Sporkveld

Onsdag var det sportrening på Sviland. Vi var 6 stk og delte oss i to "lag". Det ble lagt ut spor og så satt vi litt på sekken og "drøste". Jeg ble med når Cecilie og Beate gikk sporene sine. Det var gøy å se hvor flinke begge ekvipasjene var. Hundene hadde definitivt løst sporkoden.

Isi tok vi til slutt. Jeg fikk med begge de to andre på mitt "lag". Det var godt Beate (sporlegger) ble med, for jeg forstod ikke helt hvor sporet startet... Det begynte nemlig nedover grusveien mot sandtaket. Isi tok ikke noe skikkelig spor her, men da det gikk ut i terrenget, da var hun med!

Det var til tider tett, tett vegetasjon og bløtt underlag. Slik er terrenget på Sviland... Tror også vi fikk "demonstrert" hvordan jeg jobber (og tenker) når Isi jobber med å finne sporet igjen. Vi kom nemlig fram til ei lita glenne, Isi sirkla her,litt ene veien og så andre veien. Hmmm... finner hun ikke sporet her da tro, snart...??? Det tok sin tid. Hun gikk litt en retning og jeg fikk demonstrert hvordan jeg da kaller inn for å sjekke, for så å se om hun går dit igjen. Men da jeg kalte på henne, gikk hun ikke tilbake igjen. Hmmm... Jeg begynte jo å lure, men stolte på Isi (heldigvis), og heldigvis sa ikke sporlegger noe (vet ikke om hun helt husket hvor hun gikk heller...he..he.. ;-)

Da slo det meg, kanskje vi hadde gått litt for langt, at det var en vinkel bak oss et sted. Det var jo tett her og Isi fulgte den åpneste "veien" til hun startet sirklingen i glenna. Så jeg sa at vi måtte gå litt bakover og ikke før hadde de to bak flyttet seg til siden (de stod omtrent der sporet gikk ut) og jeg hadde tatt et skritt eller to bakover, så slo Isi på sporet. Jeg ville dobbeltsjekke og kalte inn, hun kom, fikk en godbit og deretter dro hun raskt ut dit igjen - YES! Da var jeg sikker, her var sporet. Det var bare et par meter bak oss, men pga at det var tett, tett med trær her...  trakk ikke Isi naturlig sirklene dit, da hun lette etter sporet.

Deretter gikk det på skinner. Hun apporterte alle 3 gjenstandene og fant slutten etter å ha dratt oss gjennom vått gress, huller i bakken, steiner, elveleier, over og under nedfallstrær og snirklet oss mellom tettvokste trær. Slutten på sporet gikk langs grusveien og slutten lå der, helt synlig. Godt det bare var syklister som hadde vært langs veien. Litt "skummelt" mtp at hunder eller andre kunne funnet og fjernet den, men samtidig gav det en litt annerledes slutt på sporet (sporing langs grusveien (50 - 60 m) og slutten i veikanten), og det er veldig greit å få trent på :-))     Sporet var ca 900 m. Det lå i bare to timer.

Testa forresten også ut den nye gpsèn: Garmin 62s. Er ikke akkuratt fornøyd... Skulle ønsket at den "gamle" 60cx var å få tak i... En "himla" vanskelig meny, og en irriterende "lang vei" for å slå på sporlogg, bl.a.
Bare det å ikke ha sporloggen på, men allikevel kunne se den sporloggen som allerede var på kartet (når jeg fulgte etter Cecilie i sporet jeg gikk ut), virket umulig... Arrrgg... Liker ikke!

Men fikk da til å få loggen inn på mapsource hjemme :-))
Jeg lagret ikke sporet på gpsèn, og da gikk det greit å føre rett inn. Hvis jeg hadde lagret, måtte jeg gått en "stor omvei" for å få lagt inn loggen på pcèn.