tids i starten, på å finne ferten, rett og slett. 
Det er jo litt verre forhold her, enn hjemme. Det er lite vegetasjon og den typen vegetasjon (mye mose) har vi heller ikke, så det er utfordernde for hundene å spore gamle spor her, kontra i terreng med mer vegetasjon. I tillegg hadde sola stått på både dagen/kvelden før og samme morgen.

Da hun fant den var det ingen tvil eller problem. Hun tøffet i vei i godt tempo. Sirklet litt der jeg hadde gått i et område med mye grus/jord, men hun fant sporet igjen litt lengre nede og fulgte det fint helt til slutten. Hun apporterte nesten alle gjenstandene, en plukket jeg opp. Sporet var ca 500 m. 

Vinden hadde snudd ift dagen før, så da vi nærmet oss slutten, fikk Isi ferten av den. Greit nok, ikke noe å gjøre med det. Jeg tvinger henne ikke til å følge sporet hvis hun har overvær av figurant/savnet/slutten :-))

Her er sporloggen. Sporlegger rød og Isi/jeg 17,5 time etterpå er gul: 


Etterpå fikk Isi et spor som Paul hadde gått ut. Det hadde ligget i ca 3 timer da jeg gikk det. Vi skal jo være inne kl 14.00 til lunsj, før vi kjører hjem, så dette sporet kunne ikke bli eldre. 

Det gikk fint en god stund, men da vi kom til et tjern, surret Isi rundt omkring. Det så ut som om det var mye tråkk der...? Det kom også et par gående like bak oss, men de krysset sporet bak oss. 

Jeg slapp lina og lot henne jobbe, men hun kom liksom ingen vei. Da tenkte jeg at jeg fikk prøve ene retningen og se hva det førte til, for så å gå tilbake hvis ikke det førte oss videre på rett spor.

Isi fant et spor ved enden av vannet og jeg fulgte på en liten stund, ca 100 m. Da så jeg at det gikk rett ned mot der Ghita hadde gått B sporet sitt. Så da snudde jeg. Isi fulgte så sporet andre veien og jeg fulgte på en god stund. Men da vi nærmet oss overværsgruppas terreng tenkte jeg at det måtte være feil spor. Ringte Paul for sikkerhetsskyld, vi hadde jo litt tidspress på oss pga lunsjen. Det stemte, vi var på villspor...Isi hadde slått over på et annet spor, ikke bra, selv om hun surret og hadde vært av Paul sitt en stund oppe ved vannet. Er det verre å holde seg på rett spor/rett fert når vegetasjonen er så snau...? Andre som har erfaringer?
Det er litt synd vi ikke får trent på dette i slikt terreng hjemme, men sporkrysninger, det kan vi trene på :-)

Jeg ville ta Isi med ned til vannet igjen, men Paul tipset meg om ei snøfonn han hadde gått i. 
Jeg så ei fonn ikke så langt vekk og gikk dit. Fant ingenting der, Isi viste overhodet ingen interesse....???
Kunne det være flere snøfenner her, som jeg ikke så...? Plutselig ser jeg ei til og der oppe finner Isi sporet og fortsetter til slutten. De andre hundene sleit også litt i spora sine, med overtråkkinger av turister og fjellfolk... Det er jo bakdelen med fint vær (og søndagsutfart...).

Isi på spor. Høy nese i ferskt spor:

Her roter hun rundt...Nå er nesen definitivt i bakken, hun må jo det, skal hun finne sporet igjen:

Etter lunsj var det tid for hjemkjøring. Vi bruker ca 6 timer, inkludert litt pauser og ferjer og sånnt. Gleder meg allerede til neste år (8 - 11 august 2013). Fjellstova er bestilt og værgudene kan nå smøres et helt år for å gi oss lignende forhold!

Ingen kommentarer: